Mari Andersdatter (1824–1894): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Hun var datter av [[Anders Skjønnesen (1788–1869)|Anders Skjønnesen]] (1788–1869) og [[Lisbeth Andersdatter Sønste Raa-eie|Lisbeth Andersdatter]], og ble født på en husmannsplass under [[Solli (gard i Stange)|Solli]]. Hun ble døpt i [[Stange kirke]] den 25. januar 1824.<ref>{{digitalarkivet|pd00000008391909|Mari Andersdatter|Ministerialbok for Stange prestegjeld 1814-1825}}.</ref> Vi vet om ti barn i søskenflokken, og Mari var det sjette - men bare fire av hennes fem eldre søsken ser ut til å ha vært i live da hun ble født.<ref>Se {{hbr-kjelde|pf01038035005258|Mari Andersdatter}}.</ref> | Hun var datter av [[Anders Skjønnesen (1788–1869)|Anders Skjønnesen]] (1788–1869) og [[Lisbeth Andersdatter Sønste Raa-eie|Lisbeth Andersdatter]], og ble født på en husmannsplass under [[Solli (gard i Stange)|Solli]]. Hun ble døpt i [[Stange kirke]] den 25. januar 1824.<ref>{{digitalarkivet|pd00000008391909|Mari Andersdatter|Ministerialbok for Stange prestegjeld 1814-1825}}.</ref> Vi vet om ti barn i søskenflokken, og Mari var det sjette - men bare fire av hennes fem eldre søsken ser ut til å ha vært i live da hun ble født.<ref>Se {{hbr-kjelde|pf01038035005258|Mari Andersdatter}}.</ref> | ||
Den 4. oktober 1840 ble hun konfirmert i Stange kirke. Hun hadde oppført seg bra, men nær det gjaldt kunnskap ga presten henne skussmålet «næsten teml. godt».<ref>{{digitalarkivet|pk00000001284472|Mari Andersdr.|Ministerialbok for Stange prestegjeld 1835-1845}}.</ref> Hun var fortsatt på Sollieie, og der var hun også da hun en gang i 1846 – vi kan gjette på at det var en fin sommerkveld – fant tonen med husmannssønnen [[Andreas Olsen (1827–1899)|Andreas Olsen]] (1827–1899). De fikk sønnen [[Ole Andreassen (f. 1847)|Ole Andreassen]] den 18. mars | Den 4. oktober 1840 ble hun konfirmert i Stange kirke. Hun hadde oppført seg bra, men nær det gjaldt kunnskap ga presten henne skussmålet «næsten teml. godt».<ref>{{digitalarkivet|pk00000001284472|Mari Andersdr.|Ministerialbok for Stange prestegjeld 1835-1845}}.</ref> Hun var fortsatt på Sollieie, og der var hun også da hun en gang i 1846 – vi kan gjette på at det var en fin sommerkveld – fant tonen med husmannssønnen [[Andreas Olsen (1827–1899)|Andreas Olsen]] (1827–1899). De fikk sønnen [[Ole Andreassen (f. 1847)|Ole Andreassen]] den 18. mars 1847, derav gjetningen om sommerkvelden. Han ble født utafor ekteskap.<ref>{{digitalarkivet|pd00000009335807|Ole|Ministerialbok for Stange prestegjeld 1846-1852}}. NB! Per 7. oktober 2019 er det feil i transkribering, rett fødselsår er 1847.</ref> Det var ikke første gang for Andreas; han hadde også fått en sønn ved navn Ole utafor ekteskap i 1844.<ref>Se [[Andreas Olsen (1827–1899)]].</ref> | ||
Mari og Andreas venta et års tid, men den 25. april 1848 gifta de seg i Stange kirke.<ref>{{digitalarkivet|pv00000002023229|Mari Andersdatter|Ministerialbok for Stange prestegjeld 1846-1852}}.</ref> | Mari og Andreas venta et års tid, men den 25. april 1848 gifta de seg i Stange kirke.<ref>{{digitalarkivet|pv00000002023229|Mari Andersdatter|Ministerialbok for Stange prestegjeld 1846-1852}}.</ref> |
Sideversjonen fra 8. okt. 2019 kl. 07:17
Mari Andersdatter (født 3. januar 1824, død 20. mai 1894) var husmannskone i Stange på Hedmarken.
Hun var datter av Anders Skjønnesen (1788–1869) og Lisbeth Andersdatter, og ble født på en husmannsplass under Solli. Hun ble døpt i Stange kirke den 25. januar 1824.[1] Vi vet om ti barn i søskenflokken, og Mari var det sjette - men bare fire av hennes fem eldre søsken ser ut til å ha vært i live da hun ble født.[2]
Den 4. oktober 1840 ble hun konfirmert i Stange kirke. Hun hadde oppført seg bra, men nær det gjaldt kunnskap ga presten henne skussmålet «næsten teml. godt».[3] Hun var fortsatt på Sollieie, og der var hun også da hun en gang i 1846 – vi kan gjette på at det var en fin sommerkveld – fant tonen med husmannssønnen Andreas Olsen (1827–1899). De fikk sønnen Ole Andreassen den 18. mars 1847, derav gjetningen om sommerkvelden. Han ble født utafor ekteskap.[4] Det var ikke første gang for Andreas; han hadde også fått en sønn ved navn Ole utafor ekteskap i 1844.[5]
Mari og Andreas venta et års tid, men den 25. april 1848 gifta de seg i Stange kirke.[6]
Paret fikk sju barn:[7]
- Ole (f. 1847).
- Lina (f. 1849).
- Gunhild (f. 1852).
- Anders (f. 1854).
- August (f. 1856).
- Matthias (1860–1894).
- Oline (f. 1862).
I folketellinga 1865 finner vi familien på Rønningen, der de bodde med alle sine sju felles barn. I tillegg bodde Maris far, enkemann og legdslem Anders Skjønnesen (1788–1869) der.
Den 20. mai 1894 døde Mari av tuberkulose på en plass under Søndre Rå,[8] og Andreas ble sittende igjen som enkemann til sin død i 1899.
Referanser
- ↑ Mari Andersdatter i Ministerialbok for Stange prestegjeld 1814-1825 fra Digitalarkivet.
- ↑ Se Mari Andersdatter i Historisk befolkningsregister.
- ↑ Mari Andersdr. i Ministerialbok for Stange prestegjeld 1835-1845 fra Digitalarkivet.
- ↑ Ole i Ministerialbok for Stange prestegjeld 1846-1852 fra Digitalarkivet. NB! Per 7. oktober 2019 er det feil i transkribering, rett fødselsår er 1847.
- ↑ Se Andreas Olsen (1827–1899).
- ↑ Mari Andersdatter i Ministerialbok for Stange prestegjeld 1846-1852 fra Digitalarkivet.
- ↑ Se Mari Andersdatter i Historisk befolkningsregister.
- ↑ Mari Andersdtr. i Ministerialbok for Stange prestegjeld, Stange sokn 1894-1905 fra Digitalarkivet.
Litteratur og kilder
- Mari Andersdatter i Historisk befolkningsregister.
- Kirkebøker fra Stange prestegjeld.
- Nyborg, Chris: Upublisert materiale fra slektsforskning, se brukerside for deler av materialet..