Mariakirkens menighet (Stabekk): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Wolfgang er der fortsatt)
mIngen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Mariakirken Stabekk AB-leksikon.jpg|Mariakirken på Stabekk er menighetens soknekirke.|Karl Braanaas|2006}}
'''[[Mariakirkens menighet (Stabekk)|Mariakirkens menighet]]''' er et [[Den katolske kirke|katolsk]] [[sokn]] som dekker kommunene [[Asker kommune|Asker]] og [[Bærum kommune|Bærum]]. Soknekirken er siden 1960 [[Mariakirken (Stabekk)|Mariakirken]] på [[Stabekk]], og menigheten omtales også som Stabekk menighet og Asker og Bærum menighet.  
'''[[Mariakirkens menighet (Stabekk)|Mariakirkens menighet]]''' er et [[Den katolske kirke|katolsk]] [[sokn]] som dekker kommunene [[Asker kommune|Asker]] og [[Bærum kommune|Bærum]]. Soknekirken er siden 1960 [[Mariakirken (Stabekk)|Mariakirken]] på [[Stabekk]], og menigheten omtales også som Stabekk menighet og Asker og Bærum menighet.  


Den ble grunnlagt i 1926 av biskop [[Johannes Olav Smit]]. Menigheten kjøpte inn [[Nyveien (Bærum)|Nyveien]] 17 med villa og bygningen som senere ble prestebolig. I villaen ble det innreda søsterhus og menighetskapell, som fikk navnet Jesu Hjerte kapell.  
Den ble grunnlagt i 1926 av biskop [[Johannes Olav Smit]]. Menigheten kjøpte inn [[Nyveien (Bærum)|Nyveien]] 17 med villa og bygningen som senere ble prestebolig. I villaen ble det innreda søsterhus og menighetskapell, som fikk navnet Jesu Hjerte kapell.  


[[Maristene]] fikk etter hvert ansvaret for menigheten, og gjennom mange år kom sokneprestene fra denne kongregasjonen. Bakgrunnen for det var at da [[Jacob Mangers]], som var marist, ble kalt til Oslo som biskop i 1932 tok han med seg sin medbroder pater [[Petrus Bzdyl]] fra [[Bergen]] og innsatte ham som sokneprest på Stabekk. Noe før hadde fire [[Antoniussøstrene|Antoniussøstre]] flytta inn i andre etasje i villaen. Etter pater Bzdyl fulgte flere andre marister (se liste over sokneprester nedafor), inntil [[Jo Neve]] som foreløpig sistemann gikk av i 2013 og en [[picpuspatrene|picpuspater]] tok over. Rundt 1950 ble det inngått en avtale mellom [[Oslo katolske bispedømme]] og maristene, slik at eiendommen i Nyveien ble overdratt til kongregasjonen mot at de bygde ny kirke og et aldershjem som Antoniussøstrene skulle drive. Mariakirken sto som nevnt klar i 1960.
[[Maristene]] fikk etter hvert ansvaret for menigheten, og gjennom mange år kom sokneprestene fra denne kongregasjonen. Bakgrunnen for det var at da [[Jacob Mangers]], som var marist, ble kalt til Oslo som biskop i 1932 tok han med seg sin medbroder pater [[Petrus Bzdyl]] fra [[Bergen]] og innsatte ham som sokneprest på Stabekk. Noe før hadde fire [[Antoniussøstrene|Antoniussøstre]] flytta inn i andre etasje i villaen. Etter pater Bzdyl fulgte flere andre marister (se liste over sokneprester nedafor), inntil [[Jo Neve]] som foreløpig sistemann gikk av i 2013 og p. [[Arne Marco Kirsebom]] som er [[picpuspatrene|picpuspater]] tok over. Rundt 1950 ble det inngått en avtale mellom [[Oslo katolske bispedømme]] og maristene, slik at eiendommen i Nyveien ble overdratt til kongregasjonen mot at de bygde ny kirke og et aldershjem som Antoniussøstrene skulle drive. Mariakirken sto som nevnt klar i 1960.


Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (vei i Bærum)|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.  
Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (Bærum)|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.  


Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.  
Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås (Bærum)|Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.  


I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene.  
I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.


Kirken har vært kjent for sin vakre orgelmusikk, ettersom selveste [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten.  
Kirken har vært kjent for sin vakre [[pipeorgel|orgelmusikk]], ettersom den internasjonalt kjente pianisten og komponisten [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten.
 
== Ny menighet og nye sognegrenser i 2018 ==
15. april 2018 ble [[St. Elisabeth menighet]] skilt ut fra Mariakirens menighet. Den nye menigheten har [[St. Elisabeth kirke]], tidligere ''Kristi Freds kirke'' som sognekirke og omfatter de nordøstlige og nordlige delene av Bærum, samt deler av [[Ullern]] og [[Røa (strøk)|Røa]] i Oslo kommune, hovedsakelig avgrenset av [[Mærradalsbekken]] i øst, [[Kolsåsbanen]] fram til [[Øverlandselva]] i sør, områdene nord for [[Kolsås (verneområder)|Kolsås]], [[Bærums verk]] og [[Lommedalen]] gikk over til den nye menigheten, mens Mariakirkens menighet fikk tilført områdene vest for Mærradalsbekken og områdene sør for Kolsåsbanen fra [[St. Olav menighet (Oslo)|St. Olav menighet]] i Oslo, tilsammen rundt 500 katolikker.


==Sokneprester==
==Sokneprester==
Linje 30: Linje 34:
* Markussen, Olav: [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Stabekk/broenserie Asker og Bærum menighet] i ''Broen''.
* Markussen, Olav: [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Stabekk/broenserie Asker og Bærum menighet] i ''Broen''.
* [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Stabekk/historie Stabekk - Kort historisk oversikt] på Den katolske kirkes hjemmeside.
* [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Stabekk/historie Stabekk - Kort historisk oversikt] på Den katolske kirkes hjemmeside.
* [https://www.mariakirken.com/ Menighetens nettside]


[[Kategori:Sokn]]
[[Kategori:Sokn]]
Linje 35: Linje 40:
[[Kategori:Etableringer i 1926]]
[[Kategori:Etableringer i 1926]]
[[Kategori:Asker og Bærum]]
[[Kategori:Asker og Bærum]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. feb. 2021 kl. 17:26

Mariakirken på Stabekk er menighetens soknekirke.
Foto: Karl Braanaas (2006).

Mariakirkens menighet er et katolsk sokn som dekker kommunene Asker og Bærum. Soknekirken er siden 1960 MariakirkenStabekk, og menigheten omtales også som Stabekk menighet og Asker og Bærum menighet.

Den ble grunnlagt i 1926 av biskop Johannes Olav Smit. Menigheten kjøpte inn Nyveien 17 med villa og bygningen som senere ble prestebolig. I villaen ble det innreda søsterhus og menighetskapell, som fikk navnet Jesu Hjerte kapell.

Maristene fikk etter hvert ansvaret for menigheten, og gjennom mange år kom sokneprestene fra denne kongregasjonen. Bakgrunnen for det var at da Jacob Mangers, som var marist, ble kalt til Oslo som biskop i 1932 tok han med seg sin medbroder pater Petrus Bzdyl fra Bergen og innsatte ham som sokneprest på Stabekk. Noe før hadde fire Antoniussøstre flytta inn i andre etasje i villaen. Etter pater Bzdyl fulgte flere andre marister (se liste over sokneprester nedafor), inntil Jo Neve som foreløpig sistemann gikk av i 2013 og p. Arne Marco Kirsebom som er picpuspater tok over. Rundt 1950 ble det inngått en avtale mellom Oslo katolske bispedømme og maristene, slik at eiendommen i Nyveien ble overdratt til kongregasjonen mot at de bygde ny kirke og et aldershjem som Antoniussøstrene skulle drive. Mariakirken sto som nevnt klar i 1960.

Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på Eikeli fra Bolette Frederikke Gran, mora til biskop John Willem Gran, mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest Anton Ivens gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto Kristi Freds kirke med adresse Veståsen 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage St. Carolus Borromeussøstrene hadde etablert i 1968.

Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som NATO bygde ut på Kolsås. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.

I 1973 overtok kommunen aldershjemmet Villa Maria, og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.

Kirken har vært kjent for sin vakre orgelmusikk, ettersom den internasjonalt kjente pianisten og komponisten Wolfgang Plagge er organist i menigheten.

Ny menighet og nye sognegrenser i 2018

15. april 2018 ble St. Elisabeth menighet skilt ut fra Mariakirens menighet. Den nye menigheten har St. Elisabeth kirke, tidligere Kristi Freds kirke som sognekirke og omfatter de nordøstlige og nordlige delene av Bærum, samt deler av Ullern og Røa i Oslo kommune, hovedsakelig avgrenset av Mærradalsbekken i øst, Kolsåsbanen fram til Øverlandselva i sør, områdene nord for Kolsås, Bærums verk og Lommedalen gikk over til den nye menigheten, mens Mariakirkens menighet fikk tilført områdene vest for Mærradalsbekken og områdene sør for Kolsåsbanen fra St. Olav menighet i Oslo, tilsammen rundt 500 katolikker.

Sokneprester

Litteratur