Magistratgården: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
[[Conradine Dunker]] beskrev i sine memoarer huset slik det så ut da det ble eid av stadsmegler [[Andreas Lie]]. Hun beskrev huset som meget elegant, og skrev at en av stuene var kledt i gul silkedamask. | [[Conradine Dunker]] beskrev i sine memoarer huset slik det så ut da det ble eid av stadsmegler [[Andreas Lie]]. Hun beskrev huset som meget elegant, og skrev at en av stuene var kledt i gul silkedamask. | ||
Initialene til den opprinnelige eieren, Hans Bertelsen, og hans kone Anne PovelsDatter Trane, finnes på en stein i grunnmuren til nabobygningen [[Garmanngården]] (se bilde til høyre). På grunn av at bygningen sank i forhold til terrengnivået, måtte porten i 1758 forhøyes på bekostning av rommet over. Over den nye porten ble det innsatt en steintavle med våpenskjold og monogram til daværende eier Morten Leuch | Initialene til den opprinnelige eieren, Hans Bertelsen, og hans kone Anne PovelsDatter Trane, finnes på en stein i grunnmuren til nabobygningen [[Garmanngården]] (se bilde til høyre). På grunn av at bygningen sank i forhold til terrengnivået, måtte porten i 1758 forhøyes på bekostning av rommet over. Over den nye porten ble det innsatt en steintavle med våpenskjold og monogram til daværende eier Morten Leuch Elieson og hans kone Dorothea Monsen. Murankere som danner gårdens byggeår 1647 ble samtidig murt inn over porten. | ||
Gården hadde opprinnelig en langstrakt bakgård innover i kvartalet, med en murt sidefløy og flere bakbygninger av utmurt [[bindingsverk]]. | Gården hadde opprinnelig en langstrakt bakgård innover i kvartalet, med en murt sidefløy og flere bakbygninger av utmurt [[bindingsverk]]. | ||
Staten kjøpte bygningen i 1843, og til 1870 ble den brukt til kontorer for [[magistrat]] | Staten kjøpte bygningen i 1843, og til 1870 ble den brukt til kontorer for [[Christiania magistrat]], derav navnet ''Magistratgården''. Den kom på private hender i 1870 og ble fredet i 1927. Selskapet som eide gården ville i 1930-årene rive bygningen og oppføre forretningsbebyggelse. En svak fredningslov kunne ikke hindre rivning, men etter en langvarig bevaringsstrid ble det funnet en kompromissløsning. Forhuset og en liten rest av bakgården ble bevart og overtatt av Oslo kommune, og eieren fikk tillatelse til å rive bakgårdsbebyggelsen og oppføre Oslos første høyhus. | ||
Gården eies fremdeles av Oslo kommune. [[Fortidsminneforeningen]] holder nå til i bygget. | Gården eies fremdeles av Oslo kommune. [[Fortidsminneforeningen]] holder nå til i bygget. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths="250" heights="250"> | ||
Fil:Dronningensgt 11 - no-nb digifoto 20160127 00007 NB NS 000316C.jpg| | Fil:Dronningensgt 11 - no-nb digifoto 20160127 00007 NB NS 000316C.jpg|Bakgården med den revne sidefløyen sett mot forhusets sval av bindingsverk. {{byline|Narve Skarpmoen}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
* {{kulturminne|86152}} | * {{kulturminne|86152}} | ||
{{artikkelkoord|59.909169|N|10.745047|Ø}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | [[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]] | [[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:40
Magistratgården er en gård i kvadraturen i Oslo. Gården ligger i Dronningens gate 11. Byggherre var rådmann Helge Bertelsen og gården sto ferdig i 1647. Blant senere eiere kan nevnes Henrik Lachmann, Dominicus Vogt, kanselliråd Mogens Larsen Monsen og sagbrukseier Morten Leuch Elieson. Bygningen har også blitt kalt Rådmann Bertelsens gård.
Conradine Dunker beskrev i sine memoarer huset slik det så ut da det ble eid av stadsmegler Andreas Lie. Hun beskrev huset som meget elegant, og skrev at en av stuene var kledt i gul silkedamask.
Initialene til den opprinnelige eieren, Hans Bertelsen, og hans kone Anne PovelsDatter Trane, finnes på en stein i grunnmuren til nabobygningen Garmanngården (se bilde til høyre). På grunn av at bygningen sank i forhold til terrengnivået, måtte porten i 1758 forhøyes på bekostning av rommet over. Over den nye porten ble det innsatt en steintavle med våpenskjold og monogram til daværende eier Morten Leuch Elieson og hans kone Dorothea Monsen. Murankere som danner gårdens byggeår 1647 ble samtidig murt inn over porten.
Gården hadde opprinnelig en langstrakt bakgård innover i kvartalet, med en murt sidefløy og flere bakbygninger av utmurt bindingsverk.
Staten kjøpte bygningen i 1843, og til 1870 ble den brukt til kontorer for Christiania magistrat, derav navnet Magistratgården. Den kom på private hender i 1870 og ble fredet i 1927. Selskapet som eide gården ville i 1930-årene rive bygningen og oppføre forretningsbebyggelse. En svak fredningslov kunne ikke hindre rivning, men etter en langvarig bevaringsstrid ble det funnet en kompromissløsning. Forhuset og en liten rest av bakgården ble bevart og overtatt av Oslo kommune, og eieren fikk tillatelse til å rive bakgårdsbebyggelsen og oppføre Oslos første høyhus.
Gården eies fremdeles av Oslo kommune. Fortidsminneforeningen holder nå til i bygget.
Galleri
Bakgården med den revne sidefløyen sett mot forhusets sval av bindingsverk.Foto: Narve Skarpmoen
Litteratur
- Næsheim, Alf. "Rikmannsgården som ble magistratgård" i St. Hallvard 3/2002.'
- Christiania - hva nå?, Dreyers Forlag, Oslo 1974
Eksterne lenker
- Fortidsminneforeningen , som holder til i Magistratgården.
- Magistratgården på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no