Stange kirke
| Stange kirke | |
|---|---|
| |
| Stange kirke. | |
| Sted: | Stange |
| Byggeår: | trolig 1250 |
| Endringer: | lynnedslag i 1620, større endringer i 1703, murt våpenhus i vest oppført på 1800-tallet |
| Via til: | ukjent |
| Kirkegård: | Stange kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
| Bispedømme: | Hamar |
| Prosti: | Hamar domprosti |
| Prestegjeld: | Stange |
| Fellesråd: | Stange |
| Sokn: | Stange |
| Periode: | Middelalderen |
| Arkitekt: | ukjent |
| Materiale: | stein |
| Mål: | 32 meter lang utvendig |
| Kor: | 11 x 9 meter |
| Skip: | 21 x 15 meter |
| Prekestol: | 1630, av Johan Reinholdt |
| Døpefont: | 1719 |
| Alter: | 1652, av Johan Reinholdt. |
Stange kirke er soknekirke i Stange sokn i Stange kommune på Hedmarken. Den ble sannsynligvis bygd rundt 1250, og er i romansk og gotisk stil. Ifølge Store Norske Leksikon er det sannsynlig at det er Stange kirke som er nevnt i Håkon Håkonssons saga da ribbungene gjorde innfall i bygda 1225. Det er blitt funnet rester av ei eldre kirke under gulvet på den nåværende, så trolig er det den forrige som er blitt omtalt.[1]
Kirken ble truffet av lyn den 17. juli 1620, og mye av treverket brant. Etter brannen ble det bygd nytt tårn og den fikk en del nytt inventar (se nedenfor). Brannen skada ikke selve kirkebygningen i særlig grad, så i det ytre er middelalderkirken godt bevart.
Inventar
Prekestolen fra før brannen ble redda, og ble satt inn igjen. Den fikk ikke noen pen attest av biskop Jens Nilssøn da han var på visitas i kirken 20. september 1594; han skriver at Stange kirke hadde «en styg predickestoll»[2]. Menigheten kan ikke ha vært helt uenig med bispen, for i 1630 satte man inn en ny prekestol. Den ble laget av Johan Reinholt, og giveren var sokneprest Evert Rasmussen Hjorth. Altertavla ble lagd i 1652, også den av Johan Reinholt. Giverne av denne var eierne av Sakslund og sokneprest Hjort. Døpefonten sto, slik skikken var, opprinnelig plassert ved inngangen i vest. Plasseringa ved inngangen symboliserte dåpen som inntreden i kirkens samfunn. Allerede i 1686, tidligere enn i de fleste andre norske kirker, ble døpefonten flytta til koret. I 1719 ble det satt inn en ny døpefont. Det ble også bygd et dåpshus rundt den. En gang etter 1775 ble dåpshuset flytta til veggen foran søndre benkerad, og fikk navnet «bispestolen».
Regnskaper viser at det kom nye benker i 1707. Disse var av typen som lukkes med dører.
I vestenden er det et orgelgalleri i hele kirkens bredde. Da galleriet ble bygd på 1600-tallet var det todelt, med orgel på sørsida og privat avlukke for familien Bjelke på Sakslund på nordsida. Setegårdene Sakslund og Nordvi vant i 1771 rettssaker om å beholde private kor i henholdsvis Stange og Ottestad kirker, og trolig ble avlukkene først fjerna på 1800-tallet.
Stange kirke hadde en særegen form for relikviegjemme som ellers i Norge bare er funnet i Høre stavkirke. I stedet for at et relikvie var innfelt i selve alteret, slik det vanligvis gjøres, var det en egen helgengrav mellom østveggen og alteret. Den var omkring 90 cm dyp, og lå delvis under det opprinnelige alteret. Gjemmet ble funnet under utgravinger i kirken i 1986 (se eget avsnitt nedenfor).
Harriet Backer malte bildet «Altergang i Stange kirke» i 1902.
Utgravning 1986
.JPG)
I 1986 ble det utført en arkeologisk utgraving under koret i kirken. Bakgrunnen var at gulvet skulle isoleres, og det måtte derfor fjernes masser under det eksisterende gulvet. I slike tilfeller er man pålagt å utføre en utgraving. Denne ble gjennomført av Riksantikvaren med Dagfinn Skre som utgravningsleder, med oppstart 2. juni og avslutning 22. august 1986.
Det ble under utgravinga funnet spor etter en eldre kirke. Man hadde mistanke om at det fantes en slik, fordi kirkebygningen er orientert omkring 23 grader nord for øst, mens den etter vanlig skikk burde ligget på aksen øst-vest. Dette er typisk for de eldste kirkene, og man antok at den eksisterende kirken hadde fått sin orientering fra en eldre bygning. Under koret fant man ikke spor etter den eldre kirken, men det ble også gravd en sjakt i skipet. Der fikk man en overraskelse da det dukka opp spor etter en eldre steinkirke. Undersøkelser av muren i dagens kirke viste også at det fantes stein fra en eldre bygning der; på vestsida er det en stein med hugget profil som må ha vært brukt i et vindu eller en nisje i den tidligere kirken.
Man fant også kristne graver med orientering som stemte med kirken, og flere av disse må være eldre enn den første steinkirken. Om det har stått en trekirke der, hvor alle spor er sletta, eller om det var en kristen gravplass uten kirke først, kan man ikke si sikkert. Men erfaring fra andre steder tilsier at det bør ha stått en trekirke der først; det å bygge en steinkirke er et stort løft, og kristendommen må ha vært solid etablert før det skjedde.
Helgengraven, en symbolsk grav som nok har fungert som relikviegjemme, er en særegenhet i Norge. Det er som nevnt over bare ett annet sted hvor man har funnet en slik. Det vakte dermed en del oppsikt da graven ble funnet mellom østveggen og alteret.
Nede i en fordypning i gulvet ved korets nordvegg fant man en forseggjort nøkkel, som ser ut til å ha vært gjemt og gjenglemt. Teorien som er framsatt er at dette er nøkkelen til repositoriet (tabernakelet), der nattverdselementene ble oppbevart. Slike nøkler ble gjerne lagt på et egna gjemmested slik at alle prester som skulle bruke kirken kunne finne den, mens andre ville slite litt med å få låst opp repositoriet. Ved reformasjonen slutta man å bruke repositoriet, som i dette tilfellet kan ha vært i en nisje i koret som man ikke har funnet.
I gravene under kirken ble det funnet to seglstamper. Den ene tilhørte Stangepresten Bergsvein Haraldsson, som var der mot slutten av 1300-tallet. Den andre tilhørte Håvard Andresson, som trolig var prest i Stange på slutten av 1400-tallet. Seglstamper skulle normalt ødelegges når eieren døde, men i noen tilfeller ble de i stedet lagt ned i grava.
Som vanlig er ved kirkeutgravinger ble det funnet en god del mynter. Man fant 251 stykker, hvorav 204 var fra middelalderen. De eldste var fra årene 1220–1260. Flesteparten var brakteater, det vil si mynter som er så tynne at de ble prega bare på en side, og hadde motivet i negativ på den andre sida. Det ble også funnet mynt fra nyere tid. Funnsted og datering av mynter gir ofte svært gode indikasjoner på datering av bygninger, og man kan ut fra disse myntfunnene med rimelig sikkerhet si at dagens kirke ble tatt i bruk i de første tiårene etter 1250.
Referanser
Kilder
- Øystein Ekroll, Morten Stige, Jiri Havran. Middelalder i stein, bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
- Nielsen, Yngvar (red.): Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597. Utg. Carl Zakariasson. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Skre, Dagfinn: «Utgravninger i Stange kirkes kor» i Gammalt frå Stange og Romedal. Utg. Stange historielag. 1987.
- Ødegaard, Svein-Erik: Stangeboka 2: Under konge og kirke 1000–1660. Utg. Stange historielag. Stange. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Stange» i Store Norske Leksikon.
Eksterne lenker
- Stange kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no