Marienborg (Trondheim gnr. 94/5): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Marienborg gård, var en gang en lystgård som lå på nedsiden av den den nye chausée (kjørevei) kalt Nyveien som ble bygd over den gamle Stavne Alléen. Det var en gård med egen have og lystanlegg samt lakserettigheter i elva. Ved lystskogen var det oppdyrket 14 mål jord til landbruk. Den var utskilt fra og hang tett sammen med Cicilienborg. Den var såkalt arvefestested til denne. Christen Prøys selger gården i 1807. Da kjøpmann Hans Arentz dør i 1860 utlyses på vegne av arvingene en auksjon der gården er med. Arentz var gift med Georgine Margrete Fridericia Selmer som kom fra Cicilienborg og var datter av Sigismund Christian Selmer. Han hadde nok da trolig fått gården sammen med giftemålet som skjedde i 1820. Gården lå så vakkert til ned ved elven at den ble ansett som det beste sted for forlystelser i hele byen og derfor anla konditor Johan D. Lund et etablissement for byens innbyggere her som åpnet 1 juni 1851. Her ble det servert is, sjokolade, vin og masse annet godt sammen med musikkstykker spilt av egen fast instruktør. Det lå ned i lunden på det smukke landsted som om kveldene ble opplyst av kulørte papirlys. Medlemmer av Klubselskapet Harmonien ble raskt interessert og holdt flere av sine samlinger og sommerselskap her. Konditor Joh D. Lund hadde tidligere drevet et lignende etablissemenet kalt Lerkendal Paviljong. Gården ble etter Arentz død og ut i 1860-årene leid ut og forsøkt solgt. Fra 1873 til den ble ekspropriert til jernbanen i 1912 var gården eid av familien og foretaket til glassmester John J. Siem. (I. I. Siem) Da Siem døde overtok sønnen Julius Siem og svigersønnene Emil K Ihlen og Carsten Gjertsen gården. Gården måtte tvangsfraflyttes da jernbanen satte første spadestikk her ute 18 august 1913 så det var ingen lykkelig hendelse for de som bodde her. Jernbananlegget stod etter lang tid ferdig i 1917 med lokomotivstall og andre bygninger. Selve gården stod videre en tid.
'''[[Marienborg (Trondheim gnr. 94/5)|Marienborg]]''' (Trondheim gnr. 94/5) var en lystgård på Byåsen i [[Trondheim]]. Den var arvefestested til Cicilienborg og ble utskilt fra denne i to omganger: først i 1873 og så i 1914, da den ble kjøpt av Norges Statsbaner.


Gården lå på nedsiden av den nye chausséen (kjøreveien) kalt Nyveien, som ble bygd over gamle Stavne Allé. Den hadde egen have og lystanlegg, samt lakserettigheter i elva. Ved lystskogen var det oppdyrket 14 mål jord til landbruk.


Kilder: Diverse artikler og annonsering hentet ved søk i NB i Adresseavisen.
== Eiere ==
Christen Prøys solgte gården i 1807. Da kjøpmann Hans Arentz døde i 1860, ble det på vegne av arvingene utlyst en auksjon, der gården var med. Arentz var gift med Georgine Margrete Fridericia Selmer, som kom fra Cicilienborg og var datter av Sigismund Christian Selmer. Han hadde trolig fått gården samtidig med giftemålet i 1820.


Gården lå vakkert til ved elven og ble ansett som det beste stedet for forlystelser i hele byen. Konditor Johan D. Lund anla et etablissement her for byens innbyggere her, som åpnet 1. juni 1851. Her ble det servert is, sjokolade, vin og annet godt, samt musikkstykker spilt av egen fast instruktør. Om kveldene ble stedet opplyst av kulørte papirlys. Medlemmer av [[Klubselskapet Harmonien]] ble raskt interessert og holdt flere av sine samlinger og sommerselskaper her. Lund hadde tidligere drevet et lignende etablissement kalt [[Lerkendal Paviljong]].


{{opprydning}}
Gården ble etter Arentz død og ut i 1860-årene leid ut og forsøkt solgt. Fra 1873 til den ble ekspropriert til jernbanen i 1912, var gården eid av familien og foretaket til glassmester John J. Siem (I. I. Siem). Da Siem døde, overtok sønnen Julius Siem og svigersønnene Emil K. Ihlen og Carsten Gjertsen gården. Da jernbanen 18. august 1913 satte første spadestikk i grunnen, måtte gården tvangsfraflyttes. Jernbaneanlegget stod etter lang tid ferdig i 1917 med lokomotivstall og andre bygninger. Selve gården stod videre en tid.
 
== Kilder ==
* Diverse artikler og annonsering hentet ved søk i NB i Adresseavisen.
* ''Nidaros 1935.05.01''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19350501_34_100_1|side=3}}.
* ''Nidaros 1935.05.08''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19350508_34_106_1|side=1}}.
* ''Nidaros 1935.05.11''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19350511_34_109_1|side=1}}.
 
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Garder]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. nov. 2023 kl. 07:18

Marienborg (Trondheim gnr. 94/5) var en lystgård på Byåsen i Trondheim. Den var arvefestested til Cicilienborg og ble utskilt fra denne i to omganger: først i 1873 og så i 1914, da den ble kjøpt av Norges Statsbaner.

Gården lå på nedsiden av den nye chausséen (kjøreveien) kalt Nyveien, som ble bygd over gamle Stavne Allé. Den hadde egen have og lystanlegg, samt lakserettigheter i elva. Ved lystskogen var det oppdyrket 14 mål jord til landbruk.

Eiere

Christen Prøys solgte gården i 1807. Da kjøpmann Hans Arentz døde i 1860, ble det på vegne av arvingene utlyst en auksjon, der gården var med. Arentz var gift med Georgine Margrete Fridericia Selmer, som kom fra Cicilienborg og var datter av Sigismund Christian Selmer. Han hadde trolig fått gården samtidig med giftemålet i 1820.

Gården lå vakkert til ved elven og ble ansett som det beste stedet for forlystelser i hele byen. Konditor Johan D. Lund anla et etablissement her for byens innbyggere her, som åpnet 1. juni 1851. Her ble det servert is, sjokolade, vin og annet godt, samt musikkstykker spilt av egen fast instruktør. Om kveldene ble stedet opplyst av kulørte papirlys. Medlemmer av Klubselskapet Harmonien ble raskt interessert og holdt flere av sine samlinger og sommerselskaper her. Lund hadde tidligere drevet et lignende etablissement kalt Lerkendal Paviljong.

Gården ble etter Arentz død og ut i 1860-årene leid ut og forsøkt solgt. Fra 1873 til den ble ekspropriert til jernbanen i 1912, var gården eid av familien og foretaket til glassmester John J. Siem (I. I. Siem). Da Siem døde, overtok sønnen Julius Siem og svigersønnene Emil K. Ihlen og Carsten Gjertsen gården. Da jernbanen 18. august 1913 satte første spadestikk i grunnen, måtte gården tvangsfraflyttes. Jernbaneanlegget stod etter lang tid ferdig i 1917 med lokomotivstall og andre bygninger. Selve gården stod videre en tid.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Marienborg_(Trondheim_gnr._94/5)&oldid=1952670»