Magnhild Havdal Almhjell: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»)
 
(24 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks kunstner
<onlyinclude>{{thumb|Magnhild og erik almhjell.jpg|Magnhild Almhjell i 1948.}}
| bgfarge      =
'''[[Magnhild Havdal Almhjell]]''' ([[1894]]&ndash;[[1985]]) var ein folkemusikkutøvar frå [[Tingvoll]] på [[Nordmøre]]. </onlyinclude>
| navn          = Magnhild Havdal Almhjell
| bilde        =
| bildestr      =
| bildetekst    =
| fødselsnavn  =
| fødselsdato  = 11. juni 1894
| fødselsted    = Oppigarden i [[Havdalen på Tingvoll|Havdalen]] i [[Tingvoll]]
| bortgang      = 13. mai 1985
| dødssted      = [[Tingvoll sjukeheim]], [[Tingvoll]]
| nasjonalitet  = Norsk
| felt          = Folkesongar
| utdannelse    =
| periode      =
| kjente verk  =
| beskyttere    =
| inspirert av  =
| inspirerte    =
| utstilling    =
| offentlig    =
| innkjøpt      =
| priser        =
}}
<onlyinclude>'''[[Magnhild Havdal Almhjell]]''' ([[1894]]&ndash;[[1985]]) var ein [[norsk folkemusikk]]utøvar frå [[Tingvoll]] på [[Nordmøre]]. </onlyinclude>


== Biografi ==
== Biografi ==
Linje 48: Linje 25:
Magnhild arbeidde som [[postberar]] frå [[1914]] til [[1947]]. I [[1936]] kjøpte ho garden [[Åkerfallet]]. Dei første åra var ho i Havdalen om vintrane, men frå bestemora døydde i [[1942]] budde ho på Åkerfallet heile året. I [[1948]] gifte ho seg med [[Erik Almhjell]] ([[1881]]&ndash;[[1963]]). Han var [[spelemann]] og kom frå [[Sunndal]]en på [[Nordmøre]].  
Magnhild arbeidde som [[postberar]] frå [[1914]] til [[1947]]. I [[1936]] kjøpte ho garden [[Åkerfallet]]. Dei første åra var ho i Havdalen om vintrane, men frå bestemora døydde i [[1942]] budde ho på Åkerfallet heile året. I [[1948]] gifte ho seg med [[Erik Almhjell]] ([[1881]]&ndash;[[1963]]). Han var [[spelemann]] og kom frå [[Sunndal]]en på [[Nordmøre]].  


Magnhild song inn på lydband fleire gonger. Etter at ho og Erik i [[1953]] eller [[1954]] song og spela inn på lydband for [[Torleiv Skjøtskift]], vart det teke kontakt med [[O.M. Sandvik]]. I desember [[1954]] reiste så ho og Erik til [[Oslo]] og song inn tonar på lydband for det daverande [[Norsk folkemusikkinstitutt]].  
Magnhild song inn på lydband fleire gonger. Etter at ho og Erik i [[1953]] eller [[1954]] song og spela inn på lydband for [[Torleiv Skjøtskift]], vart det teke kontakt med [[Ole Mørk Sandvik]]. I desember [[1954]] reiste så ho og Erik til [[Oslo]] og song inn tonar på lydband for det daverande [[Norsk folkemusikkinstitutt]].  


[[Rolf Myklebust]] i [[Folkemusikkhalvtimen]] i [[Norsk Rikskringkasting|NRK]] gjorde opptak med henne i november [[1957]], juni [[1958]], mars [[1962]] og november [[1962]]. Ho var med på å sette i gang Tingvoll historielag og bygdemuseum i [[1959]]. Etter at ho fikk [[hjerneslag]] i [[1966]], flytte ho inn på Tingvoll aldersheim. Ho dødde på Tingvoll sjukeheim den [[13. mai]] [[1985]].
[[Rolf Myklebust]] i [[Folkemusikkhalvtimen]] i [[Norsk Rikskringkasting|NRK]] gjorde opptak med henne i november [[1957]], juni [[1958]], mars [[1962]] og november [[1962]]. Ho var med på å sette i gang Tingvoll historielag og bygdemuseum i [[1959]]. Etter at ho fikk [[hjerneslag]] i [[1966]], flytte ho inn på Tingvoll aldersheim. Ho dødde på Tingvoll sjukeheim den [[13. mai]] [[1985]].
Linje 57: Linje 34:
Ein kan vel trygt seie at Magnhild er eit typisk eksempel på denne sorten atypisk menneske, og ho kan, ettersom kjernen av stoffet er etter besteforeldra, seiast å representere ein slektstradisjon. Folkemusikken blir gjerne sagt å vera ikkje-skriftleg. Det er likevel heilt klart at ein vesentleg del av tradisjonen, både når det gjeld Magnhild og når det gjeld dei fleste andre folkemusikkutøvarane i denne delen av verda, er basert på skriftlege tekstar (salmar, visse typar visor). Magnhild skreiv òg ned mange av dialekttekstene.  
Ein kan vel trygt seie at Magnhild er eit typisk eksempel på denne sorten atypisk menneske, og ho kan, ettersom kjernen av stoffet er etter besteforeldra, seiast å representere ein slektstradisjon. Folkemusikken blir gjerne sagt å vera ikkje-skriftleg. Det er likevel heilt klart at ein vesentleg del av tradisjonen, både når det gjeld Magnhild og når det gjeld dei fleste andre folkemusikkutøvarane i denne delen av verda, er basert på skriftlege tekstar (salmar, visse typar visor). Magnhild skreiv òg ned mange av dialekttekstene.  


Mange av felespelemennene på [[Nordmøre]] var «atypiske» på same vis som Magnhild — dei kunne notar, nokre av dei spela òg [[klassisk musikk]], og dei kunne vera [[kordirigent]]ar, [[lærar]]ar, [[regimentsmusikar]]ar eller liknande. Folkemusikk var ikkje deira totale musikalske verd som folkemusikarar, men ein del av repertoaret. Dette repertoaret var heller ikkje nødvendigvis berre munnleg tradert, men kunne i større eller mindre grad vera basert på notar. Når vi karakteriserer deler av denne musikken som folkemusikk, er dette med andre ord ikkje primært ut frå kven som utfører han. Det er heller ikkje nødvendigvis måten musikken blir lært på, eller for den saks skyld om komponisten og/eller tekstforfattaren er kjend eller ukjend. Definisjonen må liggja i sjølve musikken. Når det kjem til stykket ser det ut til at den [[Tyskland|tyske]] [[filosof]]en og [[leksikograf]]en [[Johann Gottfried Herder]] ([[1744]]&ndash;[[1803]]), opphavsmannen åt termen «Volkslied», sin definisjon er den mest dekkjande i denne samanhengen: Ein folkemelodi er «folket sin levande stemme».  Ut frå denne definisjonen blir spørsmål som om utøvaren har notert musikken på noko vis, om han/ho kjenner til kven som har laga melodien, eller om utøvaren sjølv er komponisten, sekundære.
Mange av felespelemennene på [[Nordmøre]] var «atypiske» på same vis som Magnhild — dei kunne notar, nokre av dei spela òg [[klassisk musikk]], og dei kunne vera [[kordirigent]]ar, [[lærar]]ar, [[regimentsmusikar]]ar eller liknande. Folkemusikk var ikkje deira totale musikalske verd som folkemusikarar, men ein del av repertoaret. Dette repertoaret var heller ikkje nødvendigvis berre munnleg tradert, men kunne i større eller mindre grad vera basert på notar. Når vi karakteriserer deler av denne musikken som folkemusikk, er dette med andre ord ikkje primært ut frå kven som utfører han. Det er heller ikkje nødvendigvis måten musikken blir lært på, eller for den saks skyld om komponisten og/eller tekstforfattaren er kjend eller ukjend. Definisjonen må liggja i sjølve musikken. Når det kjem til stykket ser det ut til at den [[Tyskland|tyske]] [[filosof]]en og [[leksikograf]]en Johann Gottfried Herder ([[1744]]&ndash;[[1803]]), opphavsmannen åt termen «Volkslied», sin definisjon er den mest dekkjande i denne samanhengen: Ein folkemelodi er «folket sin levande stemme».  Ut frå denne definisjonen blir spørsmål som om utøvaren har notert musikken på noko vis, om han/ho kjenner til kven som har laga melodien, eller om utøvaren sjølv er komponisten, sekundære.


== Genrane i Magnhild-materialet ==
== Genrane i Magnhild-materialet ==
Linje 89: Linje 66:
* Utne, Olve og Kleivset, Anne: ''Songen hennar Magnhild : Magnhild Havdal Almhjell (1894-1985).'' Tuddal (Buen kulturverkstad), 1994. (Bok (112 s.) + lydkassett) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=951383485&lang=N]
* Utne, Olve og Kleivset, Anne: ''Songen hennar Magnhild : Magnhild Havdal Almhjell (1894-1985).'' Tuddal (Buen kulturverkstad), 1994. (Bok (112 s.) + lydkassett) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=951383485&lang=N]


{{Q1}}
== Pekarar ==
* [http://aakerfallet.blogspot.com/ Åkerfallet folkemusikksted]
* {{folketelling|pf01036793003022|Magnhild Havdal|1910|Tingvoll herred|nn}}
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01036793003022|Magnhild Havdal}}.
 
 
{{DEFAULTSORT:Almhjell, Magnhild Havdal}}
{{DEFAULTSORT:Almhjell, Magnhild Havdal}}
[[kategori:vokal folkemusikk]]
[[Kategori:Folkemusikere]]
[[kategori:folkemusikk i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Sangere]]
[[Kategori:Nordmøre]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Sangere]]
[[Kategori:Tingvoll kommune]]
[[kategori:Tingvoll kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1894]]
[[Kategori:Fødsler i 1894]]
[[Kategori:Dødsfall i 1985]]
[[Kategori:Dødsfall i 1985]]
{{F2}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer

Navigasjonsmeny