Mads Hassing (1697–1740)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Mads Hassing (født 12. juli 1697Hvaler, død 9. juni 1740 i Asker) var sokneprest til Asker prestegjeld fra 1723 til sin død.

Slekt og familie

Han var sønn av sokneprest til Hvaler prestegjeld Jacob Madsen Hassing.

I oktober 1723 ble han gift med Karen Sørensdatter Schumacher (1706–1769), som var datter av hans forgjenger i embetet. De fikk ingen barn, og ekteskapet ble av klokker B. Svendsen beskrevet som vanskelig. Han omtalte Karen Schumacher som «vanskelig og uvidende». Etter hans død bodde hun på Nordre Berg til sin død.

Liv

I 1716 ble han dimittert fra Christiania katedralskole og begynte å studere ved Københavns Universitet. Allerede i sitt første studieår var han tre ganger respondent på disputaser, og han fikk laud i begge prøver da han avla sin teologiske embetseksamen i 1718.

Rett etter at han var uteksaminert ble han personell kapellan hos sokneprest Søren Michelsen Schumacher i Asker, og i 1722 fikk han ekspektanse på sokneprestembetet. Årsaken til at han fikk dette var at han under det første Norgesfelttoget under store nordiske krig sammen med studenten Peder Abildgaard som også bodde på Asker prestegård med fare for sitt eget liv samla inn opplysninger om svenske tropper og ga disse til det norske hovedkvarteret på Gjellebekk i Lier. Både Abildgaard og og Hassing fikk løfte fra Schumacher om at de skulle få sokneprestembetet, og dette løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til Røros prestegjeld i stedet.

Da Schumacher døde den 28. august 1723 ble Hassing sokneprest. Allerede den 21. oktober samme år måtte han ta imot biskop Bartholomæus Deichman på visitas. Schumacher hadde ført kirkebok fra 1700 til 1722, men den er dessverre tapt. Den eldste kirkeboka og kallsboka vi har fra Asker er den Hassing begynte på i 1723. Han forteller i kallsboka hvordan han organiserte gudstjenestene i de tre kirkene som da fantes i prestegjeldet. I hovedkirka Asker kirke var det gudstjeneste annenhver søndag, og de andre søndagene var det gudstjeneste i både Tanum kirke og Haslum kirke. Han alternerte da på hvilken kirke som hadde dagens første og andre gudtjeneste. På festdagene var det gudstjeneste bare i Asker kirke, og på bededagene var det i alle tre. Hassing fikk også delt inn prestegjeldet i fjerdinger, og han organiserte overhøringer av ungdommene for prest eller klokker i hver fjerding. Overhøringene ble notert ned i Ungdomsbogen, som er bevart hos Statsarkivet i Oslo. Dette skal være den eneste boka av denne typen som er bevart i Norge. Overhøringene var et resultat av at biskop Peder Hersleb innførte konfirmasjon i stiftet et par år før det i 1736 ble lovpålagt med konfirmasjon i Danmark-Norge. Både da prost Niels Barfoed visiterte Asker den 21. februar 1734 og da biskop Hersleb visiterte den 23. oktober 1737 fikk Hassing godt skussmål, ikke minst for sitt arbeid med ungdommen. Det samme mente biskop Niels Dorph under sin visitas den 22. mai 1739.

Hassing omtales som en jordbrukspionér. Han la grunnlaget for at etterfølgere i embetet som Johan Christopher Vogelius og Jacob Neumann skapte Asker prestegårds spesielle stiling i norsk landbrukshistorie. Stiftsprost Otto Holmboe, som regnes som en forløper til potetprestene, fortalte at det var Mads Hassing som hadde lært ham om landbruk.

I 1731 satte Hassing i gang med å skaffe midler til å reparere Asker og Haslum kirker.

Han fikk i 1736 en personell kapellan, Even Nielsen Vold fra Bærum. Han forble kapellan i nitten år, og tjente altså også under etterfølgeren Frantz Vogelius.

Litteratur og kilder