Marken (gate i Bergen): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Marken gate Bergen 2015.jpg|Motiv fra Marken i Bergen. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
Gata '''[[Marken (gate i Bergen)|Marken]]''' i [[Bergen]] går fra krysset [[Nygaten (Bergen)|Nygaten]]/[[Peter Motzfeldts gate (Bergen)|Peter Motzfeldts gate]] til [[Strømgaten (Bergen)|Strømgaten]]. Den er tilstøtende til [[Veversmauet]], [[Tverrgaten (Bergen)|Tverrgaten]], [[Badstustredet (Bergen)|Badstustredet]] og [[Fjæresmauet]]. | Gata '''[[Marken (gate i Bergen)|Marken]]''' i [[Bergenhus (bydel)|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]] går fra krysset [[Nygaten (Bergen)|Nygaten]]/[[Peter Motzfeldts gate (Bergen)|Peter Motzfeldts gate]] til [[Strømgaten (Bergen)|Strømgaten]]. Den er tilstøtende til [[Veversmauet]], [[Tverrgaten (Bergen)|Tverrgaten]], [[Badstustredet (Bergen)|Badstustredet]] og [[Fjæresmauet]]. | ||
Gata ble forlenget i 1992 med daværende Lungegårdsgaten. Navnet, som i eldre tider ble brukt om et ikke nærmere avgrenset område innenfor Stadsporten, ble offisielt stadfestet som gatenavn i 1857. Mot slutten av 1500-tallet lå det en mye søkt badstue her, og i småhusene langs veien (som frem til 1702 bare gikk til Hospitalsgangen ved [[Lepramuseet|St. Jørgens hospital]]) var det flere vertshus. Tidlig på 1800-tallet førte det ikke noen gate gjennom hele Marken, området vestenfor – ned mot [[Lille Lungegårdsvann]] – ble kalt «den grønne voll», og først utbygd etter at [[Kaigaten (Bergen)|Kaigaten]] ble regulert i 1858. | Gata ble forlenget i 1992 med daværende Lungegårdsgaten. Navnet, som i eldre tider ble brukt om et ikke nærmere avgrenset område innenfor Stadsporten, ble offisielt stadfestet som gatenavn i 1857. Mot slutten av 1500-tallet lå det en mye søkt badstue her, og i småhusene langs veien (som frem til 1702 bare gikk til Hospitalsgangen ved [[Lepramuseet|St. Jørgens hospital]]) var det flere vertshus. Tidlig på 1800-tallet førte det ikke noen gate gjennom hele Marken, området vestenfor – ned mot [[Lille Lungegårdsvann]] – ble kalt «den grønne voll», og først utbygd etter at [[Kaigaten (Bergen)|Kaigaten]] ble regulert i 1858. | ||
*Nr. 1/3: Disse eiendommene ble 1828 kjøpt av Georg Carl Christian Wedel Prahl (1798–1883), som 1827 hadde startet en litografisk bedrift. Han utbygde steintrykkeriet til boktrykkeri, og drev også bokhandel. I 1840 startet Prahl byens første jernstøperi, som han senere også utviklet til metallstøperi. | *Nr. 1/3: Disse eiendommene ble 1828 kjøpt av [[Georg Carl Christian Wedel Prahl]] (1798–1883), som 1827 hadde startet en litografisk bedrift. Han utbygde steintrykkeriet til boktrykkeri, og drev også bokhandel. I 1840 startet Prahl byens første jernstøperi, som han senere også utviklet til metallstøperi. | ||
*Nr. 8: Tidligere bygning revet i 1959, gjenreist på Gamle Bergen Museum. | *Nr. 8: Tidligere bygning revet i 1959, gjenreist på Gamle Bergen Museum. | ||
*Nr. 9: Markens folkebad. | *Nr. 9: Markens folkebad. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424678 Bergen byleksikon på nett basert på trykt utgave fra 2009 (Universitetsforlaget).] | *[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424678 Bergen byleksikon på nett, basert på trykt utgave fra 2009 (Universitetsforlaget).] | ||
{{artikkelkoord|60.3880608|N|5.336035|Ø}} | |||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 16:04
Motiv fra Marken i Bergen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Gata Marken i bydel Bergenhus i Bergen går fra krysset Nygaten/Peter Motzfeldts gate til Strømgaten. Den er tilstøtende til Veversmauet, Tverrgaten, Badstustredet og Fjæresmauet.
Gata ble forlenget i 1992 med daværende Lungegårdsgaten. Navnet, som i eldre tider ble brukt om et ikke nærmere avgrenset område innenfor Stadsporten, ble offisielt stadfestet som gatenavn i 1857. Mot slutten av 1500-tallet lå det en mye søkt badstue her, og i småhusene langs veien (som frem til 1702 bare gikk til Hospitalsgangen ved St. Jørgens hospital) var det flere vertshus. Tidlig på 1800-tallet førte det ikke noen gate gjennom hele Marken, området vestenfor – ned mot Lille Lungegårdsvann – ble kalt «den grønne voll», og først utbygd etter at Kaigaten ble regulert i 1858.
- Nr. 1/3: Disse eiendommene ble 1828 kjøpt av Georg Carl Christian Wedel Prahl (1798–1883), som 1827 hadde startet en litografisk bedrift. Han utbygde steintrykkeriet til boktrykkeri, og drev også bokhandel. I 1840 startet Prahl byens første jernstøperi, som han senere også utviklet til metallstøperi.
- Nr. 8: Tidligere bygning revet i 1959, gjenreist på Gamle Bergen Museum.
- Nr. 9: Markens folkebad.
- Nr. 17: På bygningen her ble det 1979 satt opp en minneplakett ved 120-årsjubileet for opprettelsen av buekorpset Markens Bataljon.
- Nr. 27: tidligere Lungegårdsgaten 9: Pinsemenighetens forsamlingslokale Tabernaklet.
- Nr. 37: tidligere Lungegårdsgaten 6: Kunsthøgskolen i Bergen. Ved inngangen her ble det 1993 satt opp en steinskulptur, Torso, utført av Chr. Blystad.