Møre og Romsdal Kraftselskap: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(tek vekk gammal under arbeid-mal) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Møre og Romsdal Kraftselskap|A/S Møre og Romsdal Kraftselskap]]''' vart skipa 4. juni 1973 etter endeleg vedtak i fylkestinget for Møre og Romsdal i desember 1972. Saka hadde da vore utsett fire gonger. Aksjekapitalen vart delt mellom dei lokale kraftselskapa i fylket: [[Tafjord Kraftselskap]] med 16 %, [[L/L Tussa kraft]] med 12 %, [[A/S Istad Kraftselskap]] med 10 %, [[Nordmøre Interkommunale Kraftlag]] med 7 %, [[A/S Svorka Kraftselskap]] med 5 %, [[Rauma kommunale Kraftverk]] med 2 %, [[Sunndal Kraftforsyning]] med 2 % og fylkeskommunen med 46 %. | |||
'''[[A/S Møre og Romsdal Kraftselskap]]''' vart skipa 4. juni 1973 etter endeleg vedtak i fylkestinget for Møre og Romsdal i desember 1972. Saka hadde da vore utsett fire gonger. Aksjekapitalen vart delt mellom dei lokale kraftselskapa i fylket: [[Tafjord Kraftselskap]] med 16 %, [[L/L Tussa kraft]] med 12 %, [[A/S Istad Kraftselskap]] med 10 %, [[Nordmøre Interkommunale Kraftlag]] med 7 %, [[A/S Svorka Kraftselskap]] med 5 %, [[Rauma kommunale Kraftverk]] med 2 %, [[Sunndal Kraftforsyning]] med 2 % og fylkeskommunen med 46 %. | |||
Formålet var å bygge ut vasskraft frå nedslagsområdet til dei to elvane Ulvåa og Rauma i [[Rauma kommune]]. I tillegg skulle elvene Grøna og Asbjørnsåa på sørsida av dalen på [[Lesjaskogen]] førast i tunnel til eit hovudmagasin i [[Hånådalsvatnet]]. Selskapet skulle førebu ein søknad om konsesjon for utbygging og stå for gjennomføringa. | Formålet var å bygge ut vasskraft frå nedslagsområdet til dei to elvane Ulvåa og Rauma i [[Rauma kommune]]. I tillegg skulle elvene Grøna og Asbjørnsåa på sørsida av dalen på [[Lesjaskogen]] førast i tunnel til eit hovudmagasin i [[Hånådalsvatnet]]. Selskapet skulle førebu ein søknad om konsesjon for utbygging og stå for gjennomføringa. | ||
Sideversjonen fra 3. jan. 2019 kl. 14:09
A/S Møre og Romsdal Kraftselskap vart skipa 4. juni 1973 etter endeleg vedtak i fylkestinget for Møre og Romsdal i desember 1972. Saka hadde da vore utsett fire gonger. Aksjekapitalen vart delt mellom dei lokale kraftselskapa i fylket: Tafjord Kraftselskap med 16 %, L/L Tussa kraft med 12 %, A/S Istad Kraftselskap med 10 %, Nordmøre Interkommunale Kraftlag med 7 %, A/S Svorka Kraftselskap med 5 %, Rauma kommunale Kraftverk med 2 %, Sunndal Kraftforsyning med 2 % og fylkeskommunen med 46 %.
Formålet var å bygge ut vasskraft frå nedslagsområdet til dei to elvane Ulvåa og Rauma i Rauma kommune. I tillegg skulle elvene Grøna og Asbjørnsåa på sørsida av dalen på Lesjaskogen førast i tunnel til eit hovudmagasin i Hånådalsvatnet. Selskapet skulle førebu ein søknad om konsesjon for utbygging og stå for gjennomføringa.
Kjelder
- Hesseberg, Peter 1977: Rauma i fylkespolitikken, i Myklebust, Jon Olav (red.): Vett mot watt. Kampen om Raumavassdraget. Det Norske Samlaget side 22-34.
- Svarteberg, Oddmund (red) 1980: Rauma/Ulvåa på vektskåla. Kraftutbygging eller vern. Møre og Romsdal naturvern og Fellesutvalget for bevaring av Rauma/Ulvåa