Veiledere, Administratorer
173 520
redigeringer
fylkesreversering
Ingen redigeringsforklaring |
(fylkesreversering) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
| navn = Lysakervassdraget | | navn = Lysakervassdraget | ||
| bilde = LysakerelvaRoafossen.jpg | | bilde = LysakerelvaRoafossen.jpg | ||
| bildetekst = Røafossen hadde sag som brant i 1764. | | bildetekst = Røafossen hadde sag som brant i 1764. Røa mølle i fem etasjer fra 1888, brant i 1895, her fossen med [[Holmenkollåsen]] i bakgrunnen. {{byline|Leif-Harald Ruud|2006}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| lengde = 36 | | lengde = 36 | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Fra utløpet Osdammen fra Bogstadvannet kalles vassdraget [[Lysakerelva]] som munner ut i sjøen i [[Lysakerfjorden]] ved [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]]. | Fra utløpet Osdammen fra Bogstadvannet kalles vassdraget [[Lysakerelva]] som munner ut i sjøen i [[Lysakerfjorden]] ved [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]]. | ||
Den delen av vassdraget som utgjøres av Lysakerelva er både kommunegrense mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Oslo kommune|Oslo]]/[[Aker herred|Aker]], og fylkesgrense mellom | Den delen av vassdraget som utgjøres av Lysakerelva er både kommunegrense mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Oslo kommune|Oslo]]/[[Aker herred|Aker]], og fylkesgrense mellom [[Akershus]] og Oslo. | ||
== Krysningssteder == | == Krysningssteder == | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
Fra rundt 1100-tallet og fram til [[reformasjonen]] i 1537 var mange av gårdene langs vassdraget og mye skog innover i Nordmarka [[Kirkegods|klostergods]] under [[Hovedøya kloster]]. Blant disse gårdene var [[Rød (gård i Oslo)|Rød]], [[Jar (gård i Bærum)|Jar]], [[Øraker (gård i Oslo)|Øraker]], [[Vold (Bærum)|Vold]], [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]], [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]], [[Fossum (gård i Bærum)|Fossum]] og [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. | Fra rundt 1100-tallet og fram til [[reformasjonen]] i 1537 var mange av gårdene langs vassdraget og mye skog innover i Nordmarka [[Kirkegods|klostergods]] under [[Hovedøya kloster]]. Blant disse gårdene var [[Rød (gård i Oslo)|Rød]], [[Jar (gård i Bærum)|Jar]], [[Øraker (gård i Oslo)|Øraker]], [[Vold (Bærum)|Vold]], [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]], [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]], [[Fossum (gård i Bærum)|Fossum]] og [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. | ||
{{thumb|LysakerelvaFabrofossen.jpg|Allerede i 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)|Fåbrofossen]] i [[Lysakerelva]]s nederste del.|Leif-Harald Ruud|2006}} | {{thumb|LysakerelvaFabrofossen.jpg|Allerede i 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)|Fåbrofossen]] i [[Lysakerelva]]s nederste del.|Leif-Harald Ruud|2006}} | ||
Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste. | Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste. | ||
I 1649 overtok [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] (Ugle) Bogstad, utskipsningshavna på Vækerø og så å si all jord fra Bogstadvannet til og med Heggeliområdet og langs Lysakerelva fra kongen etter at kongen ikke klarte å betale sin gjeld til Lauritzen. Han og hans etterkommere i [[Leuch]]-slekta kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for [[Nordmarksgodset]]. | |||
== Virke langs vassdraget == | == Virke langs vassdraget == | ||
Vannkraften med fosser med fall på mellom fem og | {{Utdypende artikkel|Lysakerelvas virksomheter}} | ||
Vannkraften med fosser med fall på mellom fem og opptil 20 meter ble tidlig utnyttet som kraftkilde til kverner og sagbruk, særlig etter at [[oppgangssaga]] kom rundt 1550 som kunne skjære plank og ikke bare kløyve stokkene. Mange vann er blitt til gjennom oppdemming for å få gi kraft til disse, samt for å få bedre fløtningsforhold og drikkevann. | |||
I 1560 bygget bøndene sag ved Fossum ved Bogstadvannet, og 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)|Fåbrofossen]]. | I 1560 bygget bøndene sag ved Fossum ved Bogstadvannet, og 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)|Fåbrofossen]]. | ||
I 1788 ble [[Fossum Jernverk (Bærum)|Fossum Jernverk]] anlagt av [[Conrad Clausen]] som eide [[Bærums Verk]]. Fossum Jernverk ble anlagt som en [[stangjernshammer]] på [[Fossum (Bærum)|Fossum]] på Bærums-siden av [[Hammerfossen (Bærum)|Hammerfossen]] på stedet der [[Ankerveien (Nordmarka)|Ankerveien]] krysser elven. Ankerveien ble anlagt rett etter av [[Peder Anker]] etter at han overtok [[Bærums Verk]] etter Clausens død i 1791, veien sto ferdig i 1793. Ved anleggelsen av Fossum Jernverk fikk Clausen rett til å hente ut trekull i [[Bogstad]]s skoger og rett til å bruke [[Vækerø]] til kai og lagerplass. | I 1788 ble [[Fossum Jernverk (Bærum)|Fossum Jernverk]] anlagt av [[Conrad Clausen]] som eide [[Bærums Verk]]. Fossum Jernverk ble anlagt som en [[stangjernshammer]] på [[Fossum (Bærum)|Fossum]] på Bærums-siden av [[Hammerfossen (Bærum)|Hammerfossen]] på stedet der [[Ankerveien (Nordmarka)|Ankerveien]] krysser elven. Ankerveien ble anlagt rett etter av [[Peder Anker]] etter at han overtok [[Bærums Verk]] etter Clausens død i 1791, veien sto ferdig i 1793. Ved anleggelsen av Fossum Jernverk fikk Clausen rett til å hente ut trekull i [[Bogstad]]s skoger og rett til å bruke [[Vækerø]] til kai og lagerplass. | ||
{{thumb|Voksen mølle.jpg|Voksen mølle mens den fortsatt var i drift. Tørkehuset til høyre.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]|1914}} | {{thumb|Voksen mølle.jpg|[[Voksen mølle]] mens den fortsatt var i drift. Tørkehuset til høyre.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]|1914}} | ||
Det kom flere sager og møller i Lysakerelvas fosser og fall, samlet skal det ha vært ti anlegg. Blant disse var [[Voksen mølle]] fra 1600-tallet ved mølleplassen og som var i drift til 1935 og [[Grini mølle]] ved [[Grinidammen]], fra 1700-tallet og var i drift til 1867 da den gikk over til mølledrift fram til 1904. Fra 1915 og fram til 1950 hadde Løvenskiold en kraftstasjon på stedet. I 1922 hadde stasjonen 100 abonnenter på Røa, Fossum og Sørkedalen. Senere ble strømmen sendt inn på det kommunale nettet. | Det kom flere sager og møller i Lysakerelvas fosser og fall, samlet skal det ha vært ti anlegg. Blant disse var [[Voksen mølle]] fra 1600-tallet ved mølleplassen og som var i drift til 1935 og [[Grini mølle]] ved [[Grinidammen]], fra 1700-tallet og var i drift til 1867 da den gikk over til mølledrift fram til 1904. Fra 1915 og fram til 1950 hadde Løvenskiold en kraftstasjon på stedet. I 1922 hadde stasjonen 100 abonnenter på Røa, Fossum og Sørkedalen. Senere ble strømmen sendt inn på det kommunale nettet. | ||
| Linje 56: | Linje 59: | ||
== Fløting == | == Fløting == | ||
De store skogsområdene i Sørkedalen og videre nordover mot Krokskogen i vassdragets nedlagsfelt, gjorde at vassdraget tidlig ble tatt i bruk som [[Fløting|fløtingselv]] til sagene på Fossum og videre nedover i vassdraget. Særlig Heggelielva var en viktig fløtingselv. | De store skogsområdene i Sørkedalen og videre nordover mot Krokskogen i vassdragets nedlagsfelt, gjorde at vassdraget tidlig ble tatt i bruk som [[Fløting|fløtingselv]] til sagene på Fossum og videre nedover i vassdraget. Særlig Heggelielva var en viktig fløtingselv. Men fløteforholdene kunne være vanskelige, noen steder gikk elvens strie i smale juv og vanskeluge fosser slik at tømmeret satte seg fast eller havnet på land, andre steder, som de nedre deler av Sørkedalen og over Bogstadvannet måtte tømmeret ros. Dammer ble demmet opp og flere steder ble det bygget tømmerrenner. | ||
[[Peder Anker]] på [[Bogstad gård|Bogstad]] bygget i 1773 det store sagbruket [[Lysaker sag]] ved Sagfossen på Lysaker. Her anla han også [[Lysaker Mølle]]. Sagbruket hadde en langt større kapasitet enn tilfanget av tømmer fløtet ned vassdraget hadde, da skogene i Sørkedalen og nordover på dette tidspunktet nesten var uthugget. | [[Peder Anker]] på [[Bogstad gård|Bogstad]] bygget i 1773 det store sagbruket [[Lysaker sag]] ved Sagfossen på Lysaker. Her anla han også [[Lysaker Mølle]]. Sagbruket hadde en langt større kapasitet enn tilfanget av tømmer fløtet ned vassdraget hadde, da skogene i Sørkedalen og nordover på dette tidspunktet nesten var uthugget. | ||
| Linje 64: | Linje 67: | ||
Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget. | Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget. | ||
Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881 | Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881/1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897) sine sagbruk på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til [[Fossum sag]]. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||