Martin Edvardsen (1873–1949): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Martin Edvardsen (1873–1949)|Martin Angel Zahl Edvardsen]]''' (født [[1. mars]] [[1873]], død [[1. desember]] [[1949]]), alminnelig kjent som ''Martin Edvardsen'' og ''Martin på Stranden'', var [[strandsitter]] på [[Gårdvik (Alstahaug)|Gårdvik]] og fra [[1921]] bruker på [[Fredheim (Søvik i Alstahaug)|Søvikstranda]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], [[Nordland]]. I tillegg til å fiske, var Martin dreng ved [[Søvik sykehus]] og graver på [[Søvik fattigkirkegård]]. Han var far til bilmann [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]].

[[Fil:EDVARDSEN Martin (1873-1949) vaksinasjon - midlertidig.png|thumb|350px|Martin Edvardsens ''Kokoppe-Indpodnings-Attest'' fra 1880, det vil si [[Kopper|kukopper]]]]

Martin Edvardsen ble født den [[1. mars]] [[1873]]<ref name="830C03 p 12"/> til [[Edvard Olsen (1851–1937)|Edvard Kornelius Olsen]] ([[1851]]-[[1937]]) og [[Peternelle Olsen (1848–1940)|Petternelle Jakobie Enoksdatter]] ([[1848]]-[[1940]]), som da bodde på [[Altra (Alstahaug)|Altra]]. Martin ble hjemmedøpt av Martha Johannesdatter på [[Austbø (Alstahaug)|Austbø]], med Ellen Pålsdatter på Altra som vitne. Den [[15. juni|15.]] eller [[13. juni]] ble Martin døpt i [[Alstahaug kirke]]. Fadrene var farbroren Johan Kristian Olsen, Jens Andreassen, Hans Evertsen, Karen Hansdatter, Olina Iversdatter og Johanna Evertsdatter, som alle var Altra-folk. Ikke usannsynlig hadde Martin navn etter farbroren [[Martin Olsen (1859–1932)|Martin Bonsak Angel Olsen]].

To år senere bodde husstanden i [[Gårdvik (Alstahaug)|Gårdvik]], hvor de deretter slo seg ned. Edvard Olsen og Petternelle Enoksdatter giftet seg den [[24. oktober]] [[1875]]. Deretter fulgte flere barn, som var Dalbert Emilius Mørk Edvardsen i [[1877]], Edvin Parelius Mørk Edvardsen i [[1879]], Konstanse Amalia Edvardsdatter i [[1883]] (mor til [[Edvard Dahl Andersen]]), Leonora Edvardsdatter i [[1886]] og Paul Olai Edvardsen i [[1889]].<ref name="FT 1891 Alstahaug p 1765"/>

Den [[8. juli]] [[1888]] ble Martin Edvardsen og andre gutter fra [[Sør-Alsten]] konfirmert i [[Stamnes kirke]].

Martin Edvardsen inngikk den [[16. juli]] [[1899]]<ref name="830C04 p 62"/> ekteskap med [[Barbro Edvardsen (1858–1942)|Barbro Fredrikke Berg Hansdatter]] ([[1858]]-[[1942]]), som var datter av Hans Johansen og Sebine Persdatter på tettstedet [[Sandnes (Alstahaug)|Sandnes]] (forløper til [[Sandnessjøen]]), nærmere bestemt [[Lavollen (Sandnes i Alstahaug)|Lavollen]], i [[Stamnes kommune|Stamnes]].

Han ble døpt Martin Angel Zahl Edvardsen. Gjennom det meste av livet ble navnet skrevet Martin Angel Edvardsen og Martin Edvardsen. Da Martin bodde i Gårdvikskaret, gikk han under tilnavnene Martin i Skaret og Martin Skardis (uttales ''skaːɭis''). Som småbruker på Søvikstranda ble han hetende Martin på Stranden (uttales ''straːɲ''), som her er dativformen av Stranda. Martin finnes i et tilfelle også benevnt som Martin Sykehus. Edvard Olsen ble for sin del kalt Edvart Orso og Edvart i Skaret.

Martin Edvardsen var tredje generasjon [[strandsitter]] under fjellrekken [[Sju Søstre]]. Slekten kom i [[1820-åra|1820-årene]] til [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Farfaren [[Ole Jonsen (1820–1884)|Ole]] hadde bodd på forskjellige steder, blant annet [[Belsvåg (Alstahaug)|Belsvågsjøen]], [[Lund (Alstahaug)|Lund]] og [[Herten (Alstahaug)|Herten]], mens faren [[Edvard Olsen (1851–1937)|Edvard]] og til slutt Martin Edvardsen selv hadde tilhold i Gårdvik-området. Fra [[1870-åra|1870-årene]] bor slekten fast i [[Gårdvik (Alstahaug)|Gårdvik]]. Mens farsslekten var [[Husmannsvesen|husmenn]], bestod Martins morsslekt stort sett av leilendingebønder, med innslag av selveierbønder.

Barbro Hansdatter var også av husmannsfolk. Det var fattige kår på [[Lavollen (Sandnes i Alstahaug)|Lavollen]], hvor de blant annet skal ha måttet spise saltet [[potet]]. På den annen side var moren Sebine Persdatter oppvokst i [[Meisfjord (Leirfjord)|Meisfjord]]-slekten ute i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Sebine var blant annet niese av [[Leksikon:Skipper|styrmann]] Thor Christian Olsen og Berethe Dass (etterkommer av sokneprest [[Petter Dass]]). Hun var også oldebarn av skipperdatter Anne Tanche på [[Leland (Leirfjord)|Leland]] (se [[Tank (slekt)|Tanche]]) og etterkommer av «[[Sund-adelen]]» og [[Thomas på Sund]].

[[Fil:EDVARDSEN Martin (1873-1949) hverdag.png|thumb|350px|Martin Edvardsen]]

Martin Edvardsens far var fisker og selvreder, det vil si båteier som for egen regning satte i hop fiskelag. I tidlig ungdom dro Martin ut sammen med faren.<ref name="FT 1891 Alstahaug p 1956"/> Som voksen hadde Martin egne båter. Han skal ha hatt en mindre båt til [[sild]]efiske, foruten en [[åttring]].

Martin Edvardsen var dreng ved [[Søvik sykehus]] og graver ved [[Søvik fattigkirkegård]]. På Søvik ble såkalte fattiglemmer i Alstahaug begravet. Denne litt tilbaketrukne gravlunden ved foten av [[Sjø Søstre]] ble også hvilested for de av sykehusets innlagte som ikke hadde pårørende. Det fortelles at drengene ved sykehuset fikk ta seg en dram etter hver begravelse.

{{Sitat|Men ikke alle husker gravplassen opp under skoglia på Søvikstranda den gang. Her var det inngjerding med stakitt og en liten klokke under et tak [...] Det fantes nemlig folk uten pårørende og som endte sine dager på sykehuset. De fikk ikke den ære å bli gravlagt på Alstahaug, de måtte nøye seg med den vesle kirkegården på Søvikstranda. Martin i Skaret var en av graverne, han var dreng på sykehuset, akkurat, far til Herlof Martinsen|[[Per Lillegaard|Per]] og [[Leif B. Lillegaard]] (1979) i [[Alstahaugboka]]}}

Veiarbeider var et annet yrke som Martin Edvardsen hadde. Om sommeren gikk det i vedlikehold av hovedveien mellom [[Hamnes (Alstahaug)|Hamnes]] og tettstedet [[Sandnessjøen]], mens de om vinteren ryddet veien for sne.

 

I [[1921]] var Martin Edvardsen i stand til å kjøpe småbruket [[Fredheim (Søvik i Alstahaug)|Fredheim]] på Søvikstranda. Kjøpet skjedde med et lån på 2.000 kroner fra [[Statens Småbruk- og Boligbank]]. I [[1933]] var lånets saldo nede på 900 kroner, før det i [[1943]] var helt nedbetalt.<!-->Lånet hadde fem års avdragsfrihet og deretter avdrag i 42 år, jf. pantobligasjon.<!-->

Det vites ikke hvordan Martin Edvardsen stilte seg til politikk. I alle fall sluttet han seg ikke til da sønnen [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] i [[1933]] stiftet [[Sør-Alsten Arbeiderparti]].<ref name="SA Ap"/>

Martin Edvardsen døde som enkemann den [[1. desember]] [[1949]], og ble begravet den [[8. desember]].<ref name="DIS 4303270"/> Et halvår tidligere hadde han skjøtet småbruket over på sønnen.

Blant etterkommere huskes Martin Edvardsen som en snill og streng mann. Blant annet måtte barnebarnene arbeide før de fikk leke, – og Martin var villig til å bruke tvang. Han var av det gammeldagse slaget. Dette kom også til uttrykk da sykehusbilen en gang stanset med et lik i og ungene smøg seg inntil for å titte. Martin dukket raskt frem fra hjørnet, ropte «Hei!», og ba dem om å hute seg vekk.

[[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] åpnet i [[1925]] et [[H. Martinsen Bilverksted|verksted]], og la samtidig grunnlaget for det som senere ble et bilimperium på [[Helgeland]]. Martinsen ansees i ettertid gjerne som opphavet til det hele. Samtidig er det grunn til å se nærmere på Martin Edvardsens rolle, som er tilbaketrukket, men ikke uviktig. For å drive bilverksted, måtte Martinsen nemlig oppfylle to forutsetninger: 1.) egnet tomt og 2.) kapital. Martinsen hadde ingen av delene.

Husstandens overgang fra jordløshet til selveie i [[1921]], da Martin Edvardsen kjøpte et småbruk, var trolig en forutsetning for at Herlof Martinsen kunne etablere mekanisk industri. For det første kunne Martinsen neppe ha bygget et verksted på strandsittergrunn i Gårdvik eller annensteds, selv ikke med bondens tillatelse. Bilverksteder har nemlig lav mobilitetsgrad. For det annet ville et verksted i Gårdvik fremdeles være avsideliggende fra hovedveien i Alstahaug, i motsetning til Søvikstranda, som hovedveien løp rett over. Med eiet tomt på Søvikstranda fikk Martinsen ikke bare selveiergrunn å bygge verkstedet på, herunder vilkår for langsiktig og forutsigbar drift og vilkår for å investere store beløp i bygninger, maskiner og infrastruktur, men også en for verkstedet velegnet beliggenhet.

 

;Databaser

* {{hbr1-1|pf01036904000675|Martin Edvardsen}}