Ludvig Mathias Lindeman: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Lindeman og Bull - no-nb digifoto 20160211 00027 NB NS NM 00082.jpg|Lindeman og [[Ole Bull]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}}

'''[[Ludvig Mathias Lindeman]]''' (født [[28. november]] [[1812]] i [[Trondheim]], død [[23. mai]] [[1887]] i [[Kristiania]]) var en norsk komponist, organist og folkemusikksamler. Han var den første i Norge etter [[Olea Crøger]] som begynte å samle folkemusikk systematisk, og samarbeidet med Crøger og [[Magnus Brostrup Landstad|Landstad]] om utgivelsen av ''[[Norske Folkeviser]]''.

Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv av en søskenflokk på ti og var sønn og elev av [[Ole Andreas Lindeman]] og fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Han fikk undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres. For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden.  

27. september 1848 giftet han seg med Aminda Magnhilde Brynie (1828–1904).

I ulike sangsamlinger skrev Lindeman melodier til flere tusen tekster. Noen melodier kunne benyttes til flere sanger, men det ble det et betydelig antall komposisjoner. Sæærlig viktig bidrag fra Lindeman var hans mange salmemelodier. I [[1871]] utkom hans ''Melodier til Landstads Salmebog'', som ble autorisert til bruk i [[Den norske kirke]]. Den var et omfattende verk som høstet stor anerkjennelse, og var i bruk helt til ''Koralbok for Den norske kirke'' kom i [[1920-årene]]. Før dette hadde han vært involvert i den såkalte salmesangstriden, hvor det ble diskutert om en skulle gå tilbake til [[renessansen]]s gamle rytmiske koraler. Dette var standpunkjtet som først ble fremmet av kordirigenten og sangpedagogen [[Johan Didrik Behrens]] og striden sto hovedsakelig mellom ham og Lindeman. Lindeman var imot dette og mente det var lite hensiktsmessig å endre de innsungne formene som var i bruk. Han delte sin fars oppfatning om at en koralbok skulle fremskynde en enhetlig praksis uten å innføre noe nytt. Dette var imidleetid en strid som pågikk i nærmere 30 år.

I tråd med den tids økende interesse for eldre norsk kultur og tradisjoner, ble det også en stigende interesse for folkekultur og herunder folkemusikk. Lindeman ble fra [[1843]] involvert i prestedatteren [[Olea Crøger]]s planlagte utgivelse av norske folkeviser.  

Noen melodier ble utgitt i hefter, ''Ældre og nyere Fjeldmelodier''. Det første av disse kom i 1853, og det siste, som sønnen Peter Brynie Lindeman stod for, kom i [[1907]]. Melodiene er arrangert i enkle klaversatser, mens noen også finnes i korsatser. Noen av disse melodiene ble benyttet av andre komponister, som [[Edvard Grieg]] og [[Johan Svendsen (1844–1910)|Johan Svendsen]]. Lindemans innsamlinger er fortsatt en svært viktig kilde for komponister og folkemusikere som ønsker å levendegjøre og videreutvikle folkemusikktradisjonen.

== Musikkskole ==

Sammen med sin sønn [[Peter Lindeman]] stiftet han i 1883 «Organistskolen» i orgelbygger August Nielsens lokaler i [[Bogstadveien]] 28 i Kristiania. Ved denne skolen kunne de videreføre de pedagogiske ideene som allerede ble forfektet av faren Ole Andreas Lindeman.

Det første året hadde skolen 16 elever, men allerede i 1885 flyttet skolen til [[Brødrene Hals' Pianofabrikk]] i [[Stortingsgata]] 26 (hvor dagens [[Hotel Continental]] ligger). Undervisningen ble da utvidet til flere instrumenter og ble omdøpt til «Musik- og Organistskolen». Skolen søkte om statsstøtte og tok opp 60 elever. Allerede i 1887 var også disse lokalene for små, og den flyttet videre til [[Universitetsgata]] 6.  

[[3. mai]] [[1870]] ble han utnevnt til [[St. Olavs Orden|ridder av St. Olavs Orden]].  

Da han døde 23. mai 1887, 75 år gammel, ble han begravet fra Vor Frelsers kirke 27. mai. Kirken var fylt av dignitærer, herunder stortingspresident [[Wollert Konow (SB)]], statsminister [[Johan Sverdrup]], kirkeminister [[Elias Blix]], stortings- og kommunepolitikere, universitetslærere, kunstnere, flere biskoper og prester fra byen og landdistriktene. Byens sangforeninger var til stede med sine faner og bidro til en mektig salmesang.

I [[1906]] ble det reist en byste av Lindeman ved Vår Frelsers kirke.

*[http://lindemanslegat.no/ Lindemaans legat]

*{{Lindeman 1863}}

{{F-merkingsforslag}}