322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Margarete Ottilie Bonnevie''' f. Skattebøl (født 13. desember 1884 i Nes i Hallingdal, død 28. mars 1970 i Oslo) var…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Utover i 1930-åra ble hun en stadig tydeligere stemme ikke bare i kvinnekampen, men også som venstrepolitiker og antifascist. Hun kom inn i styret i Norsk Kvinnesaksforening i 1935, og året etter fikk hun med seg andre på å ta over foreninga og vekke den til live igjen. Fram mot krigen ble Norsk Kvinnesaksforening igjen aktiv og en ledende organisasjon i kampen for likestilling, med Bonnevie som leder. | Utover i 1930-åra ble hun en stadig tydeligere stemme ikke bare i kvinnekampen, men også som venstrepolitiker og antifascist. Hun kom inn i styret i Norsk Kvinnesaksforening i 1935, og året etter fikk hun med seg andre på å ta over foreninga og vekke den til live igjen. Fram mot krigen ble Norsk Kvinnesaksforening igjen aktiv og en ledende organisasjon i kampen for likestilling, med Bonnevie som leder. | ||
Under krigen ble Norsk Kvinnesaksforening nedlagt etter å ha blitt utsatt for razzia for [[Gestapo]]. Dermed lå den i ruiner da freden kom, og Bonnevie trådte igjen til for å få foreninga på fote. Hun gikk av som leder i 1946, men var aktivt medlem resten av livet. Hun deltok aktivt i debatter om kvinnesak i 1950- og 1960-åra. | Under krigen ble Norsk Kvinnesaksforening nedlagt etter å ha blitt utsatt for razzia for [[Gestapo]]. Dermed lå den i ruiner da freden kom, og Bonnevie trådte igjen til for å få foreninga på fote. Papirene Gestapo hadde beslaglagt kom aldri til rette, så det ble å starte med å bygge opp medlemsmassen på nytt. Hun gikk av som leder i 1946, men var aktivt medlem resten av livet. Hun deltok aktivt i debatter om kvinnesak i 1950- og 1960-åra. | ||
Politisk hadde hun et liberalt-demokratisk grunnsyn som førte til at Venstre ble et naturlig partivalg. I 1930-åra var hun leder i [[Oslo Venstrekvinnelag]], og hun var vararepresentant for partiet til Oslo bystyre. I 1934 ble hun medlem av den statlige komiteen for barnetrygdordninga. Da den skulle legge fram innstilling i 1937, leverte Bonnevie inn en egen mindretallsinnstilling. Der tok hun til orde for en omfattende lønnsreform basert på en forsørgerlønnskadde, som skulle omfordele midler til forsørgere. I boka ''Ekteskap og arbeide'' fra 1932 drøfta hun på en helt ny måte «kvinnens natur», og dette ble et viktig verk som endra den offentlige debatten. Hun ga senere ut flere bøker der kvinnesak var det sentrale temaet. | Politisk hadde hun et liberalt-demokratisk grunnsyn som førte til at Venstre ble et naturlig partivalg. I 1930-åra var hun leder i [[Oslo Venstrekvinnelag]], og hun var vararepresentant for partiet til Oslo bystyre. I 1934 ble hun medlem av den statlige komiteen for barnetrygdordninga. Da den skulle legge fram innstilling i 1937, leverte Bonnevie inn en egen mindretallsinnstilling. Der tok hun til orde for en omfattende lønnsreform basert på en forsørgerlønnskadde, som skulle omfordele midler til forsørgere. I boka ''Ekteskap og arbeide'' fra 1932 drøfta hun på en helt ny måte «kvinnens natur», og dette ble et viktig verk som endra den offentlige debatten. Hun ga senere ut flere bøker der kvinnesak var det sentrale temaet. | ||