Mads Haraldsen Berg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Mads Haraldsen Berg''' var lagmann i Fredrikstad fra 1572 til 1591. ==Embetskarriere== Han utførte arbeid på vegne av lagmannens sted allerede i 1561. Han er nevnt som...)
 
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
==Embetskarriere==
==Embetskarriere==


Han utførte arbeid på vegne av lagmannens sted allerede i 1561. Han er nevnt som lagmann i 1576 da han dømte i en sak om gården [[Rud (Rakkestad)|] i [[Rakkestad]]. Han er også nevnt som lagmann i 1580, 1585 og 1587.  
Han utførte arbeid på vegne av lagmannens sted allerede i 1561.<ref>Langes embetskalender, i Riksarkivet.</ref> Han er nevnt som lagmann i 1576 da han dømte i en sak om gården [[Rud (Rakkestad)|Rud]] i [[Rakkestad]].<ref>''Norske Herredags-Dombøger'', 3. rekke, bd. VIII, s. 25. Årstallet 1536 synes å være feil for 1576.</ref> Han er også nevnt som lagmann i 1580, 1585 og 1587.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. II, s. 624, III, s. 722.</ref>


Mads Haraldsen er sammen med de andre lagmennene oppført blant norske adelsmenn som skrev under på en supplikk ved [[Hyllingen av Kristian IV i 1591|kongehyllingen i Oslo i 1591]].
Mads Haraldsen er sammen med de andre lagmennene oppført blant norske adelsmenn som skrev under på en supplikk ved [[Hyllingen av Kristian IV i 1591|kongehyllingen i Oslo i 1591]].


Mads Haraldsen var borgermester i Fredrikstad i 1567 da byen ble opprettet etter [[Bybrannen i Sarpsborg 1567|Sarpsborgs brann]]. Han hadde tidligere vært fogd i [[Heggen og Frøland fogderi|Heggen og Frøland]]. Der er han nevnt i 1552.  
Mads Haraldsen var borgermester i Fredrikstad i 1567 da byen ble opprettet etter [[Bybrannen i Sarpsborg 1567|Sarpsborgs brann]]. Han hadde tidligere vært fogd i [[Heggen og Frøland fogderi|Heggen og Frøland]].<ref>Martin Dehli: ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1, Fredrikstad 1960, s. 62.</ref> Der er han nevnt i 1552.<ref>''Diplomatarium Norvegicum'', [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17802&s=n&str= bd. XXI, nr. 977].</ref>


==Økonomi==
==Økonomi==


Han fikk kronens tiendepart av [[Rakkestad prestegjeld]] i stedet for [[St. Olafs toll]] som tidligere lå til lagstolen, men som var blitt avskaffet.   
Han fikk kronens tiendepart av [[Rakkestad prestegjeld]] i stedet for [[St. Olafs toll]] som tidligere lå til lagstolen, men som var blitt avskaffet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. II, s. 373.</ref>  


==Familie==
==Familie==


Mads Haraldsen kan ha vært født omkring 1530. Hans opphav er ukjent. Det er imidlertid fristende å gjette på at det har vært slektskap mellom Mads Haraldsen og lagmennene [[Oluf Holck]]s og [[Jens Nilssøn (lagmann)|Jens Nilssøns]] hustru Ingeborg Haraldsdatter og hennes bror Hans Haraldsen. Tidsmessig kan lagmannen, lagmannskonen og hennes bror rådmann Hans Haraldsen være søsken selv om de to siste må være født noen år senere enn lagmannen.
Mads Haraldsen kan ha vært født omkring 1530. Hans opphav er ukjent. Det er imidlertid fristende å gjette på at det har vært slektskap mellom Mads Haraldsen og lagmennene [[Oluf Lauritsen Holck]]s og [[Jens Nilssøn (lagmann)|Jens Nilssøns]] hustru Ingeborg Haraldsdatter og hennes bror Hans Haraldsen. Tidsmessig kan lagmannen, lagmannskonen og hennes bror rådmann Hans Haraldsen være søsken selv om de to siste må være født noen år senere enn lagmannen.


Mads Haraldsen hadde bruksrett til en gård utenfor Fredrikstad,  
Mads Haraldsen hadde bruksrett til en gård utenfor Fredrikstad.<ref>Martin Dehli: ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1, Fredrikstad 1960, s. 18.</ref>


Mads Haraldsen var gift med Karen N. Lenge etter Mads Haraldsens død innstevnte hun i 1608 en lang rekke personer for retten for gjeld til hennes avdøde mann. Alle de innstevnte personene ble dømt til å betale gjelden. Enken nevnes i saker i 1608 og i 1609. Herredagen i Oslo 1. juli 1580 behandlet en arvesak der det fremgår at tidligere prest i Tune hr. Henrich på sin hustrus vegne hadde inngått en kontrakt med Mads Haraldsen om noe noe arv. Slektsforholdene er imidlertid uklare.
Mads Haraldsen var gift med Karen N. Lenge etter Mads Haraldsens død innstevnte hun i 1608 en lang rekke personer for retten for gjeld til hennes avdøde mann. Alle de innstevnte personene ble dømt til å betale gjelden.<ref>''Fredrikstad lagtingsprotokoll'' 1607-1615, s. 55f.</ref> Enken nevnes i saker i 1608 og i 1609.<ref>''Fredrikstad lagtingsprotokoll'' 1607-1615, s. 55, 93.</ref> Herredagen i Oslo 1. juli 1580 behandlet en arvesak der det fremgår at tidligere prest i Tune hr. Henrich på sin hustrus vegne hadde inngått en kontrakt med Mads Haraldsen om noe noe arv.<ref>''Norske Herredags-Dombøger'', 1. rekke, bd. II, s. 75.</ref> Slektsforholdene er imidlertid uklare.


Barn (som er kjent):
Barn (som er kjent):
:a. [[Maren Madsdatter]] som kan ha vært gift med [[Sjøfar Sjøfarsen Sæter]].  
:a. [[Maren Madsdatter]] som kan ha vært gift med [[Sjøfar Sjøfarsen Sæter]].


==Referanser==
==Referanser==
Linje 32: Linje 32:
{{DEFAULTSORT:Berg, Mads Haraldsen}}
{{DEFAULTSORT:Berg, Mads Haraldsen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 20:23

Mads Haraldsen Berg var lagmann i Fredrikstad fra 1572 til 1591.

Embetskarriere

Han utførte arbeid på vegne av lagmannens sted allerede i 1561.[1] Han er nevnt som lagmann i 1576 da han dømte i en sak om gården Rud i Rakkestad.[2] Han er også nevnt som lagmann i 1580, 1585 og 1587.[3]

Mads Haraldsen er sammen med de andre lagmennene oppført blant norske adelsmenn som skrev under på en supplikk ved kongehyllingen i Oslo i 1591.

Mads Haraldsen var borgermester i Fredrikstad i 1567 da byen ble opprettet etter Sarpsborgs brann. Han hadde tidligere vært fogd i Heggen og Frøland.[4] Der er han nevnt i 1552.[5]

Økonomi

Han fikk kronens tiendepart av Rakkestad prestegjeld i stedet for St. Olafs toll som tidligere lå til lagstolen, men som var blitt avskaffet.[6]

Familie

Mads Haraldsen kan ha vært født omkring 1530. Hans opphav er ukjent. Det er imidlertid fristende å gjette på at det har vært slektskap mellom Mads Haraldsen og lagmennene Oluf Lauritsen Holcks og Jens Nilssøns hustru Ingeborg Haraldsdatter og hennes bror Hans Haraldsen. Tidsmessig kan lagmannen, lagmannskonen og hennes bror rådmann Hans Haraldsen være søsken selv om de to siste må være født noen år senere enn lagmannen.

Mads Haraldsen hadde bruksrett til en gård utenfor Fredrikstad.[7]

Mads Haraldsen var gift med Karen N. Lenge etter Mads Haraldsens død innstevnte hun i 1608 en lang rekke personer for retten for gjeld til hennes avdøde mann. Alle de innstevnte personene ble dømt til å betale gjelden.[8] Enken nevnes i saker i 1608 og i 1609.[9] Herredagen i Oslo 1. juli 1580 behandlet en arvesak der det fremgår at tidligere prest i Tune hr. Henrich på sin hustrus vegne hadde inngått en kontrakt med Mads Haraldsen om noe noe arv.[10] Slektsforholdene er imidlertid uklare.

Barn (som er kjent):

a. Maren Madsdatter som kan ha vært gift med Sjøfar Sjøfarsen Sæter.

Referanser

  1. Langes embetskalender, i Riksarkivet.
  2. Norske Herredags-Dombøger, 3. rekke, bd. VIII, s. 25. Årstallet 1536 synes å være feil for 1576.
  3. Norske Rigs-Registranter, bd. II, s. 624, III, s. 722.
  4. Martin Dehli: Fredrikstad bys historie, bd. 1, Fredrikstad 1960, s. 62.
  5. Diplomatarium Norvegicum, bd. XXI, nr. 977.
  6. Norske Rigs-Registranter, bd. II, s. 373.
  7. Martin Dehli: Fredrikstad bys historie, bd. 1, Fredrikstad 1960, s. 18.
  8. Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s. 55f.
  9. Fredrikstad lagtingsprotokoll 1607-1615, s. 55, 93.
  10. Norske Herredags-Dombøger, 1. rekke, bd. II, s. 75.


Fiat-justitia medium.jpg Mads Haraldsen Berg er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.