Skribenter
95 088
redigeringer
Magnus VII Eiriksson: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
m (lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| barn = Erik Magnusson av Sverige <br/>[[Håkon VI Magnusson]]<br/>Ant. tre døtre | | barn = Erik Magnusson av Sverige <br/>[[Håkon VI Magnusson]]<br/>Ant. tre døtre | ||
}} | }} | ||
'''Magnus VII Eirikssson''' (født [[1316]], druknet [[1. desember]] [[1374]] ved [[Lyngholmen]] utenfor [[Bømlafjorden]] var konge av Norge fra [[1319]] til [[1355]], og av Sverige (som Magnus II) fra 1319 til [[1364]]. Han styrte også Skånelandene i dagens Sverige med kongsnavn fra [[1332]] til [[1360]]. | '''Magnus VII Eirikssson''' (født [[1316]], druknet [[1. desember]] [[1374]] ved [[Lyngholmen]] utenfor [[Bømlafjorden]]) var konge av Norge fra [[1319]] til [[1355]], og av Sverige (som Magnus II) fra 1319 til [[1364]]. Han styrte også Skånelandene i dagens Sverige med kongsnavn fra [[1332]] til [[1360]]. | ||
Magnus var sønn av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland]] (ca. 1282–1318) og [[Ingebjørg Håkonsdatter]] (1301–1361). Gjennnom moren var han dattersønn av [[Håkon V Magnusson]] og [[Eufemia av Rügen]]. | Magnus var sønn av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland]] (ca. 1282–1318) og [[Ingebjørg Håkonsdatter]] (1301–1361). Gjennnom moren var han dattersønn av [[Håkon V Magnusson]] og [[Eufemia av Rügen]]. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
I årene mellom Håkons overtagelse og [[1365]] var Magnus tilsynelatende i Norge bare noen få ganger, og da bare på Båhus. I Magnus' riksdel styrte [[Orm Øysteinsson]] som drottsete fram til [[1358]]. Da ble han trolig beskyldt for økonomiske misligheter og illojalitet; uansett om det var disse eller andre anklager ble han henrettet på Magnus' og Håkons ordre. Etter 1365 var han mer i Norge, og bodde da i lengre perioder på Tunsberghus sammen med dronning Blanca, med flere norske stormenn hos seg. Tunsberghus ble utbedret i denne perioden. | I årene mellom Håkons overtagelse og [[1365]] var Magnus tilsynelatende i Norge bare noen få ganger, og da bare på Båhus. I Magnus' riksdel styrte [[Orm Øysteinsson]] som drottsete fram til [[1358]]. Da ble han trolig beskyldt for økonomiske misligheter og illojalitet; uansett om det var disse eller andre anklager ble han henrettet på Magnus' og Håkons ordre. Etter 1365 var han mer i Norge, og bodde da i lengre perioder på Tunsberghus sammen med dronning Blanca, med flere norske stormenn hos seg. Tunsberghus ble utbedret i denne perioden. | ||
I Sverige fortsatte Magnus som konge. Han drev der reformvirksomhet, som utarbeidelse av en lands- og bylov rundt [[1350]], regulering av bergverkene og bedring av kommunikasjonene. Han ga | I Sverige fortsatte Magnus som konge. Han drev der reformvirksomhet, som utarbeidelse av en lands- og bylov rundt [[1350]], regulering av bergverkene og bedring av kommunikasjonene. Han ga også donasjoner til Vadstena kloster. Til tross for dette kom han i konflikt med [[Birgitta av Vadstena]], som kom med beskyldninger om at kongen var homofil. Han fikk på denne tiden tilnavnet «Smek» (''den kjælne'') i Sverige som følge av hennes påstander. Om det lå noe i dem vites ikke; han hadde to sønner og antagelig tre døtre, men kan jo også ha hatt homoseksuelle forbindelser ved siden av. På den annen side kan Birgittas påstander ha vært falske anklager framsatt av grunner som vi nå ikke kjenner. Som i Norge omga han seg ned utvalgte stormenn, og han holdt riksrådet på armlengdes avstand. Ønsket om å kontrollere Skåne fortsatte å være kostbart, og Svartedauen rammet som nevnt ovenfor økonomien, og Magnus forsøkte å bøte på dette ved å skattlegge først det verdslige aristokratiet, og senere også geistligheten. I [[1356]] utløste skattekravene og andre sider ved Magnus' politikk et stormannsopprør, med sønnen Erik som samlingsmerke. Sverige ble delt mellom de to, og Magnus styrte de vestlige delene. | ||
For å stille sterkere i Sverige allierte Magnus seg med kong Valdemar, og forlovet sønnen Håkon med Valdemars datter [[Margrete I|Margrete]] i [[1359]]. Samme år døde Erik, og Magnus ble igjen enekonge i Sverige. Han brøt da med Valdemar, og inngikk en allianse med Albrekt den store av Mecklenburg. Han forsonte seg også med stormennene, men måtte sende sin yndling Benedikt Algotsson ut av landet. Alliansen med Albrekt holdt ikke, for i [[1360]] allierte Albrekt og Valdemar seg, og Valdemar kunne gjenerobre Skåne. Han tok også Gotland året etter. Forlovelsen med Margrete ble brutt, og i stedet forsøkte man å få Håkon gift med en datter av grev Henrik av Holstein. Magnus satte seg imot dette. Denne motstanden, kombinert med tapet av Sverige, førte til at svenskene i [[1362]] valgte Håkon til svensk konge. Det ble raskt et forlik mellom far og sønn, og de styrte Sverige i fellesskap. | For å stille sterkere i Sverige allierte Magnus seg med kong Valdemar, og forlovet sønnen Håkon med Valdemars datter [[Margrete I|Margrete]] i [[1359]]. Samme år døde Erik, og Magnus ble igjen enekonge i Sverige. Han brøt da med Valdemar, og inngikk en allianse med Albrekt den store av Mecklenburg. Han forsonte seg også med stormennene, men måtte sende sin yndling Benedikt Algotsson ut av landet. Alliansen med Albrekt holdt ikke, for i [[1360]] allierte Albrekt og Valdemar seg, og Valdemar kunne gjenerobre Skåne. Han tok også Gotland året etter. Forlovelsen med Margrete ble brutt, og i stedet forsøkte man å få Håkon gift med en datter av grev Henrik av Holstein. Magnus satte seg imot dette. Denne motstanden, kombinert med tapet av Sverige, førte til at svenskene i [[1362]] valgte Håkon til svensk konge. Det ble raskt et forlik mellom far og sønn, og de styrte Sverige i fellesskap. | ||
I [[1364]] ble så både Magnus og Håkon avsatt i Sverige, til fordel for Albrekt den store av Mecklennburgs sønn, som også het Albrekt. Valdemar var igjen et godt parti, og Håkon ble gift med Margrete. Magnus forsøkte å kjempe for det svenske riket, men etter nederlag i slaget ved Gata i [[1365]] havnet han i fangenskap hos Albrekt den yngre. Det ser ut til at han var i Tunsberg senere samme år, men da mot borgen, og så var han i fangenskap til august [[1371]]. Håkon fikk da forhandlet ham fri mot betaling på 12 000 lødige mark og anerkjennelse av Albrekts tronkrav. Løsesummen ble betalt gjennom en ekstraskatt som ble skrevet ut i Norge. Magnus fikk på sin side beholde inntektene fra Skara stift, men hadde ingen verdslig makt i området. Avtalen ble brutt kort tid etter, og Magnus og Håkon styrte Värmland, Dalsland og deler av Västgötaland. | I [[1364]] ble så både Magnus og Håkon avsatt i Sverige, til fordel for Albrekt den store av Mecklennburgs sønn, som også het Albrekt. Valdemar var igjen et godt parti, og Håkon ble gift med Margrete. Magnus forsøkte å kjempe for det svenske riket, men etter nederlag i slaget ved Gata i [[1365]] havnet han i fangenskap hos Albrekt den yngre. Det ser ut til at han var i Tunsberg senere samme år, men da mot borgen, og så var han i fangenskap til august [[1371]]. Håkon fikk da forhandlet ham fri mot betaling på 12 000 lødige mark og anerkjennelse av Albrekts tronkrav. Løsesummen ble betalt gjennom en ekstraskatt som ble skrevet ut i Norge. Magnus fikk på sin side beholde inntektene fra Skara stift, men hadde ingen verdslig makt i området. Avtalen ble brutt kort tid etter, og Magnus og Håkon styrte [[Värmland]], [[Dalsland]] og deler av [[Västgötaland]]. | ||
Den 1. desember 1374 grunnstøtte skipet Magnus var om bord i ved [[Lyngholmen]] utenfor [[Bømlafjorden]], under en seilas fra [[Bergen]] til [[Østlandet]]. I hans testamente hadde han bedt om å bli gravlagt i Vadstena kloster, men av politiske årsaker lot dette seg ikke gjøre. Ifølge tradisjonen ble han gravlagt i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] i Oslo, men dette er usikkert. | Den 1. desember 1374 grunnstøtte skipet Magnus var om bord i ved [[Lyngholmen]] utenfor [[Bømlafjorden]], under en seilas fra [[Bergen]] til [[Østlandet]]. I hans testamente hadde han bedt om å bli gravlagt i Vadstena kloster, men av politiske årsaker lot dette seg ikke gjøre. Ifølge tradisjonen ble han gravlagt i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] i Oslo, men dette er usikkert. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_7_Eriksson/utdypning Magnus 7 Eriksson] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_7_Eriksson/utdypning Magnus 7 Eriksson] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
== Videre lesing == | |||
*[https://www.idunn.no/ht/2018/01/om_magnus_erikssons_kroninger_og_kildene_til_dem Haug, Eldbjørg: «Om Magnus Erikssons kroninger og kildene til dem», i ''Historisk tidsskrift'', 1/2018.] | |||
[[Kategori:Norges monarker]] | [[Kategori:Norges monarker]] | ||
| Linje 50: | Linje 54: | ||
[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]] | [[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]] | ||
[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]] | [[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]] | ||
{{bm}} | |||