M. Peterson & Søn: Forskjell mellom sideversjoner
(Årstall på bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|M Peterson 03.JPG|M. Peterson & Søn.|Chris Nyborg|2009}} | <onlyinclude>{{thumb|M Peterson 03.JPG|M. Peterson & Søn.|Chris Nyborg|2009}} | ||
'''[[M. Peterson & Søn]]''' var en | '''[[M. Peterson & Søn]]''' var en cellulosefabrikk i [[Moss]]. Anlegget ble satt i drift i 1883, på tomta til gamle [[Moss Jernverk]]. Fabrikken var basert på patentene til ingeniør [[Henrik Christian Fredrik Størmer]]. Størmer var en foregangsmann innen den tidlige celluloseindustrien, og leda bygginga av cellulosefabrikkene på [[Hafslund]], [[Bamble]], [[Ranheim]] og Moss. Alle fabrikkene hadde store utslipp til luft og vann, og Størmers navn skapte uttrykket Størmerlukta om den seinere [[Mosselukta]]. I april 2012 gikk bedriften konkurs, etter å ha gått med underskudd i flere år.</onlyinclude> | ||
Peterson var en hjørnesteinsbedrift i Moss, og hadde i 1969 900 ansatte. Arbeiderne ved fabrikken var undersøkelsesobjekter i Sverre Lysgaards sosiologiklassiker om [[Arbeiderkollektivet]], som kom ut første gang i 1961. I 2006 var antallet Peterson-ansatte i Moss nede i 330, mens det ved konkurstidspunktet i 2012 var 260 personer som arbeidde her. | Peterson var en hjørnesteinsbedrift i Moss, og hadde i 1969 900 ansatte. Arbeiderne ved fabrikken var undersøkelsesobjekter i Sverre Lysgaards sosiologiklassiker om [[Arbeiderkollektivet]], som kom ut første gang i 1961. I 2006 var antallet Peterson-ansatte i Moss nede i 330, mens det ved konkurstidspunktet i 2012 var 260 personer som arbeidde her. | ||
Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 14:42
M. Peterson & Søn var en cellulosefabrikk i Moss. Anlegget ble satt i drift i 1883, på tomta til gamle Moss Jernverk. Fabrikken var basert på patentene til ingeniør Henrik Christian Fredrik Størmer. Størmer var en foregangsmann innen den tidlige celluloseindustrien, og leda bygginga av cellulosefabrikkene på Hafslund, Bamble, Ranheim og Moss. Alle fabrikkene hadde store utslipp til luft og vann, og Størmers navn skapte uttrykket Størmerlukta om den seinere Mosselukta. I april 2012 gikk bedriften konkurs, etter å ha gått med underskudd i flere år.
Peterson var en hjørnesteinsbedrift i Moss, og hadde i 1969 900 ansatte. Arbeiderne ved fabrikken var undersøkelsesobjekter i Sverre Lysgaards sosiologiklassiker om Arbeiderkollektivet, som kom ut første gang i 1961. I 2006 var antallet Peterson-ansatte i Moss nede i 330, mens det ved konkurstidspunktet i 2012 var 260 personer som arbeidde her.
Firmaet var enda eldre enn cellulosefabrikken. Det ble grunnlagt rundt 1805 av Momme Peterson. Sønnen Peter Christian ble tatt inn i bedriften i 1828. I den første tiden drev firmaet grossist- og trelasthandel i tillegg til sagbruk. Seinere investerte de betydelig i shipping og verftsdrift. I 1864 overtok Theodor Peterson bedriften, og i hans tid gikk Peterson over til jernverksdrift, med kjøpet av Moss Jernverk i 1875.
Galleri
Fabrikkens sidespor på jernbanen.Foto: Chris Nyborg (2009).
Fabrikkanlegget.Foto: Chris Nyborg (2009).
Annonse i Norsk Militært Tidsskrift 1960
.jpg)
Kilder og litteratur
- E24, 11. april 2012: «Peterson Paper konkurs».
- Institutt for sosiologi og samfunnsgeografis wiki
- Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år, Norsk skogmuseum 2006, s. 129-132.
- Grønna, Bjørn A.: Et arbeidsliv på Cellulosen. Flisbyn forlag, 2014 . - 110 s. ISBN 9788292841266. Omtale i tidsskriftet Rødt.
Koordinater: 59.43959° N 10.66892° Ø