Maridalsvannet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 9: | Linje 9: | ||
Fil: Maridalsvannet sett fra Grefsenkollen 2015.jpg|Maridalsvannet sett fra Grefsenkollen våren 2015. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Maridalsvannet sett fra Grefsenkollen 2015.jpg|Maridalsvannet sett fra Grefsenkollen våren 2015. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* {{kartverket|73349}} | * {{kartverket|73349}} | ||
[[kategori:Innsjøer og vatn]] | [[kategori:Innsjøer og vatn]] | ||
[[Kategori:Vasskjelder]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslomarka]] | [[Kategori:Oslomarka]] |
Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 09:24
Maridalsvannet er den største innsjøen i Oslo kommune. Den ligger sør i Maridalen, og er på 3,91 km². De viktigste tilløpene er Skjersjøelva i nordvest og Dausjøelva i nordøst, mens avløpet er Akerselva. Grytebekken renner også ut i Maridalsvannet. Vannet er regulert med 28 dammer i nedbørsfeltet og omdirigering av avløp til Nitelva.
Siden 1867 har Maridalsvannet vært inntaksvann for drikkevannsforsyningen i Oslo. Dette ga bedre vannkvalitet enn drikkevannet som ble henta fra Akerselva, men i 1888 skal over 30 000 mennesker ha blitt syke i det som ble kjent som «Maridalsvannepidemien». Det gamle inntaket fra 1867 ble erstatta av «Nye inntak» fra 1920. Oset pumpe- og renseanlegg, som ligger inne i åsen øst for vannet, ble anlagt i 1960-åra og åpna i 1971. Vannet leverer nå omkring 80 prosent av byens drikkevann. Fordi vannet er drikkevannskilde, er bading forbudt, og vannet er inngjerda. Det er heller ikke tillatt å fiske eller å telte nær vannet.
Galleri
- Maridalsvannet sett fra ruinen av Margaretakirken.Foto: Chris Nyborg (2013)
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Faktaark fra Kartverket
Koordinater: 59.98426° N 10.77889° Ø