Lysebu (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

== Navnet ==

Det var overrettssakfører Herman Krag som omkring 1918 gav namnet ''Lysebu''.<ref>Ketil Kiran 1996, s. 90</ref> Det er mulig han ville knytte navnet til stedsnavn i dalføret nedenfor. Utsikten mot ''[[Lyse]]'' i [[Sørkedalen]] kan ha spilt inn, kanskje også det lydlige sambandet med ''[[Lysaker]]'' der [[Lysakerkretsen]] holdt til. Dessuten er det lett å assosiere navnet med noe lyst og optimistisk, eller rett og slett med opplysning i overført betyding.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> Den språklige forbindelsen til ''Lyse'' i Sørkedalen er likevel litt merr innfløkt enn en skulle tro, etter som navnet går tilbake på et opphavlig elvenavn som riktig nok er en avledning til de norrøne substantivet ''ljós'' n (altså lys). Trolig har det blitt brukt om øvre delen av Sørkedalselva, eller om Tverrelva som renner ut ved de to Lyse-gårdene.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> ''Lysaker'' har derimot ikkje noko med Lyse i Sørkedalen å gjøre etter som det er en selvstendig dannelse til det norrøne adjektivet  ''ljóss'' 'lys', altså 'den lyse åkeren'.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110 f</ref> Sisteleddet i ''Lysebu'' er norrønt ''búð'' f. 'bygning, bu' (bokmål 'bod'), som i ''Fornebu'' og ''Holmsbu'', også det i samsvar med tradisjonell norsk navnelaging.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 111</ref>

== Vegetasjon <ref>Leif Ryvarden 2000</ref>==

Skogen som omgir Lysebu er den øverste delen av [[Orreskogen (Oslo)|Orreskogen]], den siste rest av gammel skog i Voksenkollen. Klimaet er mer borealt enn nede i Oslo, og dette setter sitt preg på vegetasjonen.Blåbærgranskogen er den dominerende vegitasjonstypen som ellers i Nordmarka. [[Gran|Grana]] dominerer med spredte innslag av [[osp]], [[furu]], [[Selje (tre)|selje]], [[hegg]] og [[rogn]] og med [[Blåbær|blåbærlyng]] (''Vaccinium myrtillus)'' og mose i skogbunnen. Vi finner også andre skyggetålende arter særlig [[Marimjelleslekta|marimjelle]] (''Melampyrium silvatica''), [[skogstjerne]] (''Trientalis europea''), [[linnea]] (''Linnea borealis''), maiblomst ''(Maianthemum bifolia)'' og bregner. På tørre tuer finnes [[Tyttebær|tyttebæret]] (''Vaccinium vitis idea'') sammen med litt lav. Naturen rundt Lysebu er en mosaikk av skog i forskjellige utviklingsfaser og bare stedvis finner vi en ren blåbærgranskog, særlig nedover skråningen på vestsiden av husene. Sørvest for Lysebu, like nedenfor Soria Moria konferansesenter, ligger en fin liten sumpgranskog. En liten bekk fra dammen litt lenger nord og gir fuktighet til en frodig vegetasjon med høye urter på skogbunnen og langs bekken.Typiske arter  er [[tyrihjelm]] (''Acontium septentrionale''), [[mjødurt]] (''Filipendula ulmaria''), [[vendelrot]] (''Valeriana officinalis''), [[Skogstorkenebb|skogstorknebb]] ''(Geranium silvaticum)'' og [[turt]] (''Lactuca alpina).'' Skogen er grovvokst og skyggefull og gir et godt inntrykk av hvordan klimaksfasen ser ut i granskogen. Noen trær er allerede blitt drept av barkbiller og står igjen som tørrgraner. Denne gammelskogen er svært artsrik fordi tallrike livsnisjer forekommer side ved side.