Magnus Olsen: Forskjell mellom sideversjoner
m (litt mer luft i teksten) |
m (overskrifter) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Professor Magnus Olsen.JPG|Magnus Bernhard Olsen.|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1896'' (1921).}}'''[[Magnus Olsen|Magnus Bernhard Olsen]]''' (fødd 28. november 1878 i [[Arendal]], død 16 januar 1963 i [[Oslo]]) var språkforskar og professor i norrøn filologi ved [[Universitetet i Oslo]] | <onlyinclude>{{thumb|Professor Magnus Olsen.JPG|Magnus Bernhard Olsen.|Ukjent, hentet fra ''Studentene fra 1896'' (1921).}}'''[[Magnus Olsen|Magnus Bernhard Olsen]]''' (fødd 28. november 1878 i [[Arendal]], død 16 januar 1963 i [[Oslo]]) var språkforskar og professor i norrøn filologi ved [[Universitetet i Oslo]] 1908–1948. </onlyinclude> | ||
Magnus Olsen voks opp i Arendal og tok [[examen artium]] der i 1896, etterfølgt av studium ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]], der han tok [[cand.philol.]]-eksamen i 1903. I tillegg hadde han studieopphald i [[København]] og [[Leipzig]]. | == Familie == | ||
<onlyinclude>Magnus Olsen var son av kjøpmann Ole Christian Olsen (1834–87) og Therese Evine Olsen (1843–1926), og vart gift i 1912 med Gjertrud Mathilde Kjær (1890-1976).</onlyinclude> | |||
== Liv og virke == | |||
Magnus Olsen voks opp i Arendal og tok [[examen artium]] der i 1896, etterfølgt av studium ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]], der han tok [[cand.philol.]]-eksamen i 1903. I tillegg hadde han studieopphald i [[København]] og [[Leipzig]]. | |||
<onlyinclude>Arbeida til Magnus Olsen omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarar så vel som fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av [[Oluf Rygh]] sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'' som redaktør/medredaktør av tre band. </onlyinclude> Teoriane hans av tilhøvet mellom stadnamn og religion og samfunnstilhøve i førkristen vart presentert i bøkene ''Hedenske kulturminder i norske stedsnavne'' (1915) og ''Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst'' (1926). ''Hva våre stedsnavn lærer oss'' (1934) er ei konsentrert og lettlesen innføring i temaet. | <onlyinclude>Arbeida til Magnus Olsen omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarar så vel som fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av [[Oluf Rygh]] sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'' som redaktør/medredaktør av tre band. </onlyinclude> Teoriane hans av tilhøvet mellom stadnamn og religion og samfunnstilhøve i førkristen vart presentert i bøkene ''Hedenske kulturminder i norske stedsnavne'' (1915) og ''Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst'' (1926). ''Hva våre stedsnavn lærer oss'' (1934) er ei konsentrert og lettlesen innføring i temaet. | ||
Linje 7: | Linje 11: | ||
Olsen grunnla tidsskriftet ''[[Maal og Minne]]'' i 1909, der han var redaktør i 40 år. Ein av dei argaste kritikarane hans i seinare tid var [[Eivind Vågslid]], som hevda at det var «natur og ikkje gudar» som lå til grunn for dei aller fleste stadnamna kring i landet. | Olsen grunnla tidsskriftet ''[[Maal og Minne]]'' i 1909, der han var redaktør i 40 år. Ein av dei argaste kritikarane hans i seinare tid var [[Eivind Vågslid]], som hevda at det var «natur og ikkje gudar» som lå til grunn for dei aller fleste stadnamna kring i landet. | ||
== Ettermæle == | |||
Magnus Olsen er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. | Magnus Olsen er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo. | ||
Sideversjonen fra 30. jan. 2016 kl. 11:29
Magnus Bernhard Olsen (fødd 28. november 1878 i Arendal, død 16 januar 1963 i Oslo) var språkforskar og professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo 1908–1948.
Familie
Magnus Olsen var son av kjøpmann Ole Christian Olsen (1834–87) og Therese Evine Olsen (1843–1926), og vart gift i 1912 med Gjertrud Mathilde Kjær (1890-1976).
Liv og virke
Magnus Olsen voks opp i Arendal og tok examen artium der i 1896, etterfølgt av studium ved Universitetet i Kristiania, der han tok cand.philol.-eksamen i 1903. I tillegg hadde han studieopphald i København og Leipzig.
Arbeida til Magnus Olsen omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarar så vel som fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av Oluf Rygh sitt verk Norske Gaardnavne som redaktør/medredaktør av tre band. Teoriane hans av tilhøvet mellom stadnamn og religion og samfunnstilhøve i førkristen vart presentert i bøkene Hedenske kulturminder i norske stedsnavne (1915) og Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst (1926). Hva våre stedsnavn lærer oss (1934) er ei konsentrert og lettlesen innføring i temaet.
Olsen grunnla tidsskriftet Maal og Minne i 1909, der han var redaktør i 40 år. Ein av dei argaste kritikarane hans i seinare tid var Eivind Vågslid, som hevda at det var «natur og ikkje gudar» som lå til grunn for dei aller fleste stadnamna kring i landet.
Ettermæle
Magnus Olsen er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Kjelder
- «Magnus Olsen» på nn.wikipedia.org
- Rindal, Magnus: «Magnus Olsen – utdypning (NBL-artikkel)» på Snl.no
- Studentene fra 1896 : biografiske opplysninger samlet til 25-aarsjubilæet 1921. Kristiania, 1921. Mal:Bokhylla
Bibliografi
- Hedenske kulturminder i norske stedsnavne (1915)
- Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst (1926)
- Hva våre stedsnavn lærer oss (1934)