Lystgård: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Lystgård''' er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]]. | '''Lystgård''' er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]]. I Trondheim fantes flere slike lystgårder i denne perioden. På Ladehalvøya kalte man strekningen fra Lade i Øst til Rotvoll i vest for lystgårdslandskapet. Det var da Lade, Ringve, Devle og Rotvoll. Dette var store eiendommer der det også var landbruk. | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 19:45
Lystgård er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er Bygdøy kongsgård. I Trondheim fantes flere slike lystgårder i denne perioden. På Ladehalvøya kalte man strekningen fra Lade i Øst til Rotvoll i vest for lystgårdslandskapet. Det var da Lade, Ringve, Devle og Rotvoll. Dette var store eiendommer der det også var landbruk.