Marken (gate i Bergen): Forskjell mellom sideversjoner
(koordinater) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Gata ble forlenget i 1992 med daværende Lungegårdsgaten. Navnet, som i eldre tider ble brukt om et ikke nærmere avgrenset område innenfor Stadsporten, ble offisielt stadfestet som gatenavn i 1857. Mot slutten av 1500-tallet lå det en mye søkt badstue her, og i småhusene langs veien (som frem til 1702 bare gikk til Hospitalsgangen ved [[Lepramuseet|St. Jørgens hospital]]) var det flere vertshus. Tidlig på 1800-tallet førte det ikke noen gate gjennom hele Marken, området vestenfor – ned mot [[Lille Lungegårdsvann]] – ble kalt «den grønne voll», og først utbygd etter at [[Kaigaten (Bergen)|Kaigaten]] ble regulert i 1858. | Gata ble forlenget i 1992 med daværende Lungegårdsgaten. Navnet, som i eldre tider ble brukt om et ikke nærmere avgrenset område innenfor Stadsporten, ble offisielt stadfestet som gatenavn i 1857. Mot slutten av 1500-tallet lå det en mye søkt badstue her, og i småhusene langs veien (som frem til 1702 bare gikk til Hospitalsgangen ved [[Lepramuseet|St. Jørgens hospital]]) var det flere vertshus. Tidlig på 1800-tallet førte det ikke noen gate gjennom hele Marken, området vestenfor – ned mot [[Lille Lungegårdsvann]] – ble kalt «den grønne voll», og først utbygd etter at [[Kaigaten (Bergen)|Kaigaten]] ble regulert i 1858. | ||
*Nr. 1/3: Disse eiendommene ble 1828 kjøpt av Georg Carl Christian Wedel Prahl (1798–1883), som 1827 hadde startet en litografisk bedrift. Han utbygde steintrykkeriet til boktrykkeri, og drev også bokhandel. I 1840 startet Prahl byens første jernstøperi, som han senere også utviklet til metallstøperi. | *Nr. 1/3: Disse eiendommene ble 1828 kjøpt av [[Georg Carl Christian Wedel Prahl]] (1798–1883), som 1827 hadde startet en litografisk bedrift. Han utbygde steintrykkeriet til boktrykkeri, og drev også bokhandel. I 1840 startet Prahl byens første jernstøperi, som han senere også utviklet til metallstøperi. | ||
*Nr. 8: Tidligere bygning revet i 1959, gjenreist på Gamle Bergen Museum. | *Nr. 8: Tidligere bygning revet i 1959, gjenreist på Gamle Bergen Museum. | ||
*Nr. 9: Markens folkebad. | *Nr. 9: Markens folkebad. |
Sideversjonen fra 31. des. 2017 kl. 18:31
Mal:Thumb høyre Gata Marken i bydel Bergenhus i Bergen går fra krysset Nygaten/Peter Motzfeldts gate til Strømgaten. Den er tilstøtende til Veversmauet, Tverrgaten, Badstustredet og Fjæresmauet.
Gata ble forlenget i 1992 med daværende Lungegårdsgaten. Navnet, som i eldre tider ble brukt om et ikke nærmere avgrenset område innenfor Stadsporten, ble offisielt stadfestet som gatenavn i 1857. Mot slutten av 1500-tallet lå det en mye søkt badstue her, og i småhusene langs veien (som frem til 1702 bare gikk til Hospitalsgangen ved St. Jørgens hospital) var det flere vertshus. Tidlig på 1800-tallet førte det ikke noen gate gjennom hele Marken, området vestenfor – ned mot Lille Lungegårdsvann – ble kalt «den grønne voll», og først utbygd etter at Kaigaten ble regulert i 1858.
- Nr. 1/3: Disse eiendommene ble 1828 kjøpt av Georg Carl Christian Wedel Prahl (1798–1883), som 1827 hadde startet en litografisk bedrift. Han utbygde steintrykkeriet til boktrykkeri, og drev også bokhandel. I 1840 startet Prahl byens første jernstøperi, som han senere også utviklet til metallstøperi.
- Nr. 8: Tidligere bygning revet i 1959, gjenreist på Gamle Bergen Museum.
- Nr. 9: Markens folkebad.
- Nr. 17: På bygningen her ble det 1979 satt opp en minneplakett ved 120-årsjubileet for opprettelsen av buekorpset Markens Bataljon.
- Nr. 27: tidligere Lungegårdsgaten 9: Pinsemenighetens forsamlingslokale Tabernaklet.
- Nr. 37: tidligere Lungegårdsgaten 6: Kunsthøgskolen i Bergen. Ved inngangen her ble det 1993 satt opp en steinskulptur, Torso, utført av Chr. Blystad.