Lyder Ramstad: Forskjell mellom sideversjoner

Han ble den 5. desember 1935 gift med [[Solveig Ramstad|Solveig Hope]] (f. 1908),<ref>«Ekteskap» i ''Aftenposten'' 1935-10-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19351007_76_505_1}}.</ref> som var sykegymnast i Oslo kommune.<ref>''Studentene fra 1892 : biografiske oplysninger samlet til 50-års jubileet 1942''. Oslo. 1942. {bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014040708086}}.</ref> Hun var datter av prost [[Brigt Hope]] og [[Hansine Berntine Hansson (f. 1880)|Hansine Berntine Hansson]].<ref>''Studentene fra 1927 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1952''. Oslo. 1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308094}}.</ref>

Tilbake i Norge kjøpte han i 1919 bruket [[Stakkerud (Enebakk gnr 80/2)|Stakkerud]] i [[Enebakk kommune|Enebakk]].<ref>«Gardhandlar» i ''Den 17de mai'' 1919-03-04. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_den17demai_null_null_19190304_26_55_1}}.</ref> Han hadde bruket til 1924.<ref>Kirkeby 1991: 359.</ref>

I 1930 ga Ramstad ut boka ''Med tyskerne på vestfronten'', der han forteller om sine opplevelser. [[Knut Hamsun]] sendte etter å ha lest boka en hilsen til Ramstad, og denne ble brukt i en annonse for boka.<ref>[http://www.nb.no/hamsun/Hamsun2009/Aktuelt-H09/Hamsun-anbefaler-Med-tyskerne-paa-Vestfronten-og-Det-nye-Tyskland Hamsun anbefaler] på Nasjonalbibliotekets hjemmesider.</ref> Boka førte senere til at han fikk hilse på blant annet [[Adolf Hitler]], [[Joseph Goebbels]] og Herman Göring, og at han fikk fornya sitt tyske statsborgerskap. Boka fikk jevnt over god kritikk, og var av spesielt stor interesse fordi den fortalte om krigen fra den tapende side; det hadde kommet svært mange bøker om første verdenskrig og skyttegravenes gru, men av de som forelå på norsk var det mest fra alliert side. Boka førte også til at han ble brukt som foredragsholder.<ref>Se f.eks. «Asker Unge Høire» i ''Asker og Bærums Budstikke'' 1933-11-20. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19331120_35_134_1}}.</ref>

Ramstad ble etter krigen dømt for landssvik. Han ble først dømt den i desember 1947 i [[Bergen]] til 15 års [[tvangsarbeid]].<ref>«15 år for Abwehragenten Lyder Ramstad» i ''VG'' 1947-12-16. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19471216_3_291_1}}</ref> Dette skal i 1948 ha blitt endra til 20 års tvangsarbeid under ankebehandling.<ref>Pryser 2001: 101.</ref> Han var også involvert som vitne i en rekke andre saker under [[rettsoppgjøret]], ettersom han som vervingsagent hadde kjennskap til mangt om personer som var i Abwehrs tjeneste.

* Dødsannonse over Lyder Ramstad, ''Aftenposten'' 1952-10-04. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19521004_93_462_1}}.

* Kirkeby, Birger: ''Enebakk bygdebok. 3 : Gards- og slektshistorie for Dalefjerdingen, Ytterbygda med Brevikkroken, Rausjø''. Utg. Enebakk kommune. [Enebakk]. 1991. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010111808063}}.

* Pryser, Tore: ''Hitlers hemmelige agenter : tysk etterretning i Norge 1939–1945''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2001. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011053108000}}.

* Ramstad, Lyder: ''Med tyskerne på vestfronten''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1930. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014050705032}}.

[[kategori:Underoffiserer]]

[[kategori:Forfattere]]

[[kategori:Tyskland]]

[[kategori:Første verdenskrig]]