Skribenter
95 093
redigeringer
Magnus Poulsson: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(St. Hallvardsmedaljen -> St. Hallvard-medaljen (off. skrivemåte)) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
De første arbeidene Poulsson utførte i Kristiania var bolighus. Blant annet sto han bak sitt eget tun, kalt [[Gullia (Oslo)|Gullia]]. Han ble også kjent for sine hytter og fritidsboliger, der han lot seg inspirere av lokal arkitektur uten å etterligne denne. Han var opptatt av å tilpasse bygningen til landskapet, noe man blant annet ser i huset [[Herrodd]] på [[Nesøya (Asker)|Nesøya]] og hytta [[Breskeroe]] ved [[Møsvatn]] i [[Telemark]], som han selv eide. Han sto også bak større hyttekomplekser som [[Toresplassen (Krokskogen)|Toresplassen]] på [[Krokskogen]] og jaktstua [[Sletthollin]] i [[Numedal]]. Her lagde han tun med flere [[lafting|lafta]] tømmerbygninger, inspirert av tradisjonelle oppfatninger om kongsgårder på fjellet. Han bygde også om mer enn tjue storgårder, blant annet [[Kroken (Stor-Elvdal)|Kroken]] i [[Stor-Elvdal kommune]], [[Hovinsholm]] på [[Helgøya (Mjøsa)|Helgøya]] og den eldre eiendomsmassen på [[Oksnøen|Oxenøes Bruk]] på [[Snarøya]] i [[Bærum]] (1920), som ble hovedkontoret til [[Norske Skogindustrier ASA|Norske Skog]]. | De første arbeidene Poulsson utførte i Kristiania var bolighus. Blant annet sto han bak sitt eget tun, kalt [[Gullia (Oslo)|Gullia]]. Han ble også kjent for sine hytter og fritidsboliger, der han lot seg inspirere av lokal arkitektur uten å etterligne denne. Han var opptatt av å tilpasse bygningen til landskapet, noe man blant annet ser i huset [[Herrodd]] på [[Nesøya (Asker)|Nesøya]] og hytta [[Breskeroe]] ved [[Møsvatn]] i [[Telemark]], som han selv eide. Han sto også bak større hyttekomplekser som [[Toresplassen (Krokskogen)|Toresplassen]] på [[Krokskogen]] og jaktstua [[Sletthollin]] i [[Numedal]]. Her lagde han tun med flere [[lafting|lafta]] tømmerbygninger, inspirert av tradisjonelle oppfatninger om kongsgårder på fjellet. Han bygde også om mer enn tjue storgårder, blant annet [[Kroken (Stor-Elvdal)|Kroken]] i [[Stor-Elvdal kommune]], [[Hovinsholm]] på [[Helgøya (Mjøsa)|Helgøya]] og den eldre eiendomsmassen på [[Oksnøen|Oxenøes Bruk]] på [[Snarøya]] i [[Bærum]] (1920), som ble hovedkontoret til [[Norske Skogindustrier ASA|Norske Skog]]. | ||
Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» på Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)|Skogsvingen]] 18 på Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården]] i Sandvika. | Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» på Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)|Skogsvingen]] 18 på Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården (Bærum)|Brambanigården]] i Sandvika. | ||
En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene | En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene i [[Lille Tøyen hageby]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Træsliperi og Kartonfabrik]] på [[Lillehammer]] i 1911, 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913 og 8 to-etasjes rekkehus med dels horisontale, dels vertikalt delte leiligheter, oppført som arbeiderboliger for [[Nitedals Tændstikfabrik]] i 1912, idag adresse [[Grønvoll allé]] 1-15, tidligere [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]] 75-89. | ||
Det første offentlige bygget han sto bak var [[Bærum rådhus]], som ble tegna i 1913. I 1916 kom så arkitektkonkurransen for Oslo rådhus, der han leverte et utkast sammen med Arneberg. I 1918 ble det annonsert at de to vant konkurransen. I 1919 lagde han så et reguleringsforslag for [[Sandvika]]. Han introduserte her begrepet «Sandvika - den hvite by». Et av hans hovedverk kom også i 1919: [[DFDS]]' rederipalass i [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate 1]] i Oslo. Utforminga gir assosiasjoner til borgarkitektur, med tårn, spir og balkong, et bratt valmtak og kraftig naturstein i første etasje. Dette var den første av hans bygninger som mottok [[Houens diplom]], i 1925. I mellomtiden, i 1924, hadde han fullført [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Kristiania sammen med Arneberg. Rådhuset i Sandvika ble oppført i hvitslemma tegl i 1926, og utvida i 1958. Det ligner på flere måter det opprinnelige utkastet til Oslo rådhus, blant annet med et dominerende klokketårn. Bærum rådhus ble i 1930 tildelt Houens diplom. | Det første offentlige bygget han sto bak var [[Bærum rådhus]], som ble tegna i 1913. I 1916 kom så arkitektkonkurransen for Oslo rådhus, der han leverte et utkast sammen med Arneberg. I 1918 ble det annonsert at de to vant konkurransen. I 1919 lagde han så et reguleringsforslag for [[Sandvika]]. Han introduserte her begrepet «Sandvika - den hvite by». Et av hans hovedverk kom også i 1919: [[DFDS]]' rederipalass i [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate 1]] i Oslo. Utforminga gir assosiasjoner til borgarkitektur, med tårn, spir og balkong, et bratt valmtak og kraftig naturstein i første etasje. Dette var den første av hans bygninger som mottok [[Houens diplom]], i 1925. I mellomtiden, i 1924, hadde han fullført [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Kristiania sammen med Arneberg. Rådhuset i Sandvika ble oppført i hvitslemma tegl i 1926, og utvida i 1958. Det ligner på flere måter det opprinnelige utkastet til Oslo rådhus, blant annet med et dominerende klokketårn. Bærum rådhus ble i 1930 tildelt Houens diplom. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery widths=175 heights=175> | |||
<gallery> | |||
Fil:Karl Johans gate 1 Oslo 2012 2.jpg|Kontorer og ekspedisjon for det danske rederiet DFDS i [[Karl Johans gate]] 1 (hvit bygning), (1918), [[nordisk nybarokk]]. Ark. M. Poulsson{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}} | Fil:Karl Johans gate 1 Oslo 2012 2.jpg|Kontorer og ekspedisjon for det danske rederiet DFDS i [[Karl Johans gate]] 1 (hvit bygning), (1918), [[nordisk nybarokk]]. Ark. M. Poulsson{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
Fil:Telegrafbygningen i Oslo 2012.jpg|[[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Oslo (1924). Ark. M. Poulsson og A. Arneberg. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}} | Fil:Telegrafbygningen i Oslo 2012.jpg|[[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Oslo (1924). Ark. M. Poulsson og A. Arneberg. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
Fil:Husebyveien 6 Oslo 2014.jpg|[[Husebyveien (Oslo)|Husebyveien]] 6 i Oslo (1918). Ark. M. Poulsson{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | |||
Fil:Bærum rådhus juni 2014.jpg|[[Bærum rådhus]] (1927). Ark. M. Poulsson.{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}} | Fil:Bærum rådhus juni 2014.jpg|[[Bærum rådhus]] (1927). Ark. M. Poulsson.{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
Fil:Stortingsgata 18 i Oslo.jpg|[[Stortingsgata]] 18 i Oslo (1932). Ark. M. Poulsson. {{byline|Chris Nyborg (2013)}} | Fil:Stortingsgata 18 i Oslo.jpg|[[Stortingsgata]] 18 i Oslo (1932). Ark. M. Poulsson. {{byline|Chris Nyborg (2013)}} | ||
Fil:Stortingsgata 20 i Oslo.JPG|[[Høyres | Fil:Stortingsgata 20 i Oslo.JPG|[[Høyres Hus (Oslo)|Høyres Hus]] i Oslo (1935). Ark. M. Poulsson.{{byline|Chris Nyborg (2013)}} | ||
Fil:Parkveien 68 KNA-hotellet Oslo 2013.jpg|[[KNA-hotellet]] i Oslo. Ark. M. Poulsson, ombygd 1946 v/ [[F.S. Platou]].{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}} | Fil:Parkveien 68 KNA-hotellet Oslo 2013.jpg|[[KNA-hotellet]] i Oslo. Ark. M. Poulsson, ombygd 1946 v/ [[F.S. Platou]].{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
Fil:Oslo rådhus 2006.jpg|[[Oslo rådhus]] (1931-1950). Ark. M. Poulsson og A. Arneberg. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}} | Fil:Oslo rådhus 2006.jpg|[[Oslo rådhus]] (1931-1950). Ark. M. Poulsson og A. Arneberg. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Arkitekter]] | [[Kategori:Arkitekter]] | ||
[[Kategori:Magnus Poulsson| ]] | |||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
| Linje 60: | Linje 61: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1881]] | [[Kategori:Fødsler i 1881]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1958]] | [[Kategori:Dødsfall i 1958]] | ||
{{bm}} | |||