Ludvig Wilhelm Dahl

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Ludvig Wilhelm Dahl (født 18. oktober 1826 i Bergen, død 2. november 1890 i Kristiania) var lege og medisinaldirektør. Han arbeida spesielt med forholdene for sinnslidende.

Slekt og familie

Han var sønn av korpsmajor Nils Griis Alstrup Dahl (1777–1836) og Cecilie Sophie Møller Segelcke (1787–1872).

Han ble i 1855 gift på Kongsberg med Anne Cathrine Lyders Dahl (1835–1893) f. Bonnevie, datter av borgermester i Trondheim Honoratus Bonnevie og Sofie Augusta Baumann. De fikk flere barn:

Liv og virke

Han ble født i Bergen, der faren var korpsmajor. Han var den andre sønnen i familien som fikk navnet Ludvig Wilhelm – en eldre bror med samme navn ble født i 1825 og døde samme år.[1] Han hadde en annen eldre bror, Hennning Frimann Dahl (1813–1897).

Dahl var ferdig med legeutdanninga i 1851. Han reiste i 1853 til Tyskland og Frankrike for å studere mentalsykehus der, og i 1855 var han medlem av bygningskommisjonen for Gaustad sykehus. Han var reservelege der fra 1855 til 1861, og han var medlem av kontrollkommisjoner for flere mentalsykehus. I 1862 tok han initiativ til opprettelsen av Eg sinnssykeasyl og Rotvold sinnssykeasyl.

I 1864 ble Dahl ansatt som fullmektig med Indredepartementets medisinalkontor. I 1871 ble han direktør ved Rotvold asyl. Der ble han til han i 1875 ble utnevnt til vår første medisinaldirektør, et embete han satt i til sin død. Først i 1891, altså etter at Dahl var død, ble medisinalkontoret utskilt som et eget direktorat.

Dahl skrev mye i fag- og populærtidsskrifter, blant annet i Folkevennen. Han ga også ut større arbeider, ikke minst Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge fra 1859 og Den offentlige Sundhedspleie : med hensyn til norske Forhold fra 1879. Boka fra 1859 er et tidlig eksempel på et forsøk på å klassifisere og kartlegge sinnslidelser på nasjonalt nivå, med tanke på å kunne opprette gode hjelpetiltak. Hans terminologi (som «fjanter» og «idioter» som kategorier av sinnslidende), teorier (ofte prega av rase- og klassetenkning) og omgang med statistikk er langt fra dagens standarder, men på dette stadiet i psykiatriens utvikling kan han sies å ha vært langt framme i faget.

Han ble i 1877 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sitt arbeid for behandlinga av sinnslidende. Han var også kommandør av Dannebrogordenen og æresdoktor ved Uppsala universitet. I 1881–1882 var han formann i Det medisinske selskap.

Etter hans død var sønnen Ludvig Dahl sentral i et spiritistisk miljø, og Ludvig Wilhelm Dahl var en av de som angivelig åpenbarte i hans seanser.[2] Det var Ludvig Dahl den yngres død som utløste Køber-saken i 1934.

Referanser

  1. ↑ Ludvig Wilhelm Dahl i Ministerialbok for Korskirken prestegjeld 1823-1835 fra Digitalarkivet.
  2. ↑ Figueiredo 2011: 46.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ludvig_Wilhelm_Dahl&oldid=2112882»