Lulesamisk: Forskjell mellom sideversjoner
(→Grammatikk: grunntal) |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
:''Cc, Qq, Xx, Yy, Zz, Øø/Öö'' | :''Cc, Qq, Xx, Yy, Zz, Øø/Öö'' | ||
== Grammatikk == | |||
=== Talord === | |||
==== Grunntal ==== | |||
{| cellspacing="0" cellpadding="5" | | |||
| 0 | |||
| nulla = nållå | |||
| 10 | |||
| lågev | |||
| 20 | |||
| guoktalåhke | |||
|- | |||
| 1 | |||
| akta | |||
| 11 | |||
| lågenanakta | |||
| 21 | |||
| guoktalåkakta | |||
|- | |||
| 2 | |||
| guokta | |||
| 12 | |||
| lågenanguokta | |||
| 22 | |||
| guoktalåkguokta | |||
|- | |||
| 3 | |||
| gålmmå | |||
| 13 | |||
| lågenangållmå | |||
| 23 | |||
| guoktalåkgålmmå | |||
|- | |||
| 4 | |||
| niellja | |||
| 14 | |||
| lågenanniellja | |||
| 24 | |||
| guoktalåkniellja | |||
|- | |||
| 5 | |||
| vihtta | |||
| 15 | |||
| lågenanvihtta | |||
| 25 | |||
| guoktalåkvihtta | |||
|- | |||
| 6 | |||
| guhtta | |||
| 16 | |||
| lågenanguhtta | |||
| 26 | |||
| guoktalåkguhtta | |||
|- | |||
| 7 | |||
| gietjav | |||
| 17 | |||
| lågenangietjav | |||
| 27 | |||
| guoktalåkgietjav | |||
|- | |||
| 8 | |||
| gáktsa | |||
| 18 | |||
| lågenanáktsa | |||
| 28 | |||
| guoktalåkgáktsa | |||
|- | |||
| 9 | |||
| aktse | |||
| 19 | |||
| lågenanaktse | |||
| 29 | |||
| guoktalåkaktse | |||
|- | |||
|} | |||
== Sjå også == | == Sjå også == | ||
Sideversjonen fra 31. jul. 2009 kl. 11:56
Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språkleg mellom nordsamisk i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særleg Sørfold, Hamarøy og Tysfjord kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlege Gällivare, Jokkmokk og delar av Arjeplog kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen.
Alfabet
Det moderne lulesamiske alfabetet er, med eldre former i parentes:
- Aa Áá Bb Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Ŋŋ (= Ńń, Ññ) Oo Pp Rr Ss Tt Uu Vv (= Ww) Ææ/Ää Åå
I tillegg kjem diftongane:
- ie, oa, uo
Vokalen æ/ä blir òg uttala som diftong av mange: eæ. Andre uttalar han som ein lang æ-lyd.
Ein del konsonantlydar blir skrivne med to bokstavar:
- dj, nj, sj, tj, ts
I tillegg blir desse bokstavane bruka i lånord:
- Cc, Qq, Xx, Yy, Zz, Øø/Öö
Grammatikk
Talord
Grunntal
| 0 | nulla = nållå | 10 | lågev | 20 | guoktalåhke |
| 1 | akta | 11 | lågenanakta | 21 | guoktalåkakta |
| 2 | guokta | 12 | lågenanguokta | 22 | guoktalåkguokta |
| 3 | gålmmå | 13 | lågenangållmå | 23 | guoktalåkgålmmå |
| 4 | niellja | 14 | lågenanniellja | 24 | guoktalåkniellja |
| 5 | vihtta | 15 | lågenanvihtta | 25 | guoktalåkvihtta |
| 6 | guhtta | 16 | lågenanguhtta | 26 | guoktalåkguhtta |
| 7 | gietjav | 17 | lågenangietjav | 27 | guoktalåkgietjav |
| 8 | gáktsa | 18 | lågenanáktsa | 28 | guoktalåkgáktsa |
| 9 | aktse | 19 | lågenanaktse | 29 | guoktalåkaktse |