Seter
Ei seter, støl eller støyl er et beiteområde for buskap som ligger så langt unna garden at det er oppført hus for sesongmessig bosetning der. Seterdrift har vært svært viktig for husdyrbruket i Norge, fordi man slik kan utnytte skog og utmark langt unna tunet som beitemark. Avlingene på garden kunne da samles inn til vinterfôr. De fleste garder hadde ei seter eller part i ei seter, og en del kunne ha to stykker, en som kunne brukes på våren og høsten og en høyereliggende som bare kunne brukes på sommeren. Kyr og geiter ble melka på setra, og man kjerna og ysta der. Overskuddsgress fra setervollen kunne tørkes og kjøres til garden som ekstra vinterfôr. I noen deler av landet var man også på setra deler av vinteren og brukte dette fôret der, i stedet for å kjøre det til garden. Dette er blant annet kjent fra Gudbrandsdalen.
Vi vet at det må ha vært seterdrift i Norge siden før vikingtida, og allerede på 800-tallet ser man at driftsmåten ble overført til øyene mot vest av nordmenn som reiste ut. Metoden har trekk fra den nomadiske livsstilen man hadde i yngre steinalder, der man flytta seg til gode beiteområder etter behov. Da jord- og husdyrbruket ble mer bofast mot slutten av steinalderen, var setre en løsning som må ha kommet helt naturlig til de første gardbrukerne.
Ved inngangen til 1900-tallet var det rundt 100 000 setre i drift. Rundt 1900 begynte det å komme store endringer i seterbruket, etter mange hundre år med et fast mønster. Moderne seterdrift skjer ofte som samvirke mellom flere garder. Setrene har melkeanlegg og kjøletank, og det er lagt veger slik at tankbiler kan komme fram for å hente melka. En bruker også kraftfôr som tilskudd under seteropphold. Det øker overskuddet av høy, slik at en kan bruke tilsvarende mindre kraftfôr om vinteren. Fellessetre gir også større muligheter for gardbrukere til å få skikkelig sommerferie.
Det er nå 922 aktive setre i tradisjonell drift. De gamle setrene har i stor grad forsvunnet, og oftest står det bare tufter igjen. Det er registrert 1 285 setertufter. 5 226 av de dtående bygningene er fortsatt inntakt, mens 576 er i ruiner. En del har også blitt til fritidseiendommer, og en del seterveier har blitt turveier. Mange steder er det vanskelig å forestille seg kulturlandskapet slik det var da setrene var i drift, og det har blitt lagt ned mye frivillig arbeid rundt om i landet for å dokumentere dette før naturen tar helt over og området blir helt nedgrodd.
Kilder
- Seter i Store norske leksikon
- Kun ein prosent av norske setrar er framleis i bruk, rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi, 4. juli 2011.
Videre lesing
- Sandberg, Magnus: Fjernsætring. Utg. Cammermeyer. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.