322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Rett etter at han var uteksaminert ble han [[personell kapellan]] hos sokneprest [[Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)|Søren Michelsen Schumacher]] i Asker, og i 1722 fikk han [[ekspektanse]] på sokneprestembetet. Årsaken til at han fikk dette var at han under [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] sammen med studenten [[Peder Abildgaard]] som også bodde på [[Asker prestegård]] med fare for sitt eget liv samla inn opplysninger om svenske tropper og ga disse til det norske hovedkvarteret på [[Gjellebekk (Lier)|Gjellebekk]] i [[Lier kommune|Lier]]. Både Abildgaard og og Hassing fikk løfte fra Schumacher om at de skulle få sokneprestembetet, og dette løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til [[Røros prestegjeld]] i stedet. | Rett etter at han var uteksaminert ble han [[personell kapellan]] hos sokneprest [[Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)|Søren Michelsen Schumacher]] i Asker, og i 1722 fikk han [[ekspektanse]] på sokneprestembetet. Årsaken til at han fikk dette var at han under [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] sammen med studenten [[Peder Abildgaard]] som også bodde på [[Asker prestegård]] med fare for sitt eget liv samla inn opplysninger om svenske tropper og ga disse til det norske hovedkvarteret på [[Gjellebekk (Lier)|Gjellebekk]] i [[Lier kommune|Lier]]. Både Abildgaard og og Hassing fikk løfte fra Schumacher om at de skulle få sokneprestembetet, og dette løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til [[Røros prestegjeld]] i stedet. | ||
Da Schumacher døde den 28. august 1723 ble Hassing sokneprest. Allerede den 21. oktober samme år måtte han ta imot biskop [[Bartholomæus Deichman]] på visitas. Schumacher hadde ført [[kirkebok]] fra 1700 til 1722, men den er dessverre tapt. Den eldste kirkeboka og [[kallsbok]]a vi har fra Asker er den Hassing begynte på i 1723. Han forteller i kallsboka hvordan han organiserte gudstjenestene i de tre kirkene som da fantes i prestegjeldet. I hovedkirka [[Asker gamle kirke|Asker kirke]] var det gudstjeneste annenhver søndag, og de andre søndagene var det gudstjeneste i både [[Tanum kirke]] og [[Haslum kirke]]. Han alternerte da på hvilken kirke som hadde dagens første og andre gudtjeneste. På festdagene var det gudstjeneste bare i Asker kirke, og på [[bededag]]ene var det i alle tre. Hassing fikk også delt inn prestegjeldet i [[fjerding]]er, og han organiserte overhøringer av ungdommene for prest eller [[klokker]] i hver fjerding. Overhøringene ble notert ned i ''Ungdomsbogen'', som er bevart hos [[Statsarkivet i Oslo]]. Dette skal være den eneste boka av denne typen som er bevart i Norge. Overhøringene var et resultat av at biskop [[Peder Hersleb]] innførte [[konfirmasjon]] i stiftet et par år før det i 1736 ble lovpålagt med konfirmasjon i [[Danmark-Norge]]. Både da prost [[Niels Barfoed]] visiterte Asker den 21. februar 1734 og da biskop Hersleb visiterte den 23. oktober 1737 fikk Hassing godt skussmål, ikke minst for sitt arbeid med ungdommen. Det samme mente biskop [[Niels Dorph]] under sin visitas den 22. mai 1739. | Da Schumacher døde den 28. august 1723 ble Hassing sokneprest. Allerede den 21. oktober samme år måtte han ta imot biskop [[Bartholomæus Deichman]] på visitas. Schumacher hadde ført [[kirkebok]] fra 1700 til 1722, men den er dessverre tapt. Den eldste kirkeboka og [[kallsbok]]a vi har fra Asker er den Hassing begynte på i 1723. Han forteller i kallsboka hvordan han organiserte gudstjenestene i de tre kirkene som da fantes i prestegjeldet. I hovedkirka [[Asker gamle kirke|Asker kirke]] var det gudstjeneste annenhver søndag, og de andre søndagene var det gudstjeneste i både [[Tanum kirke]] og [[Haslum kirke]]. Han alternerte da på hvilken kirke som hadde dagens første og andre gudtjeneste. På festdagene var det gudstjeneste bare i Asker kirke, og på [[bededag]]ene var det i alle tre. Hassing fikk også delt inn prestegjeldet i [[fjerding]]er, og han organiserte overhøringer av ungdommene for prest eller [[klokker]] i hver fjerding. Overhøringene ble notert ned i ''Ungdomsbogen'', som er bevart hos [[Statsarkivet i Oslo]]. Dette skal være den eneste boka av denne typen som er bevart i Norge. Overhøringene var et resultat av at biskop [[Peder Hersleb]] innførte [[konfirmasjon]] i stiftet et par år før det i 1736 ble lovpålagt med konfirmasjon i [[Danmark-Norge]]. Både da prost [[Niels Barfoed]] visiterte Asker den 21. februar 1734 og da biskop Hersleb visiterte den 23. oktober 1737 fikk Hassing godt skussmål, ikke minst for sitt arbeid med ungdommen. Det samme mente biskop [[Niels Olufsen Dorph (1681–1758)|Niels Dorph]] under sin visitas den 22. mai 1739. | ||
Hassing omtales som en jordbrukspionér. Han la grunnlaget for at etterfølgere i embetet som [[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)|Johan Christopher Vogelius]] og [[Jacob Neumann]] skapte [[Asker prestegård]]s spesielle stiling i norsk landbrukshistorie. Stiftsprost [[Otto Holmboe (prost)|Otto Holmboe]], som regnes som en forløper til [[potetprest]]ene, fortalte at det var Mads Hassing som hadde lært ham om landbruk. | Hassing omtales som en jordbrukspionér. Han la grunnlaget for at etterfølgere i embetet som [[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)|Johan Christopher Vogelius]] og [[Jacob Neumann]] skapte [[Asker prestegård]]s spesielle stiling i norsk landbrukshistorie. Stiftsprost [[Otto Holmboe (prost)|Otto Holmboe]], som regnes som en forløper til [[potetprest]]ene, fortalte at det var Mads Hassing som hadde lært ham om landbruk. | ||