Magnus Olsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (gjør litt om på innledningen)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Magnus Olsen|Magnus Bernhard Olsen]]''' (fødd 28. november 1878 i [[Arendal]], død 16 january 1963 i [[Oslo]]) var språkforskar og professor i norrøn filologi ved [[Universitetet i Oslo]] (1908–48). Han var son av kjøpmann Ole Christian Olsen (1834–87)  og Therese Evine Olsen (1843–1926), og vart gift i 1912 med Gjertrud Mathilde Kjær (1890-1976).
<onlyinclude>'''[[Magnus Olsen|Magnus Bernhard Olsen]]''' (fødd 28. november 1878 i [[Arendal]], død 16 januar 1963 i [[Oslo]]) var språkforskar og professor i norrøn filologi ved [[Universitetet i Oslo]] (1908–48). Han var son av kjøpmann Ole Christian Olsen (1834–87)  og Therese Evine Olsen (1843–1926), og vart gift i 1912 med Gjertrud Mathilde Kjær (1890-1976).


Magnus Olsen voks opp i Arendal og tok [[examen artium]] der i 1896, etterfølgt av studium ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]], der han tok [[cand.philol.]]-eksamen i 1903. I tillegg hadde han studieopphald i [[København]] og [[Leipzig]]. </onlyinclude>  
Magnus Olsen voks opp i Arendal og tok [[examen artium]] der i 1896, etterfølgt av studium ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]], der han tok [[cand.philol.]]-eksamen i 1903. I tillegg hadde han studieopphald i [[København]] og [[Leipzig]]. </onlyinclude>  

Sideversjonen fra 30. jan. 2016 kl. 11:21

Magnus Bernhard Olsen (fødd 28. november 1878 i Arendal, død 16 januar 1963 i Oslo) var språkforskar og professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo (1908–48). Han var son av kjøpmann Ole Christian Olsen (1834–87) og Therese Evine Olsen (1843–1926), og vart gift i 1912 med Gjertrud Mathilde Kjær (1890-1976).

Magnus Olsen voks opp i Arendal og tok examen artium der i 1896, etterfølgt av studium ved Universitetet i Kristiania, der han tok cand.philol.-eksamen i 1903. I tillegg hadde han studieopphald i København og Leipzig.

Arbeida til Magnus Olsen omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarar så vel som fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av Oluf Rygh sitt verk Norske Gaardnavne som redaktør/medredaktør av tre band. Teoriane hans av tilhøvet mellom stadnamn og religion og samfunnstilhøve i førkristen vart presentert i bøkene Hedenske kulturminder i norske stedsnavne (1915) og Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst (1926). Hva våre stedsnavn lærer oss (1934) er ei konsentrert og lettlesen innføring i temaet. Han grunnla tidsskriftet Maal og Minne i 1909, der han var redaktør i 40 år. Ein av dei argaste kritikarane hans i seinare tid var Eivind Vågslid, som hevda at det var «natur og ikkje gudar» som lå til grunn for dei aller fleste stadnamna kring i landet.

Magnus Olsen er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.

Kjelder

Bibliografi

  • Hedenske kulturminder i norske stedsnavne (1915)
  • Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst (1926)
  • Hva våre stedsnavn lærer oss (1934)