4 207
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Lystgård]]''' er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]]. Også mange av [[Byløkker i Oslo|byløkkene i Kristiania]] fungerte som lystgårder. | '''[[Lystgård]]''' er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]]. Også mange av [[Byløkker i Oslo|byløkkene i Kristiania]] fungerte som lystgårder. | ||
I [[Trondheim]] fantes mange slike lystgårder i denne perioden. På Ladehalvøya kalte man strekningen fra Lade i Øst til Rotvoll i vest for lystgårdslandskapet. Det | I [[Trondheim]] fantes mange slike lystgårder i denne perioden. På Ladehalvøya kalte man strekningen fra Lade i Øst til Rotvoll i vest for lystgårdslandskapet. Det omfattet da [[Lade]], [[Ringve]], [[Devle]], [[Leangen]] og [[Rotvoll]]. Dette var store eiendommer der det også var landbruk. På Devle var det til og med en egen havn. I [[Bergen]] var området Nygård et lystgårdsområde. | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||