Martin Edvardsen (1873–1949)
Martin Angel Zahl Edvardsen (født 1. mars 1873, død 1. desember 1949), også kjent som Martin på Stranden, var strandsitter på Gårdvik og fra 1921 bruker på Søvikstranda under Søvik i Alstahaug kommune, Nordland. I tillegg til å fiske var Martin dreng ved Søvik sykehus og graver på Søvik fattigkirkegård. Han var far til bilmann Herlof Martinsen.
Biografi
Familie
_vaksinasjon_-_midlertidig.png)
_hverdag.png)
Martin Edvardsen ble født den 1. mars 1873 til Edvard Kornelius Olsen og Petternelle Jakobie Enoksdatter, som da bodde på Altra. Martin ble hjemmedøpt av Martha Johannesdatter på Austbø med Ellen Pålsdatter på Altra som vitne. Den 15. eller 13. juni ble Martin døpt i Alstahaug kirke. Fadrene var farbroren Johan Kristian Olsen, Jens Andreassen, Hans Evertsen, Karen Hansdatter, Oline Iversdatter og Johanne Evertsdatter, som alle var Altra-folk. Ikke usannsynlig hadde Martin navn etter farbroren Martin Bonsak Angel Olsen.
To år senere bodde husstanden i Gårdvik, hvor de deretter slo seg ned. Edvard Olsen og Petternelle Enoksdatter giftet seg den 24. oktober 1875. Deretter fulgte det flere barn, som var Dalbert Emilius Mørk Edvardsen i 1877, Edvin Parelius Mørk Edvardsen i 1879, Konstanse Amalia Edvardsdatter i 1883 (mor til Edvard Dahl Andersen), Leonora Edvardsdatter i 1886 og Paul Olai Edvardsen i 1889.
Den 8. juli 1888 ble Martin Edvardsen og andre gutter fra Sør-Alsten konfirmert i Stamnes kirke. Det er usikkert hvorfor konfirmasjonen ikke ble gjennomført i Alstahaug kirke, som Martin soknet til.
Martin Edvardsen inngikk den 16. juli 1899 ekteskap med femten år eldre Barbro Fredrikke Berg Hansdatter, som var datter av Hans Johansen og Sebine Persdatter på Sandnessjøen, nærmere bestemt Lavollen, i Stamnes.
Han ble døpt Martin Angel Zahl Edvardsen. Gjennom det meste av livet ble navnet skrevet Martin Angel Edvardsen og Martin Edvardsen. Da Martin bodde i Gårdvikskaret, gikk han under tilnavnene Martin i Skaret og Martin Skardis (uttales skaːɭis). Som småbruker på Søvikstranda ble han hetende Martin på Stranden (uttales straːɲ), som her er dativformen av Stranda. Martin finnes i et tilfelle også benevnt som Martin Sykehus. Edvard Olsen ble for sin del kalt Edvart Orso og Edvart i Skaret.
Genealogi
Martin Edvardsen var tredje generasjon strandsitter under fjellrekken Sju Søstre. Slekten kom i 1820-årene til Alstahaug. Farfaren Ole hadde bodd på forskjellige steder, blant annet Belsvågsjøen, Lund og Herten, mens faren Edvard og til slutt Martin Edvardsen selv hadde tilhold i Gårdvik-området. Fra 1870-årene bor slekten fast i Gårdvik. Mens farsslekten var husmenn, bestod Martins morsslekt stort sett av leilendingsbønder med innslag av selveiere.
Barbro Hansdatter var også av husmannsfolk. Det var trange kår på Lavollen, hvor de blant annet skal ha måttet spise saltet potet. På den annen side var moren Sebine Persdatter oppvokst i Meisfjord-slekten ute i Leirfjord. Sebine var blant annet niese av styrmann Tor Kristian Olsen og Berethe Dass (etterkommer av sokneprest Petter Dass). Hun var også oldebarn av skipperdatter Anne Tanche på Leland og etterkommer av «Sund-adelen» og Tomas på Sund.
Yrke
Martin Edvardsens far var fisker og selvreder, det vil si båteier som for egen regning satte i hop fiskelag. I tidlig ungdom dro Martin ut sammen med faren. Som voksen hadde Martin egne båter. Han skal ha hatt en mindre båt til sildefiske, foruten en åttring.
Martin Edvardsen var dreng ved Søvik sykehus og graver ved Søvik fattigkirkegård. På Søvik ble såkalte fattiglemmer i Alstahaug begravet. Denne litt tilbaketrukne gravlunden ved foten av Sjø Søstre ble også hvilested for de av sykehusets innlagte som ikke hadde pårørende. Det fortelles at drengene ved sykehuset fikk ta seg en dram etter hver begravelse.
| Men ikke alle husker gravplassen opp under skoglia på Søvikstranda den gang. Her var det inngjerding med stakitt og en liten klokke under et tak [...] Det fantes nemlig folk uten pårørende og som endte sine dager på sykehuset. De fikk ikke den ære å bli gravlagt på Alstahaug, de måtte nøye seg med den vesle kirkegården på Søvikstranda. Martin i Skaret var en av graverne, han var dreng på sykehuset, akkurat, far til Herlof Martinsen | ||
| – Per og Leif B. Lillegaard (1979) i Alstahaugboka | ||
Veiarbeider var et annet yrke som Martin Edvardsen hadde. Om sommeren gikk det i vedlikehold av hovedveien mellom Hamnes og tettstedet Sandnessjøen, mens de om vinteren ryddet veien for sne.
Martin Edvardsen var en arbeidsom mann. Fra 1890-årene til 1920 steg Martins likningsformue fra null til nærmere 1.000 kroner. I skatteåret 1926/1927 hadde Martin 1.500 kroner i likningsformue, før formuen i skatteåret 1931/1932 hadde rundet 2.000 kroner. Mens tallene må forståes som skjønnsmessige beregninger, viser de en langsiktig økning i Martins formue.
I 1921 var Martin Edvardsen således i stand til å kjøpe småbruket Fredheim på Søvikstranda. Kjøpet skjedde med et lån på 2.000 kroner fra Statens Småbruk- og Boligbank. I 1933 var lånets saldo nede på 900 kroner, før det i 1943 var helt nedbetalt.
Politikk
Det vites ikke hvordan Martin Edvardsen stilte seg til politikk. I alle fall sluttet han seg ikke til da sønnen Herlof Martinsen i 1933 stiftet Sør-Alsten Arbeiderparti.
Død og ettermæle
Martin Edvardsen døde som enkemann den 1. desember 1949, og ble begravet den 8. desember. Et halvt år tidligere hadde han skjøtet småbruket over på sønnen.
Blant etterkommere huskes Martin Edvardsen som en snill og streng mann. Blant annet måtte barnebarnene arbeide før de fikk leke, – og Martin var villig til å sette makt bak kravet. Han var av det gammeldagse slaget. Dette kom også til uttrykk da sykehusbilen en gang stanset med et lik i og ungene smøg seg inntil for å titte. Martin dukket raskt frem fra hjørnet, ropte «Hei!», og ba dem om å hute seg vekk. Dårlig oppførsel ble ikke godtatt.
Herlof Martinsen åpnet i 1925 et verksted, og la samtidig grunnlaget for det som senere ble et bilimperium på Helgeland. Martinsen ansees i ettertid gjerne som opphavet til det hele. Samtidig er det grunn til å se nærmere på Martin Edvardsens rolle, som er tilbaketrukket, men ikke uviktig. For å drive bilverksted måtte Martinsen nemlig oppfylle to forutsetninger: 1.) egnet tomt og 2.) kapital. Martinsen hadde ingen av delene.
Husstandens overgang fra jordløshet til selveie i 1921, da Martin Edvardsen kjøpte småbruk, var trolig en forutsetning for at Herlof Martinsen kunne etablere mekanisk industri. For det første kunne Martinsen neppe ha bygget et verksted på strandsittergrunn i Gårdvik eller annensteds, selv ikke med bondens tillatelse. Bilverksteder har nemlig lav mobilitetsgrad. For det annet ville et verksted i Gårdvik fremdeles være avsideliggende fra hovedveien i Alstahaug, i motsetning til Søvikstranda, som hovedveien løp rett over. Med eiet tomt på Søvikstranda fikk Martinsen ikke bare selveiergrunn å bygge verkstedet på, herunder vilkår for langsiktig og forutsigbar drift og vilkår for å investere store beløp i bygninger, maskiner og infrastruktur, men også en for verkstedet velegnet beliggenhet.
Det er kjent at Martin Edvardsen støttet sønnen økonomisk: ikke bare i begynnelsen, men også etter flere års drift. Det er ikke kjent om slik støtte kom som rede penger eller som sikkerhetsstillelser. Kanskje var det en blanding av begge. Selv om verkstedet var lite, kreves det visse redskaper og maskineri, blant annet bukk. Penger kostet også anskaffelse av kjøretøy, blant annet til Herlof Martinsens drosjetrafikk. Det er mulig at tjuefem år gamle Martinsen hadde oppsparte midler. Vel så sannsynlig er det at faren måtte spytte i litt.
Det fortelles at Martin Edvardsen en gang bemerket sønnens flersidige næring, som omfattet alt fra bil- og sykkelverksted til salmakeri, finsnekkerarbeide og drosjetrafikk. Hva Martin egentlig mente om sønnens næring, forblir nok et tolkningsspørsmål.
| Han har sju yrkæ, mæn te slutt vart dæ sekkjen og staven | ||
| – Martin Edvardsen (ukjent år) | ||
Etter Martin Edvardsen med kone er det bevart en rekke dokumenter fra 1863 til 1949. Dokumentene finnes i MiM Familie- og firmaarkiv.
Litteratur
- Alstahaugboka. 1 : Fedrene. Utg. Kommunen. Alstahaug. 1979. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Databaser
- Martin Edvardsen i Historisk befolkningsregister.
- DIS-Norge. «Gravminner i Norge». ID-nr. 4303270.
- RA, Folketelling 1891 for 1820 Alstahaug herred, 1891, s. 1765. https://www.digitalarkivet.no/ft10061306116086
- RA, Folketelling 1891 for 1820 Alstahaug herred, 1891, s. 1956. https://www.digitalarkivet.no/ft10061306116277
- SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 830/L0461: Klokkerbok nr. 830C03, 1866-1881, s. 12. https://www.digitalarkivet.no/kb20071024610130
- SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 830/L0462: Klokkerbok nr. 830C04, 1882-1895, s. 62. https://www.digitalarkivet.no/kb20070827630065
- SAT, MiM Familie- og firmaarkiv.
- SATØ, Sør-Alsten Arbeiderpartis arkiv.
