Maridalen (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
'''Maridalen''' er et dalføre i [[Oslo]]. Det ligger i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]], og strekker seg fra [[Maridalsvannet]] og nordover. Gjennom dalen renner [[Dausjøelva]] med tilløp og de nordøstre tilløpene til Maridalsvannet. Det er bare spredt bebyggelse i området, som i [[2005]] hadde 592 innbyggere. | '''Maridalen''' er et dalføre i [[Oslo]]. Det ligger i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]], og strekker seg fra [[Maridalsvannet]] og nordover. Gjennom dalen renner [[Dausjøelva]] med tilløp og de nordøstre tilløpene til Maridalsvannet. Det er bare spredt bebyggelse i området, som i [[2005]] hadde 592 innbyggere. | ||
Dalen har navn etter den hellige Margareta. Hun var gifte kvinners skytshelgen og ble henrettet i år 307 da hun ikke ville gifte seg med den romerske landshøvdingen Olybrius. Ved nordenden av Maridalsvannet finner man ruinene av [[Margaretakirken (Maridalen)|Margaretakirken]] fra rundt [[1250]]. Ruinene ble restaurert i [[1934]]. Rett ved denne ligger [[Maridalen kapell]] fra [[1900]]. I middelalderen gikk pilegrimsveien fra Oslo til Nidaros gjennom Maridalen. Vi vet at det var 18 gårder i Maridalen da [[Svartedauen]] kom dit i [[1349]]. Etter pesten var det bare Øvre Brekke som fremdelels var bebodd. | Dalen har navn etter den hellige Margareta av Antiokia. Hun var gifte kvinners skytshelgen og ble henrettet i år 307 da hun ikke ville gifte seg med den romerske landshøvdingen Olybrius. Ved nordenden av Maridalsvannet finner man ruinene av [[Margaretakirken (Maridalen)|Margaretakirken]] fra rundt [[1250]]. Ruinene ble restaurert i [[1934]]. Rett ved denne ligger [[Maridalen kapell]] fra [[1900]]. I middelalderen gikk pilegrimsveien fra Oslo til Nidaros gjennom Maridalen. Vi vet at det var 18 gårder i Maridalen da [[Svartedauen]] kom dit i [[1349]]. Etter pesten var det bare Øvre Brekke som fremdelels var bebodd. | ||
I [[1791]] - [[1793]] bygget [[Peder Anker]] [[Ankerveien]] fra [[Bogstad]] til [[Hammeren]], og seinere fullførte hans svigersønn [[Herman Wedel Jarlsberg]] veien til [[Hakedals verk]]. Dagens [[Maridalsvei]] ble bygget i [[1901]] og går langs på vestsiden av vannet fra Hammeren. | I [[1791]] - [[1793]] bygget [[Peder Anker]] [[Ankerveien]] fra [[Bogstad]] til [[Hammeren]], og seinere fullførte hans svigersønn [[Herman Wedel Jarlsberg]] veien til [[Hakedals verk]]. Dagens [[Maridalsvei]] ble bygget i [[1901]] og går langs på vestsiden av vannet fra Hammeren. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
[[Gjøvikbanen]] går gjennom dalen, i lia på østsida. | [[Gjøvikbanen]] går gjennom dalen, i lia på østsida. | ||
Maridalen er i dag et fredelig jordbruksområde, men det har vært drevet forskjellige typer industri her også. Det var for eksempel sagbruk på [[Brekke]] i [[1650]], og smeltehytte fra [[1575]]. Christiania Uldspinderi ble bygget ved [[Vaggestein]] i [[1888]] og drevet til [[1910]]. Sortkrutt ble produsert på [[Skar]] fra [[1861]]. | Maridalen er i dag et fredelig jordbruksområde, men det har vært drevet forskjellige typer industri her også. Det var for eksempel sagbruk på [[Brekke (gård i Oslo)|Brekke]] i [[1650]], og smeltehytte fra [[1575]]. Christiania Uldspinderi ble bygget ved [[Vaggestein]] i [[1888]] og drevet til [[1910]]. Sortkrutt ble produsert på [[Skar (Oslo)|Skar]] fra [[1861]]. | ||
Dalen har siden [[2001]] vært et landskapsvernområde. | Dalen har siden [[2001]] vært et landskapsvernområde. | ||
Sideversjonen fra 14. jul. 2013 kl. 20:24
Maridalen er et dalføre i Oslo. Det ligger i Nordmarka, og strekker seg fra Maridalsvannet og nordover. Gjennom dalen renner Dausjøelva med tilløp og de nordøstre tilløpene til Maridalsvannet. Det er bare spredt bebyggelse i området, som i 2005 hadde 592 innbyggere.
Dalen har navn etter den hellige Margareta av Antiokia. Hun var gifte kvinners skytshelgen og ble henrettet i år 307 da hun ikke ville gifte seg med den romerske landshøvdingen Olybrius. Ved nordenden av Maridalsvannet finner man ruinene av Margaretakirken fra rundt 1250. Ruinene ble restaurert i 1934. Rett ved denne ligger Maridalen kapell fra 1900. I middelalderen gikk pilegrimsveien fra Oslo til Nidaros gjennom Maridalen. Vi vet at det var 18 gårder i Maridalen da Svartedauen kom dit i 1349. Etter pesten var det bare Øvre Brekke som fremdelels var bebodd.
I 1791 - 1793 bygget Peder Anker Ankerveien fra Bogstad til Hammeren, og seinere fullførte hans svigersønn Herman Wedel Jarlsberg veien til Hakedals verk. Dagens Maridalsvei ble bygget i 1901 og går langs på vestsiden av vannet fra Hammeren.
Ved Hammeren, der Skjærsjøelva renner ut i Maridalsvannet, ble Hammeren kraftverk etablert av Kristiania kommune i år 1900, byens første. Kraften ble ført til Ankerløkka nede i byen for videre distribusjon. Kraftverket er fortsatt i drift, som landets eldste eksisterende vannkraftverk.
Gjøvikbanen går gjennom dalen, i lia på østsida.
Maridalen er i dag et fredelig jordbruksområde, men det har vært drevet forskjellige typer industri her også. Det var for eksempel sagbruk på Brekke i 1650, og smeltehytte fra 1575. Christiania Uldspinderi ble bygget ved Vaggestein i 1888 og drevet til 1910. Sortkrutt ble produsert på Skar fra 1861.
Dalen har siden 2001 vært et landskapsvernområde.
Litteratur
- «Maridalen» i Store norske leksikon
- Hindbjørgmo, Jahnsen og Rasch-Engh (red.) 1972: Kom til den fagre Maridal, utgitt av Maridalens venner og Maridalen skole