Malmesetra: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{bm}})
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Skitnesetra-pastell1979-59-45-72dpi.jpg|En av bygningene på Malmesetra, tegnet i 1979. Bygget forfalt senere, men ble reddet og restauret (? 2006)<br /><small>Tegning: Halvard Hatlen (1979)</small>}}
<onlyinclude>{{Thumb|Skitnesetra-pastell1979-59-45-72dpi.jpg|En av bygningene på Malmesetra, tegnet i 1979 av Halvard Hatlen. Bygget forfalt senere, men ble reddet og restaurert (? 2006).}}
'''[[Malmesetra]]''' eller '''Skitnesetra''' ligger litt øst for [[Skaret (Fræna)|Skaret]] i [[Hustadvika kommune]] i [[Møre og Romsdal]]. Setra ligger på litt over 200 meters høyde, omkranset av fjell. Mot nord går [[Dyrdalen]] med [[Dyrdalsvatnet]]. I sør ligger [[Langdalen (Romsdal)|Langdalen]] som går fra Skaret østover til [[Åndalssetra]] i [[Gjemnes kommune]]. Malmesetra inngår i et større turområde rundt Skaret. Bevaring av [[kulturlandskap]]et bidrar til en større turopplevelse, og flere turgåere har Malmesetra som mål for sine turer.  </onlyinclude>


'''[[Malmesetra]]''' eller '''Skitnesetra''' ligger litt øst for [[Skaret (Fræna)|Skaret]] i [[Fræna kommune]] i [[Møre og Romsdal]]. Setra ligger på litt over 200 meters høyde, omkranset av fjell. Mot nord går [[Dyrdalen]] med [[Dyrdalsvatnet]]. I sør ligger [[Langdalen (Romsdal)|Langdalen]] som går fra Skaret østover til [[Åndalssetra]] i [[Gjemnes kommune]]. Malmesetra inngår i et større turområde rundt Skaret. Bevaring av [[kulturlandskap]]et bidrar til en større turopplevelse og flere turgåere har Malmesetra som mål for sine turer.  </onlyinclude>
[[Seterdrift]]en her er nedlagt, men seterdrift-historien bakover strekker seg til [[middelalderen]].<ref>Valle, Synnøve. 1997. ?? </ref> Litt over ti seterbygninger står tilbake. Noen nye er kommet til og brukes som hytter, noen er modernisert og noen er delvis uendret. Endel forfall finnes, mens andre hus er restauret til en mer opprinnelig utseende. Fire seterbuer og to fjøs er registrert i [[kulturminneregisteret]] (SEFRAK)
 
[[Seterdrift]]en her er nedlagt, men seterdrift-historien bakover strekker seg til [[middelalderen]] <ref>Valle, Synnøve. 1997. ?? </ref>. Litt over ti seterbygninger står tilbake. Noen nye er kommet til og brukes som hytter, noen er modernisert og noen er delvis uendret. Endel forfall finnes, mens andre hus er restauret til en mer opprinnelig utseende. Fire seterbuer og to fjøs er registrert i [[kulturminneregisteret]] (SEFRAK)


== Referanser ==
== Referanser ==
{{reflist}}
<references />


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* Hjørungnes, Berge; Aassve, Anne-Grethe; Bryn, Knut; Waatvik, Anita K. 2005. ''Kulturminnevern gjennom 30 år.'' [[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling]]. side 57. ISBN 82-90052-71-5
* Hjørungnes, Berge; Aassve, Anne-Grethe; Bryn, Knut; Waatvik, Anita K. 2005. ''Kulturminnevern gjennom 30 år.'' [[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling]]. side 57. ISBN 82-90052-71-5


[[Kategori:Fræna kommune]]
[[Kategori:Fræna]]
[[Kategori:Hustadvika kommune]]
[[Kategori:Setrer]]
[[Kategori:Setrer]]
{{bm}}
{{bm}}
{{F1}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:06

En av bygningene på Malmesetra, tegnet i 1979 av Halvard Hatlen. Bygget forfalt senere, men ble reddet og restaurert (? 2006).

Malmesetra eller Skitnesetra ligger litt øst for Skaret i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal. Setra ligger på litt over 200 meters høyde, omkranset av fjell. Mot nord går Dyrdalen med Dyrdalsvatnet. I sør ligger Langdalen som går fra Skaret østover til Åndalssetra i Gjemnes kommune. Malmesetra inngår i et større turområde rundt Skaret. Bevaring av kulturlandskapet bidrar til en større turopplevelse, og flere turgåere har Malmesetra som mål for sine turer.

Seterdriften her er nedlagt, men seterdrift-historien bakover strekker seg til middelalderen.[1] Litt over ti seterbygninger står tilbake. Noen nye er kommet til og brukes som hytter, noen er modernisert og noen er delvis uendret. Endel forfall finnes, mens andre hus er restauret til en mer opprinnelig utseende. Fire seterbuer og to fjøs er registrert i kulturminneregisteret (SEFRAK)

Referanser

  1. Valle, Synnøve. 1997. ??

Litteratur