Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Søren Michelsen Schumacher (født 1666 i Christiania, død 28. august 1723 i Asker) var sokneprest til Asker prestegjeld fra 1700 til sin død.

Slekt og familie

Han var sønn av kjøpmann i Christiania Michel Sørensen (1634–1696) og Maren Jochumsdatter Schumacher (d. 1666). Faren var en svært velstående kjøpmann og sønn av en rådmann i Christiania, mens mora var fra det østlandske godsaristokratiet. Mora døde i forbindelse med fødselen, og etterlot seg to sønner. Faren gifta seg på nytt, og fikk fem barn med sin andre kone.

Han var gift første gang med Karen Mechlenburg (d. 1705).

Han ble gift for andre gang med Annichen Eriksdatter Ancher.

Han hadde sju barn, noen med hver av sine to koner. Av disse kan nevnes:

Liv

Han ble døpt i Hellig Trefoldighets kirke i Christiania den 1. juli 1666.[1]

Faren hadde eiendommer i Asker, og han hadde i 1665 gitt et alterklede til Asker kirke. Michel Sørensen døde i 1696. Hans to sønner fra første ekteskap var voksne, men de fem barna fra andre ekteskap var umyndige. Deres mor ser ut til å ha gått bort før 1699, for da Søren Schumacher den 25. november det året sendte en søknad om å bli visepastor med suksesjonsrett til Asker prestegjeld nevnte han at sine umyndige søsken i Asker, trolig på Berg, og at de «ved denne min Promotion kand conserveris» - altså at han ville bli i stand til å ta seg av dem hvis han fikk embetet. Han reiste også til København for å fremme søknaden. Den ble innvilga den 30. desember 1699, da han fikk kallsbrev som visepastor. Han fikk også ekspektanse.[2] Forgjengeren Mathias Mathiasen Abel døde ved årsskiftet 1699/1700, og den 28. mars 1700 ble Søren Schumacher sokneprest.

Vi vet at Søren Schumacher førte ministerialbok for årene 1700–1722, men den har gått tapt. I 1702 fikk han reparert hovedtårnet på Asker gamle kirke, som brant i 1878. Han lot også reise et sakristi for egne midler, og i kjelleren under dette fikk han innreda et gravkapell for familien. I 1715 ga han også en døpefont, som i dag brukes i den nye kirken. Der finner man initalen AA for hans andre kone Annichen Ancher. Votivskipet som henger i Asker kirke i dag kom også fra gamlekirken, og ble gitt av Søren Schumachers svoger Didrich Ancher i 1706. I 1722 sto Schumacher bak utvidelsen av Tanum kirke. Kirken hadde blitt for liten, og galleriene var vaklevorne, så han tilbød seg å legge ut for kostnadene da det viste seg at det ikke fantes midler andre steder på grunn av den vanskelige situasjonen etter store nordiske krig.

Som vi ser av forrige avsnitt hadde Schumacher godt med penger. Dette var ikke tilfelle med hans forgjengere, som ofte slet. En viktig grunn var arven han hadde mottatt. Han hadde forøvrig en forbindelse til en annen velstående familie i prestegjeldet, Krefting var blant de viktigste giverne til Tanum kirke, ut over å være deres sokneprest. Hans halvsøster Anne var nemlig gift med Henrik KreftingVøyen og dermed også svigerinne til Herman KreftingBærums Verk.

Under store nordiske krig involverte Schumacher seg noe i konflikten. Det bodde da et par studenter på Asker prestegård, Peder Abildgaard og Mads Hassing. Under felttoget i 1716 brukte Schumacher dem som «Kundskapsmænd», det vil si som spioner og kurerer. De fikk begge løfte om å overta kallet. Det kunne vært et uheldig løfte, men det løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til Røros prestegjeld, mens Hassing ble personell kapellan hos Schumacher og senere tok over kallet. Han ble også gift med ei datter av Schumacher, Karen Sørensdatter Schumacher.

Som en følge av store nordiske krig ble kirkene solgt i 1722. Kjøperen av de tre kirkene i prestegjeldet – Tanum, Asker og Haslum – var Knud Boesen, som var i slekt med Schumacher.

Da Asker gamle kirke ble revet etter brannen i 1878 var det tolv kister med balsamerte lik i Schumacherslektas gravkapell. De ble lagt i fellesgrav på kirkegården. Hver kiste hadde et forseggjort navneskilt, og ett av disse ble tatt vare på av Otto Valstad og er nå på Asker Museum.

Referanser

  1. Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1648-1704, s. 212-213 i Digitalarkivet..
  2. Norske kongebrev. B. 7. 1699:258.

Litteratur

  • Kirkebok for Oslo domkirkes prestegjeld (Hellig trefoldighet kirke).
  • Mamen, H. Chr.: Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen. Utg. Asker og Bærum Historielag. 1968.