323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Bærum sykehus 2008.jpg|Området fotografert i 2008. I forgrunnen den eldste delen av [[Bærum sykehus]] med sitt [[nybarokk]]e tårn. Helt bakerst ligger Martina Hansens Hospital.|[[AB-leksikon]]}} | {{thumb|Bærum sykehus 2008.jpg|Området fotografert i 2008. I forgrunnen den eldste delen av [[Bærum sykehus]] med sitt [[nybarokk]]e tårn. Helt bakerst ligger Martina Hansens Hospital.|[[AB-leksikon]]}} | ||
{{thumb|Legatstifter Martina Hansen gravminne.jpg|Legatstifter Martina Hansens gravminne på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | {{thumb|Legatstifter Martina Hansen gravminne.jpg|Legatstifter Martina Hansens gravminne på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
'''[[Martina Hansens Hospital]]''' ligger i [[Dønskiveien]] 8, Gjettum og er et spesialsykehus. Hospitalet eies av Stiftelsen Martina Hansens Hospital og har driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF. Sykehuset åpnet 15. april 1936 basert på legatmidler gitt av frøken [[Martina Hansen]] ( | '''[[Martina Hansens Hospital]]''' ligger i [[Dønskiveien]] 8, Gjettum og er et spesialsykehus. Hospitalet eies av Stiftelsen Martina Hansens Hospital og har driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF. Sykehuset åpnet 15. april 1936 basert på legatmidler gitt av frøken [[Martina Hansen (1824–1893)|Martina Hansen]] (1824–1893). | ||
Sykehuset har to store avdelinger; én for ortopedi som er delt inn i fem seksjoner, og én for revmatologi som er delt inn i to seksjoner. Sykehuset har tre sengeposter, hvorav én er revmatologisk sengepost. I tillegg har sykehuset egne serviceavdelinger som røntgen, laboratorier, ergoterapi, fysioterapi og sosionom. I 2007 ble det behandlet over 20 000 pasienter poliklinisk, og 4 034 pasienter ble operert; 59 % av operasjonene var dagkirurgi. | Sykehuset har to store avdelinger; én for ortopedi som er delt inn i fem seksjoner, og én for revmatologi som er delt inn i to seksjoner. Sykehuset har tre sengeposter, hvorav én er revmatologisk sengepost. I tillegg har sykehuset egne serviceavdelinger som røntgen, laboratorier, ergoterapi, fysioterapi og sosionom. I 2007 ble det behandlet over 20 000 pasienter poliklinisk, og 4 034 pasienter ble operert; 59 % av operasjonene var dagkirurgi. | ||
== Historikk == | == Historikk == | ||
[[Herman Hansen]] («Appelsin-Herman», 1822–92) var en fattig Christiania-gutt som ble russisk millionær. Kallenavnet kommer av at han i ungdommen solgte appelsiner, som tidlig på 1800-tallet var en sjelden vare. I sitt testamente fra 1885 skrev han at hans søster, Martina Hansen, skulle få nyte renter av hans formue. Martina Hansen døde den 6. februar 1893, bare et par måneder etter Appelsin-Herman. | [[Herman Hansen (1822–1892)|Herman Hansen]] («Appelsin-Herman», 1822–92) var en fattig Christiania-gutt som ble russisk millionær. Kallenavnet kommer av at han i ungdommen solgte appelsiner, som tidlig på 1800-tallet var en sjelden vare. I sitt testamente fra 1885 skrev han at hans søster, Martina Hansen, skulle få nyte renter av hans formue. Martina Hansen døde den 6. februar 1893, bare et par måneder etter Appelsin-Herman. | ||
I Martina Hansens testamente, som hun skrev etter råd av sin lege Alexander Malthe, ble det opprettet en rekke legater. Etter at i alt 630 000 kroner var disponert til disse formål, bestemte Martina Hansen at resten av formuen skulle anvendes «til beste for en anstalt for ubemidlede, skrofuløse barn». Dette legatet er grunnlaget for Martina Hansens Hospital. Det hadde i 1912 en kapital på 1 200 000 kroner, et beløp som var utilstrekkelig til å bygge en institusjon og samtidig utgjøre en driftskapital. Først i begynnelsen av 1920-årene kunne legatstyret, som besto av Alexander Malthe, Gunnar Mellbye og Sigurd Hesselberg, begynne å legge planer for reisingen av hospitalet. | I Martina Hansens testamente, som hun skrev etter råd av sin lege Alexander Malthe, ble det opprettet en rekke legater. Etter at i alt 630 000 kroner var disponert til disse formål, bestemte Martina Hansen at resten av formuen skulle anvendes «til beste for en anstalt for ubemidlede, skrofuløse barn». Dette legatet er grunnlaget for Martina Hansens Hospital. Det hadde i 1912 en kapital på 1 200 000 kroner, et beløp som var utilstrekkelig til å bygge en institusjon og samtidig utgjøre en driftskapital. Først i begynnelsen av 1920-årene kunne legatstyret, som besto av Alexander Malthe, Gunnar Mellbye og Sigurd Hesselberg, begynne å legge planer for reisingen av hospitalet. | ||