Ludvig Wilhelm Dahl

Ludvig Wilhelm Dahl (født 18. oktober 1826 i Bergen, død 2. november 1890 i Kristiania) var lege og medisinaldirektør. Han arbeida spesielt med forholdene for sinnslidende.

Slekt og familie

Han var sønn av korpsmajor Nils Griis Alstrup Dahl og Cecilie Sophie Møller Segelcke.

Han ble i 1855 gift på Kongsberg med Anne Cathrine Lyders Dahl (1835–1893) f. Bonnevie, datter av borgermester i Trondheim Honoratus Bonnevie og Sofie Augusta Baumann. De fikk flere barn:

• Anna Dahl, gift Munch, forfatter.
• Cecilie Dahl (1858–1943), kunstmaler.
• Ragnhild Dahl (f. 1859).
• Ingrid Dahl (f. 1861).
• Honoria Dahl (f. 1863).
• Ludvig Dahl (1864–1934), embetsmann og spiritist.
• Marie Dahl (f. 1866).
• Ole Worm Dahl (f. 1869).
• Henning Dahl (f. 1872).
• Margrethe Dahl (f. 1874).
• Nils Alstrup Dahl (1876–1940), kunstmaler.

Liv og virke

Han ble født i Bergen, der faren var korpsmajor. Han var den andre sønnen i familien som fikk navnet Ludvig Wilhelm – en eldre bror med samme navn ble født i 1825 og døde samme år.

Dahl var ferdig med legeutdanninga i 1851. Han reiste i 1853 til Tyskland og Frankrike for å studere mentalsykehus der, og i 1855 var han medlem av bygningskommisjonen for Gaustad sykehus. Han var reservelege der fra 1855 til 1861, og han var medlem av kontrollkommisjoner for flere mentalsykehus. I 1862 tok han initiativ til opprettelsen av Eg sinnssykeasyl og Rotvold sinnssykeasyl.

I 1864 ble Dahl ansatt som fullmektig med Indredepartementets medisinalkontor. I 1871 ble han direktør ved Rotvold asyl. Der ble han til han i 1875 ble utnevnt til vår første medisinaldirektør, et embete han satt i til sin død. Først i 1891, altså etter at Dahl var død, ble medisinalkontoret utskilt som et eget direktorat.

Dahl skrev mye i fag- og populærtidsskrifter, blant annet i Folkevennen. Han ga også ut større arbeider, ikke minst Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge fra 1859 og Den offentlige Sundhedspleie : med hensyn til norske Forhold fra 1879. Boka fra 1859 er et tidlig eksempel på et forsøk på å klassifisere og kartlegge sinnslidelser på nasjonalt nivå, med tanke på å kunne opprette gode hjelpetiltak. Hans terminologi (som «fjanter» og «idioter» som kategorier av sinnslidende), teorier (ofte prega av rase- og klassetenkning) og omgang med statistikk er langt fra dagens standarder, men på dette stadiet i psykiatriens utvikling kan han sies å ha vært langt framme i faget.

Han ble i 1877 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sitt arbeid for behandlinga av sinnslidende. Han var også kommandør av Dannebrogordenen og æresdoktor ved Uppsala universitet. I 1881–1882 var han formann i Det medisinske selskap.

Etter hans død var sønnen Ludvig Dahl sentral i et spiritistisk miljø, og Ludvig Wilhelm Dahl var en av de som angivelig åpenbarte i hans seanser. Det var Ludvig Dahl den yngres død som utløste Køber-saken i 1934.

Litteratur og kilder

• Ludvig Wilhelm Dahl i Historisk befolkningsregister.
• Ludvig Wilhelm Dahl på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Bull, Edvard, Anders Krogvig og Gerhard Gran: Norsk biografisk leksikon. B. 3 : Christiansen-Eyvind Urarhorn. Utg. Aschehoug. Oslo. 1926. Mal:Bokhylla.
• Figueiredo, Ivo de: Mysteriet Ingeborg Køber : en sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord. Utg. Aschehoug. Oslo. 2011. Mal:Bokhylla
• Thrap, Daniel: Familien Bonnevie : en Stamtavle. Bergen. 1863. Mal:Bokhylla.