Ludvig Madshus: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Skal redigeres)
(tilleggsopplysning, noe redigering)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Østre Toten herredsstyre 1935-37.jpg|Østre Toten herredsstyre 1935-37. Madshus, med mørkt hår, er nr. 3 fra høgre i bakerste rekke.|Østre Toten kommune}}  
{{thumb høyre|Østre Toten herredsstyre 1935-37.jpg|Østre Toten herredsstyre 1935-37. Madshus, med mørkt hår, er nr. 3 fra høgre i bakerste rekke.|Østre Toten kommune}}  
'''[[Ludvig Madshus]]''' (født 15. september 1887 i [[Vardal]], død 31. mai 1955 i [[Østre Toten]]) var landhandler og lokalpolitiker for [[Radikale Folkeparti|Det radikale folkeparti]] i Østre Toten.
'''[[Ludvig Madshus]]''' (født 15. september 1887 i [[Vardal]], død 31. mai 1955 i [[Østre Toten]]) var landhandler. I 1910 var han bestyrer for et samvirkelag i [[Søndre Land]], men året etter kjøpte han forretningsgården Kilde på [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]] i [[Østre Toten]] av [[Petra Sveen]]. Madshus utvida gården og dreiv både landhandel og pølsemakeri der. Pølsemakeriet ble fra 1936 leid bort til Martin Østby fra Land.


Madshus vokste opp på [[Madshus (gard)|garden Madshus]] i Vardal i nåværende [[Gjøvik kommune]], som sønn av Johan og Laura Madshus. Broren [[Martin Madshus]] grunnla [[Madshus skifabrikk]]. Ludvig Madshus var var gift med Helga f. Hagen, og de fikk sønnene Johan-Ludvig og Olav.
== Bakgrunn og familie ==


Kjøpmann Madshus var også en sentral politiker for [[Arbeiderdemokratene]] i Østre Toten. Han kom inn i herredsstyret ved valga i 1916, 1925, 1928 og 1934, og satt i formannskapet i to perioder (fra 1926 til 1931). I 1922 ble han varamann. I Madshus første periode som folkevalgt hadde Arbeiderdemokratene hele åtte representanter, og deres mann, lærer [[Ole Weflen]], var ordfører. I løpet av mellomkrigstida tok imidlertid Arbeiderpartiet mange av velgerne deres, slik at ved 1934-valget ble Madshus og [[Henrik Heiberg]] de eneste «demokratene» i herredsstyret.  
Han vokste opp på garden [[Madshus (gard)|Madshus]] i Vardal i nåværende [[Gjøvik kommune]], som sønn av Johan og Laura Madshus. Broren [[Martin Madshus]] grunnla [[Madshus skifabrikk]].
 
Ludvig Madshus var var gift med Helga f. Hagen, og de fikk sønnene Johan-Ludvig og Olav.
 
== Landhandler ==
 
I 1910 var han bestyrer for et samvirkelag i [[Søndre Land]], men året etter kjøpte han forretningsgården Kilde på [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]] i Østre Toten av [[Petra Sveen]]. Madshus utvida gården og dreiv både landhandel og pølsemakeri der. Pølsemakeriet ble fra 1936 leid bort til Martin Østby fra Land.
 
== Politiker ==
 
Kjøpmann Madshus var en sentral politiker for Det radikale folkeparti (Arbeiderdemokratene) i Østre Toten. Han kom inn i herredsstyret ved valga i 1916, 1925, 1928 og 1934, og satt i formannskapet i to perioder (fra 1926 til 1931). I 1922 ble han varamann. I Madshus første periode som folkevalgt hadde Arbeiderdemokratene hele åtte representanter, og deres mann, lærer [[Ole Weflen]], var ordfører. I løpet av mellomkrigstida tok imidlertid Arbeiderpartiet mange av velgerne deres, slik at ved 1934-valget ble Madshus og [[Henrik Heiberg]] de eneste «demokratene» i herredsstyret.
 
Rett før [[andre verdenskrig]] gikk partiet inn i Venstre, og ved kommunevalget i 1947 ble Madshus valgt inn for siste gang, som representant for [[Østre Toten Venstre|Østre Toten Radikale Folkeparti og Venstre]]. 


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*''[[Aftenposten]]'', 2. juni 1955: Dødsannonse
*''[[Aftenposten]]'', 2. juni 1955: dødsannonse.
*{{folketelling|pf01037090000606|Ludvig Johans. Madshus|1900|Vardal herred}}
*{{folketelling|pf01037090000606|Ludvig Johans. Madshus|1900|Vardal herred}}
*{{folketelling|pf01036449003531|L.J. Madshus|1910|Søndre Land herred}}
*{{folketelling|pf01036449003531|L.J. Madshus|1910|Søndre Land herred}}
*[[Gjørvad, Olav]] (red.): ''Totens bygdebok II (andre utgave)'', Oslo 1953, s. 48.  
*{{Totens bygdebok II}}, s. 48.  
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37.]
*[[Tollersrud, Kristian]]: «Landhandlere og kjøpmenn», i ''[[Totens bygdebok]] III'', Gjøvik 1968, s. 620.  
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_2.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1945-75.]
*{{Totens bygdebok III}}, s. 620.  


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 24: Linje 36:
[[Kategori:Landhandlere]]
[[Kategori:Landhandlere]]
[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]
[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
Linje 30: Linje 43:
[[Kategori:Fødsler i 1887]]
[[Kategori:Fødsler i 1887]]
[[Kategori:Dødsfall i 1955]]
[[Kategori:Dødsfall i 1955]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 12:57

Østre Toten herredsstyre 1935-37. Madshus, med mørkt hår, er nr. 3 fra høgre i bakerste rekke.
Foto: Østre Toten kommune

Ludvig Madshus (født 15. september 1887 i Vardal, død 31. mai 1955 i Østre Toten) var landhandler og lokalpolitiker for Det radikale folkeparti i Østre Toten.

Bakgrunn og familie

Han vokste opp på garden Madshus i Vardal i nåværende Gjøvik kommune, som sønn av Johan og Laura Madshus. Broren Martin Madshus grunnla Madshus skifabrikk.

Ludvig Madshus var var gift med Helga f. Hagen, og de fikk sønnene Johan-Ludvig og Olav.

Landhandler

I 1910 var han bestyrer for et samvirkelag i Søndre Land, men året etter kjøpte han forretningsgården Kilde på Lillo i Østre Toten av Petra Sveen. Madshus utvida gården og dreiv både landhandel og pølsemakeri der. Pølsemakeriet ble fra 1936 leid bort til Martin Østby fra Land.

Politiker

Kjøpmann Madshus var en sentral politiker for Det radikale folkeparti (Arbeiderdemokratene) i Østre Toten. Han kom inn i herredsstyret ved valga i 1916, 1925, 1928 og 1934, og satt i formannskapet i to perioder (fra 1926 til 1931). I 1922 ble han varamann. I Madshus første periode som folkevalgt hadde Arbeiderdemokratene hele åtte representanter, og deres mann, lærer Ole Weflen, var ordfører. I løpet av mellomkrigstida tok imidlertid Arbeiderpartiet mange av velgerne deres, slik at ved 1934-valget ble Madshus og Henrik Heiberg de eneste «demokratene» i herredsstyret.

Rett før andre verdenskrig gikk partiet inn i Venstre, og ved kommunevalget i 1947 ble Madshus valgt inn for siste gang, som representant for Østre Toten Radikale Folkeparti og Venstre.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker