Skribenter
95 523
redigeringer
(→Litteratur og kilder: tillegg) |
|||
(46 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Magnhild ErikaIMG 2669.jpg|Magnhild ble regnet som en skjønnhet i sin ungdom. Her ca. 15 år gammel i Stavanger.|Valen-Heimen.}} | |||
[[Magnhild Erika Sendstad (1880–1959)|Magnhild Erika Sendstad]] (født ''Valen'' 7. august 1880, død april 1959) var datter av misjonærprest og | {{thumb|Herremyr nes 1924.jpg|Herremyr 1924.Tegning og akvarell av Magnhilds datter, Vesla Sendstad.|Karin Valen-Sendstad}} | ||
'''[[Magnhild Erika Sendstad (1880–1959)|Magnhild Erika Sendstad]]''' (født ''Valen'' 7. august 1880, død 8. april 1959) var datter av misjonærprest og pioner [[Arne Farteinsen Valen (1844–1906)|Arne Farteinsen Valen]] (1844–1906) fra garden Øvre Valo i [[Valestrand kommune|Valestrand]] og bestyrerinne Oline [[Oline Dorthea Valen (1844–1923)|Dorthea f. Mortensen Ulvevadet]] (1844–1923) fra [[Osen kommune|Osen]] i [[Østerdalen]]. Magnhild var eldste søster til komponisten [[Fartein Valen (1887–1952)|Fartein Olaf Valen]] 1887–1952 og guvernante/lærer [[Sigrid Valen (1883–1970)|Sigrid Agnethe Valen]] 1883–1970. | |||
Magnhild | ==Misjonærdatter== | ||
Magnhild og Sigrid ble født i Fianarantsoa, som er hovedstad i provinsen av samme navn, sørøst på [[Madagaskar]], der faren virket som misjonær for [[Det Norske Misjonsselskap|Det norske misjonsselskap]]. Da Magnhild var 7 år og skulle begynne på skolen, måtte hun reise til Norge sammen med sin mor på [[misjonsskipet Eliseus]] som tilhørte Misjonsselskapet. Moren, som da ventet sitt fjerde barn, fødte sønnen Fartein i [[Stavanger kommune|Stavanger]] i august 1887. | |||
Magnhild var intelligent, bestemt og målrettet og i tillegg kjent for sin skjønnhet som ungpike i Stavanger. Hun traff sin mann da hun deltok på [[Kviteseid Seminar|Notodden]]-seminaret i [[Telemark]]. Han var hennes matematikklærer og het [[Aksel Sendstad (1872–1922)|Aksel Magnus Sendstad]] (1872–1922). Han kom fra gården [[Senstad (Nes på Hedmarken)|Senstad]] på Nes i Hedmark. De giftet seg og fikk sine to første barn mens de bodde på [[Notodden]]. Omkring 1905 flyttet de til [[Oslo|Kristiania]], der familien økte med fire barn i løpet av de neste ti årene. Familien er i 1908 og i [[folketellingen i 1910]] registrert i [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 16. I forbindelse med barnefødsel i 1918 er hun registrert i Just Høegs Gade 2, i dag en del av [[Grubbegata]]. | |||
Ekteparet kjøpte seg etter hvert et hus i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] og bodde der resten av sin levetid. Da Aksel døde i 1922, bare 49 år gammel, satt Magnhild igjen med fem barn, et stort hus å passe og i tillegg en fabrikk og en bondegård ved [[Årnes (Nes)|Årnes]] i [[Nes kommune|Nes]] på [[Romerike]]. | |||
== Fabrikkeier == | |||
I en alder av 42 år ble hun på den måten eier av Herremyr Torvstrøfabrikk (senere [[Herremyr (Nes gnr. 228)|Herremyr]] og [[Herremyr Gård (firma)|Herremyr Gård]]), som i tillegg var en landbrukseiendom med kornproduksjon blant annet. Denne bedriften/jordbrukseiendommen hadde Aksel kjøpt i 1906 og drevet frem til sin død. Magnhild hadde kun oppholdt seg på Herremyr om somrene og fortsatte med det. I flere år etter ektemannens bortgang, drev hun allikevel alt dette alene ved hjelp av bestyrer. Om somrene hadde hun opptil 30 mann i arbeid med innhøsting på myrområdene. I 1928 brant imidlertid fabrikken ned til grunnen. Hennes eldste sønn, teologen [[Olav Valen-Sendstad|Olav]], hjalp henne med oppbyggingen av ny fabrikk og allerede året etter var drifta i gang igjen. Den nye torvstrøfabrikken var en prefabrikkert bygning med maskiner og utstyr fra Svedala i Sverige. | |||
Men på et tidspunkt på 30-tallet ble det allikevel for strevsomt å styre virksomheten fra hovedstaden, og hun måtte forpakte bort Herremyr. | |||
Den nest eldste sønnen, [[Arne Valen-Sendstad (1908–1980)|Arne Valen-Sendstad (1908-1980)]], overtok fabrikken og gårdsdrifta i 1940 sammen med sin kone [[Asbjørg Valen-Sendstad (1909–1988)|Asbjørg Valen-Sendstad]], f. Jacobsen (1909-1988). Da var Magnhild 60 år gammel. Hun hadde maktet å gi alle sine 5 barn en solid utdanning; Olav (1904-1963) og Magne Livius (1913-1984) ble prester, Arne ble advokat og sivilagronom, [[Fartein Valen-Sendstad |Fartein Sigurd Ingvald]] (1918-1984) ble filolog og historiker og [[Dorothea Natvig (1905–1979)|Vesla (egentlig Dorothea)]] (1904-1979) g. Natvig, ble billedkunstner. I 1934 endret barna etternavnet til Valen-Sendstad, mest fordi deres onkel Fartein Valen var ugift og barnløs og Valen-navnet ellers ville gått ut. | |||
De siste 20 årene av sitt liv deltok Magnhild aktivt i det sosiale liv innenfor kirke og musikk i hovedstaden. Et innholdsrikt og dramatisk liv hadde fru Magnhild Sendstad levet da hun døde 79 år gammel i april 1959. Hun er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | |||
== Galleri == | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Dorthea ValenIMG 2520.jpg|Magnhilds mor, Dorthea Valen. Kilde: NMS Arkiv. | Dorthea ValenIMG 2520.jpg|Magnhilds mor, Dorthea Valen. Kilde: NMS Arkiv. | ||
Arne ValenIMG 2521.jpg|Magnhilds far, misjonæren Arne Valen | Arne ValenIMG 2521.jpg|Magnhilds far, misjonæren Arne Valen. Kilde: NMS Arkiv. | ||
Magnhild, Fartein og SigridIMG 2668.jpg|Magnhild mellom sine søsken Fartein og Sigrid Valen. | |||
Magnhild Sendstad dødsannonse.jpg|Faksimile fra Stavanger Aftenblad 11. april 1959: dødsannonse for Magnhild Sendstad | |||
Magnhild Erika Sendstad grav.JPG|Magnhild Sendstad er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen (2023)}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{hbr1-1|pf01052915007904|Magnhild Erika Sendstad}} | * {{hbr1-1|pf01052915007904|Magnhild Erika Sendstad}} | ||
* Espeset, Kolbein: | * Espeset, Kolbein: Eitt liv - mange soger. Arne Valen sitt pionerarbeid i misjonen. Sveio kommune 2003 | ||
* Ingeborgrud, Anne-Olaug: Kvinner i arbeid for hjem og samfunn, 1992, s 152: En kvinnelig fabrikkeier, ref fra artikkel i "Alle Kvinner" | * Ingeborgrud, Anne-Olaug: Kvinner i arbeid for hjem og samfunn, 1992, s 152: En kvinnelig fabrikkeier, ref fra artikkel i "Alle Kvinner" | ||