Magnus Olsen: Forskjell mellom sideversjoner
(wikify) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Magnus Olsen]]''' ([[1878]]-[[1963]]) var ein språkforskar og professor i norrøn filologi ved [[Universitetet i Oslo]] 1908-48. Arbeidene hans omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarer, og fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av [[Oluf Rygh]] sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'' som redaktør/medredaktør av tre band. Teoriane hans av tilhøvet mellom stadnamn og religion og samfunnstilhøve i førkristen vart presentert i bøkene ''Hedenske kulturminder i norske stedsnavne'' (1915) og ''Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst'' (1926). ''Hva våre stedsnavn lærer oss'' (1934) er ein konsentrert og lettlese innføring i temaet. Han grunnla tidsskriftet ''[[Maal og Minne]]'' i 1909, der han var redaktør i 40 år. Ein av dei argaste kritikarane hans i seinare tid var [[Eivind Vågslid]], som hevda at det var «natur og ikkje gudar» som lå til grunn for dei aller fleste stadnamna kring i landet. | '''[[Magnus Olsen]]''' ([[1878]]-[[1963]]) var ein språkforskar og professor i norrøn filologi ved [[Universitetet i Oslo]] 1908-48. Arbeidene hans omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarer, og fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av [[Oluf Rygh]] sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'' som redaktør/medredaktør av tre band. Teoriane hans av tilhøvet mellom stadnamn og religion og samfunnstilhøve i førkristen vart presentert i bøkene ''Hedenske kulturminder i norske stedsnavne'' (1915) og ''Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst'' (1926). ''Hva våre stedsnavn lærer oss'' (1934) er ein konsentrert og lettlese innføring i temaet. Han grunnla tidsskriftet ''[[Maal og Minne]]'' i 1909, der han var redaktør i 40 år. Ein av dei argaste kritikarane hans i seinare tid var [[Eivind Vågslid]], som hevda at det var «natur og ikkje gudar» som lå til grunn for dei aller fleste stadnamna kring i landet. | ||
==Kilde== | |||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Olsen «Magnus Olsen»] på no.wikipedia.org | |||
==Bibliografi== | ==Bibliografi== |
Sideversjonen fra 12. nov. 2008 kl. 12:31
Magnus Olsen (1878-1963) var ein språkforskar og professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo 1908-48. Arbeidene hans omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarer, og fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av Oluf Rygh sitt verk Norske Gaardnavne som redaktør/medredaktør av tre band. Teoriane hans av tilhøvet mellom stadnamn og religion og samfunnstilhøve i førkristen vart presentert i bøkene Hedenske kulturminder i norske stedsnavne (1915) og Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst (1926). Hva våre stedsnavn lærer oss (1934) er ein konsentrert og lettlese innføring i temaet. Han grunnla tidsskriftet Maal og Minne i 1909, der han var redaktør i 40 år. Ein av dei argaste kritikarane hans i seinare tid var Eivind Vågslid, som hevda at det var «natur og ikkje gudar» som lå til grunn for dei aller fleste stadnamna kring i landet.
Kilde
- «Magnus Olsen» på no.wikipedia.org
Bibliografi
- Hedenske kulturminder i norske stedsnavne (1915)
- Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst (1926)
- Hva våre stedsnavn lærer oss (1934)