Magnhild Erika Sendstad (1880–1959)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 26. apr. 2022 kl. 20:57 av Kvalense (samtale | bidrag) (setning)
Hopp til navigering Hopp til søk
[1]Magnhild ble regnet som en skjønnhet i sin ungdom. Her ca 15 år gammel i Stavanger

Magnhild Erika Sendstad (født Valen 7. august 1880, død april 1959) var datter av misjonærprest og pionèr Arne Farteinsen Valen fra garden Øvre Valo i Valestrand og bestyrerinne Oline Dorthea f. Mortensen Ulvevadet (1844- ??) fra Osen i Østerdalen. Magnhild var eldste søster til komponisten Fartein Olaf Valen 1887-1952 og guvernante /lærer Sigrid Agnethe Valen 1883-1970.

Misjonærdatter

Magnhild og Sigrid ble født på Madagaskar der faren virket som misjonær for Det norske misjonsselskap. Da Magnhild var 7 år og skulle begynne på skolen, måtte hun reise til Norge sammen med sin mor på misjonsskipet Eliseus som tilhørte Misjonsselskapet. Moren som da ventet sitt 4.barn, fødte sønnen Fartein i Stavanger i august 1887.

Magnhild var intelligent, bestemt og målrettet og i tillegg kjent for sin skjønnhet som ungpike i Stavanger. Hun traff sin mann da hun deltok på Notodden-seminaret i Telemark. Han var hennes matematikklærer og het Aksel Magnus Sendstad (1880-1922). Han kom fra gården Senstad på Nes i Hedmark. De giftet seg og fikk sine to første barn mens de bodde på Notodden. Omkring 1905 flyttet de til Kristiania der familien økte med fire barn til i løpet av de neste ti årene.

Ekteparet kjøpte seg et hus i St Olavsgate ved St Hanshaugen og bodde resten av sin levetid der. Da Aksel døde i 1922 bare 49 år gammel, satt Magnhild igjen med fem barn, et stort hus å passe og i tillegg en fabrikk og en bondegård ved Årnes i Nes på Romerike.

Fabrikkeier

I en alder av 44 år, ble hun på den måten eier av Herremyr Torvstrøfabrikk ( senere Herremyr Gård) med landbrukseiendom med kornproduksjon bl.a. Denne bedriften/jordbrukseiendommen hadde Aksel kjøpt i 1906 og drevet frem til sin død. Magnhild hadde kun oppholdt seg på Herremyr om somrene og fortsatte med det. I flere år etter ektemannens bortgang, drev hun allikevel alt dette alene ved hjelp av bestyrer. Om somrene hadde hun opptil 30 mann i arbeid med innhøsting på myrområdet. I 1928 brant imidlertid fabrikken ned til grunnen. Hennes eldste sønn, teologen Olav, hjalp henne med oppbyggingen av ny fabrikk og allerede året etter var drifta i gang igjen. Den nye torvstrøfabrikken var en prefabrikkert bygning med maskiner og utstyr fra Svedala i Sverige.

Men på ett tidspunkt på 30-tallet ble det allikevel for strevsomt å styre virksomheten fra hovedstaden, og hun måtte forpakte bort Herremyr.

Den nest eldste sønnen, Arne Valen-Sendstad (1908-1980), overtok fabrikken og gårdsdrifta i 1940 sammen med sin kone Asbjørg Valen-Sendstad, f. Jacobsen (1909-1988). Da var Magnhild 60 år gammel. Hun hadde maktet å gi alle sine 5 barn en solid utdanning; Olav (1904-1963) og Magne Livius (1913-1984) ble prester, Arne ble advokat og sivilagronom, Fartein Sigurd Ingvald (1918-1984) ble filolog og historiker og Vesla (eg Dorothea) (1904-1979) g. Natvig ble billedkunstner. Alle barna tok etternavnet Valen-Sendstad, mest fordi deres onkel Fartein Valen var ugift og barnløs og Valen-navnet ville ellers gått ut.

De siste 20 årene av sitt liv deltok Magnhild aktivt i det sosiale liv innenfor kirke og musikk i hovedstaden. Et innholdsrikt og dramatisk liv hadde fru Magnhild Sendstad levet da hun døde 79 år gammel i april 1959.

Litteratur og kilder

  • Magnhild Erika Sendstad i Historisk befolkningsregister.
  • Espeset, Kolbein: Eitt l - mange soger. Arne Valen sitt pionerarbeid i misjonen. Sveio kommune 2003
  • Ingeborgrud, Anne-Olaug: Kvinner i arbeid for hjem og samfunn, 1992, s 152: En kvinnelig fabrikkeier, ref fra artikkel i "Alle Kvinner"
  1. Foto: Valen-Heimen