Skribenter
95 749
redigeringer
lenker
Finn Holden (samtale | bidrag) (→Kilde) |
(lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
===Madam Juells løkkehus=== | ===Madam Juells løkkehus=== | ||
Til venstre for inngangen til [[Folkemuseet]]] ligger Madam Juells løkkehus. Dette huset hørte tidligere til løkken [[Terningbekken]] under [[Frogner gård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Observatoriet]] og [[Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje. | Til venstre for inngangen til [[Folkemuseet]]] ligger Madam Juells løkkehus. Dette huset hørte tidligere til løkken [[Terningbekken]] under [[Frogner gård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje. | ||
Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom. | Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom. | ||