Skribenter
95 586
redigeringer
Linje 39: | Linje 39: | ||
== Fløting == | == Fløting == | ||
De store skogsområdene i Sørkedalen og videre nordover mot Krokskogen, i vassdragets nedlagsfelt, gjorde at vassdraget tidlig ble tatt i bruk som | De store skogsområdene i Sørkedalen og videre nordover mot Krokskogen, i vassdragets nedlagsfelt, gjorde at vassdraget tidlig ble tatt i bruk som [[Fløting|fløtingselv]] til sagene på Fossum og videre nedover i vassdraget. Særlig Heggelielva var en viktig fløtingselv. | ||
[[Peder Anker]] på [[Bogstad gård|Bogstad]] bygget i 1773 et stort sagbruk ved Sagfossen på Lysaker. Her anla han også [[Lysaker Mølle]]. Sagbruket hadde en langt større kapasitet enn tilfanget av tømmer fløtet ned | [[Peder Anker]] på [[Bogstad gård|Bogstad]] bygget i 1773 et stort sagbruk ved Sagfossen på Lysaker. Her anla han også [[Lysaker Mølle]]. Sagbruket hadde en langt større kapasitet enn tilfanget av tømmer fløtet ned vassdraget hadde, da skogene i Sørkedalen og nordover på dette tidspunktet nesten var uthugget. | ||
Anker fikk i årene 1803 til 1807 bygget [[Kjerraten i Åsa|en kjerrat i Åsa]] som var i virksomhet fra 1809 til 1850. Ved hjelp av denne kunne Anker flytte tømmer fra [[Valdres]] og [[Land]] som hadde blitt fløtet ned [[Begna]]/[[Ådalselva]] og [[Randselva]] over til Lysakervassdraget og fløtet videre ned fra Storflåtan til Svarten, Kringla og videre til Langlivann. Derfra gikk tømmeret videre ned Langlielven/Sørkedalselva til Bogstadvannet og Lysakerelven til det store sagbruket ved Lysaker. | Anker fikk i årene 1803 til 1807 bygget [[Kjerraten i Åsa|en kjerrat i Åsa]] som var i virksomhet fra 1809 til 1850. Ved hjelp av denne kunne Anker flytte tømmer fra [[Valdres]] og [[Land]] som hadde blitt fløtet ned [[Begna]]/[[Ådalselva]] og [[Randselva]] over til Lysakervassdraget og fløtet videre ned fra Storflåtan til Svarten, Kringla og videre til Langlivann. Derfra gikk tømmeret videre ned Langlielven/Sørkedalselva til Bogstadvannet og Lysakerelven til det store sagbruket ved Lysaker. |