Ludvig Mathias Lindeman: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Lindeman og Bull - no-nb digifoto 20160211 00027 NB NS NM 00082.jpg|Lindeman og [[Ole Bull]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}}

'''[[Ludvig Mathias Lindeman]]''' (født [[28. november]] [[1812]] i [[Trondheim]], død [[23. mai]] [[1887]] i [[Kristiania]]) var en norsk komponist, organist og folkemusikksamler. Han var den første i Norge etter [[Olea Crøger]] som begynte å samle folkemusikk systematisk, og samarbeidet med Crøger og [[Magnus Brostrup Landstad|Landstad]] om utgivelsen av ''[[Norske Folkeviser]]''.

Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv av en søskenflokk på ti og var sønn og elev av [[Ole Andreas Lindeman]] og fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Han fikk undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres. For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden.  

I ulike sangsamlinger skrev Lindeman melodier til flere tusen tekster. Noen melodier kunne benyttes til flere sanger, men det ble det et betydelig antall komposisjoner. Sæærlig viktig bidrag fra Lindeman var hans mange salmemelodier. I [[1871]] utkom hans ''Melodier til Landstads Salmebog'', som ble autorisert til bruk i [[Den norske kirke]]. Den var et omfattende verk som høstet stor anerkjennelse, og var i bruk helt til ''Koralbok for Den norske kirke'' kom i [[1920-årene]]. Før dette hadde han vært involvert i den såkalte salmesangstriden, hvor det ble diskutert om en skulle gå tilbake til [[renessansen]]s gamle rytmiske koraler. Dette var standpunkjtet som først ble fremmet av kordirigenten og sangpedagogen [[Johan Didrik Behrens]] og striden sto hovedsakelig mellom ham og Lindeman. Lindeman var imot dette og mente det var lite hensiktsmessig å endre de innsungne formene som var i bruk. Han delte sin fars oppfatning om at en koralbok skulle fremskynde en enhetlig praksis uten å innføre noe nytt. Dette var imidleetid en strid som pågikk i nærmere 30 år.

Han er representert i ''Norsk Salmebok'' med 39 komposisjoner. Blant disse er noen av de mest kjent salmer i norsk tradisjon, som for eksempel «Kirken den er et gammelt hus», «Krist stod opp av døde», «Påskemorgen slukker sorgen», «Apostlene satt i Jerusalem», «Et barn er født i Betlehem» og «No livnar det i lundar». Særlig «Kirken den er et gammelt hus» brukes også utenfor Norges grenser. Han er representert med flere av komposisjonene i den [[Den katolske kirke|katolske]] salmeboken, ''Lov Herren''.

Lindemans mange utgivelser av barne- og skolesanger har vært viktige for utviklingen av en nasjonal sangtradisjon, og som hans bidrag til kirkesangen har preget denne til lenge etetr hans død.

I tråd med den tids økende interesse for eldre norsk kultur og tradisjoner, ble det også en stigende interesse for folkekultur og herunder folkemusikk. Lindeman ble fra [[1843]] involvert i prestedatteren [[Olea Crøger]]s planlagte utgivelse av norske folkeviser.  

I [[1848]] søkte han og fikk fra universitetet økonomisk støtte til et reisestipend for å reise rundt i norske fjellbygder for å opptegne folkemelodier. Han gjennomført samme år den første reisen, som var til [[Valdres]]. Han samlet her 86 gamle salmemelodier og 83 verdslige melodier. Disse opptegnelsene forefinnes i ''[[Norges dokumentarv]]''. I sin beretning etter reisen skriver han at hoovedmotivet for ham var å samle inn og synliggjøre «foragtede og miskjendte Psalmetoner» som var blitt fordrevet da man gjennom «misforstaaet Reformationslyst» hadde søkt å påtvinge menighetene nye melodier i stedet for å la folk få synge de toner som var «indsugede ved Modermelken». Han mente imidlertid at den folkelige sangstilen, som han kalte hadde en «uren Intonation, med Gane- og Næse-lyd») var uheldig og uriktig og medførte en nedvurdering og ringeakt som da også rammet det musikalske materiale.

=== Andre reise 1851 ===

Senere gjorde han ytterligere to innsamlingsreiser, den første var allerede etter tre år i [[1851]]. Denne var på fire-fem uker og gikk til [[Telemark]], [[Haukelifjell]], [[Hardanger]], [[Voss]], [[Bergen]] og [[Hallingdal]].

I 1864 gjennomført han en tredje reise, denne gangen til til [[Gudbrandsdalen]].  

I [[1871]] samlet han også stoff på kortere reiser i [[Trøndelag]]. Totalt samlet han omkring 3000 melodier og tekster, noe som er et betydelig materiale, også i europeisk sammenheng.

Noen melodier ble utgitt i hefter, ''Ældre og nyere Fjeldmelodier''. Det første av disse kom i 1853, og det siste, som sønnen Peter Brynie Lindeman stod for, kom i [[1907]]. Melodiene er arrangert i enkle klaversatser, mens noen også finnes i korsatser. Noen av disse melodiene ble benyttet av andre komponister, som [[Edvard Grieg]] og [[Johan Svendsen (1844–1910)|Johan Svendsen]]. Lindemans innsamlinger er fortsatt en svært viktig kilde for komponister og folkemusikere som ønsker å levendegjøre og videreutvikle folkemusikktradisjonen.

== Musikkskole ==

Sammen med sin sønn [[Peter Lindeman]] stiftet han i 1883 «Organistskolen» i orgelbygger August Nielsens lokaler i [[Bogstadveien]] 28 i Kristiania. Ved denne skolen kunne de videreføre de pedagogiske ideene som allerede ble forfektet av faren Ole Andreas Lindeman.

Det første året hadde skolen 16 elever, men allerede i 1885 flyttet skolen til [[Brødrene Hals' Pianofabrikk]] i [[Stortingsgata]] 26 (hvor dagens [[Hotel Continental]] ligger). Undervisningen ble da utvidet til flere instrumenter og ble omdøpt til «Musik- og Organistskolen». Skolen søkte om statsstøtte og tok opp 60 elever. Allerede i 1887 var også disse lokalene for små, og den flyttet videre til [[Universitetsgata]] 6.  

I 1870 ble han utnevnt til [[St. Olavs Orden|ridder av St. Olavs Orden]].  

I [[1906]] ble det reist en byste av Lindeman ved Vår Frelsers kirke.

*[http://lindemanslegat.no/ Lindemaans legat]