Mårbu: Forskjell mellom sideversjoner

23 byte lagt til ,  30. okt. 2014
m
ingen redigeringsforklaring
(kategorisplitting)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Mårbu]]''' (1130 meter over havet), er ei av hyttene til [[Drammens og Oplands Turistforening]]. Den ligger idyllisk til ved nordenden av vannet [[Mår]] rett ved grensa til [[Hardangervidda nasjonalpark]]. Mårbu ligger på [[Skartåkervollen]] langs [[Søre Nordmannsslepa]]. Denne vollen var danseplass i gammel tid. {{Artikkelkoord|60|11|08|N|8|10|16|E|}}  
'''[[Mårbu]]''' (1130 meter over havet), er ei av hyttene til [[DNT Drammen og Omegn]]. Den ligger idyllisk til ved nordenden av vannet [[Mår]] rett ved grensa til [[Hardangervidda nasjonalpark]]. Mårbu ligger på [[Skartåkervollen]] langs [[Søre Nordmannsslepa]]. Denne vollen var danseplass i gammel tid. {{Artikkelkoord|60|11|08|N|8|10|16|E|}}  


Egentlig begynte turisthyttedriften på den gamle [[Maarboden]]. I 1922 ble eiendommen overskjøtet av forstkadidatene [[Yngvar Lie]] og [[Julius Hvoslef]] til «''[[Skien-Telemark Turistforening]] vort hus Maarboden beliggende på Kristi og Sigrid Prestegaardens eiendom Skjortehaven ved Maarvand i Opdal.''» Deres hytte var oppført i henhold til bygselsavtale av 1917. Det finnes også en avtale fra 1928 mellom Sigrid Prestegaarden og Skien-Telemark Turistforening om gratis bruk av grunn. Til gjengjeld skulle hun kunne benytte hytta 14 dager til de jegere som måtte ha leid jaktrett. I 1929 forpliktet hyttestyrer Sigrid Prestegaarden seg til å holde rutetidene med båten ''Hans'' på Mårvannet. Høyst sannsynlig kjøpte Sigrid også motorbåten da hun i 1930 kjøpte gamle Maarboden. Hun flyttet seterdriften fra Skjortesetra og startet opp med privat turistkvarter kombinert med seterdrift.  
Egentlig begynte turisthyttedriften på den gamle [[Maarboden]]. I 1922 ble eiendommen overskjøtet av forstkadidatene [[Yngvar Lie]] og [[Julius Hvoslef]] til «''[[Skien-Telemark Turistforening]] vort hus Maarboden beliggende på Kristi og Sigrid Prestegaardens eiendom Skjortehaven ved Maarvand i Opdal.''» Deres hytte var oppført i henhold til bygselsavtale av 1917. Det finnes også en avtale fra 1928 mellom Sigrid Prestegaarden og Skien-Telemark Turistforening om gratis bruk av grunn. Til gjengjeld skulle hun kunne benytte hytta 14 dager til de jegere som måtte ha leid jaktrett. I 1929 forpliktet hyttestyrer Sigrid Prestegaarden seg til å holde rutetidene med båten ''Hans'' på Mårvannet. Høyst sannsynlig kjøpte Sigrid også motorbåten da hun i 1930 kjøpte gamle Maarboden. Hun flyttet seterdriften fra Skjortesetra og startet opp med privat turistkvarter kombinert med seterdrift.  


Familien Prestegaardens eiedomsgrense ved Mårbu følger grensa mellom [[Buskerud]] og [[Telemark]]. Det har i alle år vært uenighet om hvor fylkesgrenene går på Hardangervidda, og i 1948 så det ut til å være avgjort at Mårbu lå i Buskerud. Det ble etter hvert enighet mellom turistforeningene at DOT skulle bygge ny turisthytte ved Mår. Denne avtalen skulle erstatte den avtalen Skien-Telemark Turistforening hadde hatt. DOT fikk 20 mål tomt på Skartåkervollen av [[Georg Prestegården]]. Det var en forutsetning at et av hans barn under ellers like vilkår skulle bestyre hytta.  
Familien Prestegaardens eiedomsgrense ved Mårbu følger grensa mellom [[Buskerud]] og [[Telemark]]. Det har i alle år vært uenighet om hvor fylkesgrenene går på Hardangervidda, og i 1948 så det ut til å være avgjort at Mårbu lå i Buskerud. Det ble etter hvert enighet mellom turistforeningene at DNTD skulle bygge ny turisthytte ved Mår. Denne avtalen skulle erstatte den avtalen Skien-Telemark Turistforening hadde hatt. DOT fikk 20 mål tomt på Skartåkervollen av [[Georg Prestegården]]. Det var en forutsetning at et av hans barn under ellers like vilkår skulle bestyre hytta.  


Det var problemer med å skaffe byggematerialer i de første årene etter krigen, så tillatelse til bygging var vanskelig å få. DOT var heldig, og fikk kjøpt en brakke  fra [[Måranleggene]] for kr. 1. Denne ble fraktet opp til Mårdemningen, men byggetilatelse ble først gitt 1. mars 1955. Tegningene hadde ligget ferdig i fem år, og tomten var utgravd og byggmester engasjert. Hytta ble innviet 13. juli 1957.
Det var problemer med å skaffe byggematerialer i de første årene etter krigen, så tillatelse til bygging var vanskelig å få. DNTD var heldig, og fikk kjøpt en brakke  fra [[Måranleggene]] for kr. 1. Denne ble fraktet opp til Mårdemningen, men byggetilatelse ble først gitt 1. mars 1955. Tegningene hadde ligget ferdig i fem år, og tomten var utgravd og byggmester engasjert. Hytta ble innviet 13. juli 1957.


På slutten av 60-årene ble det reist sak om grensa. Familien Prestegaarden fikk medhold både i herredsretten og i lagmannsretten for at Skjorte-eiendommen strakte seg så langt syd at den nye turisthytta lå på eiendommen. Men i 1970 kom en dom i Høyesterett som slo fast at Mårbu turisthytte ligger i Telemark, mens den gamle Mårbu fortsatt ligger i Buskerud. Man antok at den gamle bygselkontrakten mellom DOT og familien Prestegaarden fortsatt var gyldig. Imidlertid ble det inngåt en ny leieavtale mellom grunneier i [[Tinn kommune|Tinn]] [[Even Prestegården|Even]] og [[Randi Prestegården]] og DOT.
På slutten av 60-årene ble det reist sak om grensa. Familien Prestegaarden fikk medhold både i herredsretten og i lagmannsretten for at Skjorte-eiendommen strakte seg så langt syd at den nye turisthytta lå på eiendommen. Men i 1970 kom en dom i Høyesterett som slo fast at Mårbu turisthytte ligger i Telemark, mens den gamle Mårbu fortsatt ligger i Buskerud. Man antok at den gamle bygselkontrakten mellom DOT og familien Prestegaarden fortsatt var gyldig. Imidlertid ble det inngåt en ny leieavtale mellom grunneier i [[Tinn kommune|Tinn]] [[Even Prestegården|Even]] og [[Randi Prestegården]] og DNTD.
    
    
Rundt selve hytta finner du et vennlig småkupert terreng, og lenger unna høyreiste nuter og daler med topper opp i 1400 m høyde. Sommerstid er det mulig å ta båt over Mår til hytta.  
Rundt selve hytta finner du et vennlig småkupert terreng, og lenger unna høyreiste nuter og daler med topper opp i 1400 m høyde. Sommerstid er det mulig å ta båt over Mår til hytta.  
Linje 18: Linje 18:


==Referanse==
==Referanse==
*[http://dotf.no Drammens og Oplands Turistforenings nettside]
*[http://drammen.turistforeningen.no/cabin.php?fo_id=3295&page=1 DNT Drammen og Omegns nettside]
* Drammens og Oplands Turistforening ''Årbok 1995''  
* Drammens og Oplands Turistforening ''Årbok 1995''  


Skribenter
2 445

redigeringer