Ludvig Mathias Lindeman: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Lindeman og Bull - no-nb digifoto 20160211 00027 NB NS NM 00082.jpg|Lindeman og [[Ole Bull]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}}

'''[[Ludvig Mathias Lindeman]]''' (født [[28. november]] [[1812]] i [[Trondheim]], død [[23. mai]] [[1887]] i [[Kristiania]]) var en norsk komponist, organist og folkemusikksamler. Han var den første i Norge etter [[Olea Crøger]] som begynte å samle folkemusikk systematisk, og samarbeidet med Crøger og [[Magnus Brostrup Landstad|Landstad]] om utgivelsen av ''[[Norske Folkeviser]]'' som kom i [[1853]].

Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv av en søskenflokk på ti og var sønn og elev av [[Ole Andreas Lindeman]] og fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Han fikk undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres. For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden.  

27. september 1848 giftet han seg med Aminda Magnhilde Brynie (1828–1904).

I ulike sangsamlinger skrev Lindeman melodier til flere tusen tekster. Noen melodier kunne benyttes til flere sanger, men det ble det et betydelig antall komposisjoner. Sæærlig viktig bidrag fra Lindeman var hans mange salmemelodier. I [[1871]] utkom hans ''Melodier til Landstads Salmebog'', som ble autorisert til bruk i [[Den norske kirke]]. Den var et omfattende verk som høstet stor anerkjennelse, og var i bruk helt til ''Koralbok for Den norske kirke'' kom i [[1920-årene]]. Før dette hadde han vært involvert i den såkalte salmesangstriden, hvor det ble diskutert om en skulle gå tilbake til [[renessansen]]s gamle rytmiske koraler. Dette var standpunkjtet som først ble fremmet av kordirigenten og sangpedagogen [[Johan Didrik Behrens]] og striden sto hovedsakelig mellom ham og Lindeman. Lindeman var imot dette og mente det var lite hensiktsmessig å endre de innsungne formene som var i bruk. Han delte sin fars oppfatning om at en koralbok skulle fremskynde en enhetlig praksis uten å innføre noe nytt. Dette var imidleetid en strid som pågikk i nærmere 30 år.

I tråd med den tids økende interesse gjennom  [[nasjonalromantikk]]ens og det nasjonale gjennombrudds tidsånd for eldre norsk kultur og tradisjoner, ble det også en stigende interesse for verdiene i folkekulturen og herunder folkemusikk. Lindeman ble fra [[1843]] involvert i prestedatteren [[Olea Crøger]]s planlagte utgivelse av norske folkeviser.  

[[3. mai]] [[1870]] ble han utnevnt til [[St. Olavs Orden|ridder av St. Olavs Orden]].  

Da han døde 23. mai 1887, 75 år gammel, ble han begravet fra Vor Frelsers kirke 27. mai. Kirken var fylt av dignitærer, herunder stortingspresident [[Wollert Konow (SB)]], statsminister [[Johan Sverdrup]], kirkeminister [[Elias Blix]], stortings- og kommunepolitikere, universitetslærere, kunstnere, flere biskoper og prester fra byen og landdistriktene. Byens sangforeninger var til stede med sine faner og bidro til en mektig salmesang.

I [[1906]] ble det reist en byste av Lindeman ved Vår Frelsers kirke.

*[http://lindemanslegat.no/ Lindemaans legat]

{{F-merkingsforslag}}