Skribenter
95 523
redigeringer
→Bakgrunn
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Først i [[vikingtiden]] var hele Vest-Europas kyst omdannet til et åpent, treløst landskap, dominert av røsslyng. Den vintergrønne røsslyngen har tilnærmet uendret næringsinnhold gjennom hele året, og egner seg slik godt om vinterfôr. Dessuten spiller kystens tilgang til tang og tare en viktig rolle. Lyngheienes største utbredelse var på 1800-tallet. | Først i [[vikingtiden]] var hele Vest-Europas kyst omdannet til et åpent, treløst landskap, dominert av røsslyng. Den vintergrønne røsslyngen har tilnærmet uendret næringsinnhold gjennom hele året, og egner seg slik godt om vinterfôr. Dessuten spiller kystens tilgang til tang og tare en viktig rolle. Lyngheienes største utbredelse var på 1800-tallet. | ||
Selvom lyngheiene i det meste av Europa har mistet sin landbruksmessige betydning, har likevel befolkningen i store deler av dette området en sterkt følelsesmessig knyttet til dette landskapet, både gjennom naturopplevelser og som del av deres kulturelle identitet. Lyngheiene har vært et flittig benyttet motiv innen malerkunst, musikk, poesi og folkloristisk litteratur. | Selvom lyngheiene i det meste av Europa har mistet sin landbruksmessige betydning, har likevel befolkningen i store deler av dette området en sterkt følelsesmessig knyttet til dette landskapet, både gjennom naturopplevelser og som del av deres kulturelle identitet. Lyngheiene har vært et flittig benyttet motiv innen malerkunst, musikk, poesi og folkloristisk litteratur. dette har imidlertid ikke vært sså framtredende i Norge, hvor dette landskapet ofte mer har blitt forbundet med fattigslig og karrige kår og [[nasjonalromantikken]] søkte mer mot innland og daler, fjorder og fjell. | ||
== Beiting, brenning og slått == | == Beiting, brenning og slått == | ||