Madam Juells løkkehus: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.
{{thumb|Terningbekken Direktørboligen bygning nr. 241 Norsk Folkemuseum.png|Direktør [[Hans Aall (1869–1946)|Hans Aall]] utenfor bygningen mot hagen mens det var hans bolig på [[Norsk Folkemuseum]].|[[Jenny Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1929}}
Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.
{{thumb|NF241 Terningbekken av Lars Roede.jpg|Fløyen med inngangspartiet|Lars Roede|2011}}
'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]] og var et av de første som kom til Norsk Folkemuseum. Huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til dennes nr. 82, rett øst for [[Terningbekken (bekk)|Terningbekken]]s utløp i [[Frognerkilen]] og [[Tostrups løkke]] på den andre siden av veien.


Madam Juells løkkehus var et av de første husene som ble kjøpt til Norsk Folkemuseum. [[Hans Aall (1869–1946)|Hans Aall]] (1869–1946) kjøpte det privat i 1899 og solgte det til museet i 1920. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.  
Bygningen ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.
 
Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammenbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom i 1872.
 
Madam Juells løkkehus ble solgt av hennes sønn i 1897, og [[Hans Aall (1869–1946)|Hans Aall]] (1869–1946) kjøpte det privat og fikke det flyttet til folkemuseets område i 1898. I 1920 solgte han det til museet. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.
 
Bygningen er forskriftsfredet.


==Kilde==
==Kilde==
*Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.
*Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.
* [https://oslobyleksikon.no/side/Madame_Juells_l%C3%B8kke Madame Juells løkke] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* {{kulturminne|137432}}


{{Artikkelkoord|59.90693|N|10.68727|Ø}}
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Skarpsno (Oslo)]]
[[Kategori:Bygdøy]]
[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
[[Kategori:Byløkker]]
[[Kategori:Byløkker]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
{{bm}}
{{bm}}