Skribenter
95 176
redigeringer
(vidareutvikla) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(30 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb|KvernhusetLorkverna2006.jpg|Kvernhuset i 2006|Arnfinn Kjelland}} | ||
'''[[Lorkverna]]''' er eit kulturminne og kulturvernanlegg restaurert og rekonstruert av [[Lesja historielag]] i åra 2000-2010. Kulturminnet og anlegget ligg i [[Lordalen]], ved elva Lora om lag 5 km oppover langs sørsida av elva frå bommen på Lordalsvegen. | '''[[Lorkverna]]''' er eit kulturminne og kulturvernanlegg restaurert og rekonstruert av [[Lesja historielag]] i åra 2000-2010. Kulturminnet og anlegget ligg i [[Lordalen]], ved elva Lora om lag 5 km oppover langs sørsida av elva frå bommen på Lordalsvegen. | ||
<noinclude>===Driftstida===</noinclude> | |||
===Driftstida=== | Den nåverande Lorkverna er bygd på same staden som det låg ei større [[kvern]] eller bygdemølle. Ho er dokumentert attende til midten av 1700-talet, da [[Tynnøl (Lesja)|Systugu Tynnøl]] hadde lott i ei kvern i Lora. Sjølv om det altså er nærare 10 km unna, syner det kor viktig det var å ha tilgang til kvern med sikkert vatn året rundt. Dei mange bekkekvernene kunne nok berre brukast om våren og hausten, sjeldan om vinteren. Ved Lora var det sikker vassføring året rundt.</onlyinclude> | ||
Den nåverande Lorkverna er bygd på same staden som det låg ei større [[kvern]] eller bygdemølle. Ho er dokumentert attende til midten av | |||
Den første møllaren ein veit om var Håken Håkenss. frå Systugu Tordhol (1824-1922). | Den første møllaren ein veit om var Håken Håkenss. frå Systugu Tordhol (1824-1922). | ||
Linje 12: | Linje 10: | ||
I tillegg stod det stall med plass til fire hestar på Lorkverna. Her kunne køyrarane overnatte på hemsen. Det har òg stått ei vadmelsstampe og ei tørkestugu på staden. | I tillegg stod det stall med plass til fire hestar på Lorkverna. Her kunne køyrarane overnatte på hemsen. Det har òg stått ei vadmelsstampe og ei tørkestugu på staden. | ||
Kverna og stampa vart drive med vatn frå eit kanalsystem med inntak ca. 200 lenger opp i hovudelva, regulert ved ein nåledam (sjå skissa). Kverna vart ombygd til møllebruk kring 1920, ved at det vart innsett to sett støypte kvernsteinar og turbinhjul i staden for den gamle kvernkallen. Mølla var i ordinær drift til 1942, da ho vart stengt av okkupasjonsmakta. | Kverna og stampa vart drive med vatn frå eit kanalsystem med inntak ca. 200 lenger opp i hovudelva, regulert ved ein [[nåledam]] (sjå skissa). Kverna vart ombygd til møllebruk kring 1920, ved at det vart innsett to sett støypte kvernsteinar og turbinhjul i staden for den gamle kvernkallen. Mølla var i ordinær drift til 1942, da ho vart stengt av okkupasjonsmakta. | ||
Men det er nemnt ei kvern i Lora alt i eit såkalla [[diplom]] frå 1326, og mykje tyder på at det har vore kontinuerleg utnytting av vasskrafta på staden i mange hundre år. | Men det er nemnt ei kvern i Lora alt i eit såkalla [[diplom]] frå 1326, og mykje tyder på at det har vore kontinuerleg utnytting av vasskrafta på staden i mange hundre år. | ||
===Restaureringsarbeidet=== | ===Restaureringsarbeidet=== | ||
Da restaureringsarbeidet starta i 2000 stod huset til møllaren utan tak, og det var berre tufter etter kverna, stallen, tørstugu og stampa. Det første som vart gjort var å bygge veg, for den gamle vegen som gjekk langs hovudelva var mykje øydelagt av vårflaumane. Det første huset som kom opp var ein utedo, så i 2001 vart stallen rekonstruert med gamalt tømmer som vart gjeve av bygdefolk. Parallelt vart det - med løyve frå Vassdragsvesenet - bygd opp | Da restaureringsarbeidet starta i 2000 stod huset til møllaren utan tak, og det var berre tufter etter kverna, stallen, tørstugu og stampa. Det første som vart gjort var å bygge veg, for den gamle vegen som gjekk langs hovudelva var mykje øydelagt av vårflaumane. Det første huset som kom opp var ein utedo, så i 2001 vart stallen rekonstruert med gamalt tømmer som vart gjeve av bygdefolk. Parallelt vart det - med løyve frå Vassdragsvesenet - bygd opp flaumvern mot elva, og i 2003 vart så kvernstugu rekonstruert. Her var ein del av tømmeret såpass at det kunne brukast opp att. | ||
I 2004 vart så sjølve kverna rekonstruert, med loft, gangbru og turbinhus med turbin og reimskive. All material i huset er nytt. Siste byggetrinnet før opninga var i 2005, da vart vegen utbetra, kverndammen reinska opp med ei lita gravemaskin og vasstilførselen til mølla gjort ferdig. | I 2004 vart så sjølve kverna rekonstruert, med loft, gangbru og turbinhus med turbin og reimskive. All material i huset er nytt. Siste byggetrinnet før opninga var i 2005, da vart vegen utbetra, kverndammen reinska opp med ei lita gravemaskin og vasstilførselen til mølla gjort ferdig. | ||
Linje 24: | Linje 22: | ||
===Jernblestring=== | ===Jernblestring=== | ||
På anlegget har | På anlegget bygde historielaget sommaren 2008 eit [[jernblester]]. Over 300 dugnadstimnar gjekk med. Heidølen Jostein Espelund, som har lært om blestring på eit kurs i Sverige, vart innleigd for å konstruere anlegget. Han la vekt på at den som skulle blestre måtte kunne smi, kunne sjå med smedauge og skjøne temperaturen og kva som skjer med jernet i varmen.<ref>Einbu 2008 s. 22</ref> | ||
Denne sommaren vart prosessen gjennomført frå brenning av trekol, framleiting av [[myrmalm]], [[Leksikon:Røsting|røsting]], malmen sanka i hop, blesteret mura opp, [[tømmerbolken]] montert, blesteret varma opp med trekolet, malmen dryssa over kolet og etterfylt, slaggluka opna, [[jernluppen]] teke ut, reinsa og sveisa i hop til [[emnesjern]]. Trekolprosessen er dokumentert med foto og tekst i årsskriftet 2009, og prosessen med framleiting av malm til ferdig jern er dokumentert tilsvarande i årsskriftet 2008 s. 14-21. Det vart blestra to gonger i 2008, ei prøveblestring og ei blestring for publikum under arrangementet [[Markens Grøde]]. Sidan 2008 har det vore brent trekol og blestra kvart år. | |||
Sommaren 2009 var det sett opp eit overbygg over blesteret, og ein dobbelverkande blåsebelg sett opp. | |||
===Drift i dag=== | ===Drift i dag=== | ||
Anlegget i dag | Anlegget vart overdrege til [[Lesja bygdatun|Lesja bygdemuseum]] i 2009, men historielaget kan framleis nytte området og husa til sine aktivitetar i samråd med styret for bygdemuseet. På Lorkverna finn vi i dag desse elementa: | ||
* Kvern | * Kvern | ||
* Stampe | * Stampe | ||
Linje 34: | Linje 36: | ||
* Jernblestre | * Jernblestre | ||
* Kolmile | * Kolmile | ||
* | * Vasskanalar med mølledam (nåledam) | ||
Husa på Lorkverna står opne for fritt bruk. | Husa på Lorkverna står opne for fritt bruk. | ||
I januar 2013 vart ny bru over Lora ferdig. Ho gjer tilkomsten nordfrå lettare. | |||
[https://youtu.be/_2qsTRqm3oE Film om anlegget (3 min 9 sek)]. | |||
===Bilde frå anlegget=== | |||
<gallery> | |||
Bilde:Lorkverna_skisse.jpg|Skisse over Lorkverna, utført av Tor Einbu | |||
Bilde:KverndammenLorkverna2006.jpg|Mølledammen i 2006 | |||
Bilde:Lora nedaforLorkverna.jpg|Lora nedafor anlegget | |||
</gallery> | |||
===Kjelder=== | ===Kjelder=== | ||
* Brosjyre 2012 på [http://lesjahistorielag.no/wp-content/uploads/2012/02/Lorkverne-vers-3.pdf heimesida til historielaget] | * Brosjyre 2012 på [http://lesjahistorielag.no/wp-content/uploads/2012/02/Lorkverne-vers-3.pdf heimesida til historielaget] | ||
* Om kverna i 1326 i [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1291&s=n&str= i Diplomataricum Norwegicum bd II s. 135] | * [[Bruker:Tor Einbu|Tor Einbu]] 2008: «Myrmalm og blestring i Lesja». I ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'' s. 5-22. | ||
* Hole, Odd Reidar og [[Bruker:Tor Einbu|Tor Einbu]] 2005: | * [[Bruker:Tor Einbu|Tor Einbu]] 2009: «Lorkverna sommaren 2008». I ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'' s. 72-78. | ||
* Hole, Odd Reidar 2005: | * Om kverna, «Loro kuæn», i 1326 i [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1291&s=n&str= i Diplomataricum Norwegicum bd II s. 135]. Samandrag (regest) av [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3814&s=n&str= brevet på moderne norsk] | ||
* Hole, Odd Reidar og [[Bruker:Tor Einbu|Tor Einbu]] 2005: «Lorkvenne, ein historikk». I ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'' s. 107-110. | |||
* Hole, Odd Reidar 2005: «Dugnadsarbeidet ved Lorkvenne 2000-2005». I ''[[Årsskrift for Lesja historielag]]'' s. 111-116. | |||
*[[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] 1992: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd 2. Gards- og slektshistorie for nørdre del av Lesja hovudsokn'' Systugu Tordhol s. 372, Systugu Tynnøl s. 589. | *[[Bruker:Arnfinn_Kjelland|Kjelland, Arnfinn]] 1992: ''[[Bygdebok for Lesja]] bd 2. Gards- og slektshistorie for nørdre del av Lesja hovudsokn'' Systugu Tordhol s. 372, Systugu Tynnøl s. 589. | ||
* Årsmeldingane til Lesja historielag i årsskriftet for heile perioden. | |||
* [http://redir.opoint.com/?key=yvLyKAcXWO8z2UzEtznJ Oppslag i GD om ny bru] over Lora til anlegget | |||
==Referansar== | |||
{{reflist}} | |||
[[Kategori: Lesja kommune]] | |||
[[Kategori: Nordmo (Lesja)]] | |||
[[Kategori: Kulturvernanlegg]] | |||
{{artikkelkoord|62.11918097|N|8.64686244|Ø}} | |||
{{F1}} | |||
{{nn}} |