Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude><includeonly>{{thumb|H Martinsen foretaksmerke.png|''H. Martinsens'' firmalogo.}}

</includeonly>'''[[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen]]''' er en borgerlig og næringsdrivende familie i [[Mosjøen|Mosjøen by]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]], [[Nordland]]. </onlyinclude>De tilhører den større slekten Martinsen, som er etterkommere av Martin Angell Zahl Edvardsen på Søvikstranda ute i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] på [[Helgeland]]skysten.

<onlyinclude>Som næringsdrivende er familien først og fremst kjent som bilforhandlere. </onlyinclude>Chrysler, Mazda, Nissan, Opel og Suzuki er noen av bilmerkene som de har forhandlet. Også fordums storheter som Pobeda, Simca og Sunbeam finnes på listen. <onlyinclude>Familiens tid i bilfaget skriver seg fra tidlig i [[1920-åra|1920-årene]] og består fremdeles, noe som gjør dem til Helgelands eldste bilbransjefamilie. Det begynte med [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]], som i [[1925]] åpnet [[H. Martinsen Bilverksted|bilverksted]] i Alstahaug. Familien kom i [[1958]] til Mosjøen, hvor de står bak en rekke bilforretninger og -verksteder, blant andre det kjente bilhuset [[Martinsen & Daleng]].</onlyinclude> På det meste har familien solgt tre av ti nybiler i byen, det vil si en markedsandel på tretti prosent. Med sete i Mosjøen har selskapene omfattet private personer, firmaer, organisasjoner, kommunalsektor og stat på store deler av Helgeland, herunder i nabobyene [[Sandnessjøen]] og [[Brønnøysund]]. Kunder har funnes fra [[Brønnøy kommune|Brønnøy]] i sør til [[Rødøy kommune|Rødøy]] i nord og fra [[Dønna kommune|Dønna]] i vest til [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]] i øst.

I nær forbindelse med familiens firmaer står sponsoraktiviteter. Slik støtte har antatt varierende former gjennom årene. På landsbygda i Alstahaug kunne det være å stille med transport i forbindelse med fotballkamper. Dette kostet ikke stort utover drivstoff. Siden [[1970-åra|1970-årene]] har det gått mer i pengestøtte. Familien har støttet både Mosjøen IL og «hjemmelaget» Halsøy IL. Da Mosjøens første idrettshall &ndash; [[Mosjøhallen]] &ndash; skulle bygges, bladde familien opp 50.000 kroner. Dette var ingen småpenger i [[1990-åra|1990-årenes]] Vefsn. I tillegg kommer hverdagsstøtte, det vil si små og mer eller mindre tilfeldige gaver til lokale organisasjoner.

Familien har både [[Metode:Nettverksanalyse|familie- og sosiale relasjoner]] til andre i [[Næringsliv i Mosjøen|Mosjøens næringsliv]]. Ikke minst gjennom flere ekteskap er familieallianser blitt dannet. Mens familien er innflyttere, har de en historisk relasjon til Mosjøen som få i næringslivet har. Gjennom kvinneledd er de nemlig nære etterkommere av [[Leksikon:Knape|knapeslekten]] som over flere hundreår drev handel og skipsfart ved Mosjøen, som utviklet Mosjøen til småby i vekst og som i [[1794]] fikk [[Christian VII]]s tillatelse til å anlegge handelsstedet Mosjøen, herunder et gjestgiveri som for øvrig var forløper til [[Fru Haugans Hotel]]. De er også etterkommere av stortingsmann [[Jon Larssen]] ([[1769]]&ndash;[[1831]]), som var den første fra Vefsn som satt på [[Stortinget i 1815|Stortinget]] og som blant flere små og store lover var med på å vedta Riksakten av [[1815]].

: ''Utdypende sider: [[H. Martinsen Bilverksted]], [[Martinsen & Daleng]] og [[Martinsen Bil]]''

{{thumb|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug forhandlerområde.png|[[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] kunde- og forhandlerområde, som i alle fall omfattet dagens [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] (herunder tettstedet [[Sandnessjøen]]), [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], [[Dønna kommune|Dønna]] og [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]]. Kanskje var også [[Vega kommune|Vega]] med.|bredde=350}}

{{thumb|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png|To kvinner på Søvikstranda. I bakgrunnen sees bilverkstedet samt noen kjøretøyer. Enda lengre bak skimtes fjellet Dønnamannen.|bredde=350}}

Den første bilen på [[Helgeland]] ankom i [[1915]] og var hjemmehørende i [[Mosjøen|Mosjøen by]]. I begynnelsen av [[1920-åra|tjueårene]]<ref name="N2013 p 3"/> var det folk i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] som fikk oppleve nyvinningen.<ref name="N2013 p 3"/> Angivelig fant begivenheten sted i [[1921]], da poståpner Ole Jenssen på Søvikmoen etter sigende kom hjem med et Ford-eksemplar.<ref name="HA 10.04.1978"/> To år senere, i [[1923]],<ref name="N2013 p 3"/> nevnes [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] ([[1901]]&ndash;[[1976]]) som motormaskinist.<ref name="N2013 p 3"/>

For den som tok sikte på å drive bilnæring, var det nødvendig å ha førerkort. Herlof Martinsen reiste derfor for å kjøre opp, og etter bestått prøve mottok han sitt førerkort,<ref name="N2013 p 3"/> som var nummer 187<ref name="N2014 p 29"/> på Helgeland. Martinsen var dermed en av vel [[Kjeldearkiv:De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland|to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil]]. Oppkjøringen fant sted i [[1924]].<ref name="N2013 p 3"/>

Herlof Martinsen grunnla i [[1925]]<ref name="N2013 p 4"/> verkstedet ''H. Martinsen''<ref name="N2013 p 4"/> på Søvik, som var hovedbygda i Alstahaug. Dette var ett av de tidligste bilverkstedene som oppstod på Helgeland. Verkstedet var også først og i flere tiår enerådende i Alstahaug-distriktet.<ref name="N2013 p 10"/> Selv folk i tettstedet [[Sandnessjøen]] måtte nedover til Søvikstranda når biler skulle til reparasjon.<ref name="N2013 p 10"/> I begynnelsen utgjorde motorreparasjon likevel bare en mindre del av virksomheten.<ref name="N2013 p 4"/> Områdets biler var for fåtallige til å skape tilstrekkelig innkomst av.<ref name="N2013 p 4"/> På den annen side sørget jordbruket og fiskeriene for pågang av kunder.<ref name="N2013 p 4"/>

Sakte, men sikkert utvidet Herlof Martinsen verkstedet og den tilhørende varehandelen.<ref name="N2013 p 4"/> Utvalget av varer og tjenester ble stadig større etterhvert som Martinsen tilegnet seg ny kunnskap, nytt utstyr eller nye forbindelser.<ref name="N2013 p 4"/> Han befattet seg også med salmakeri<ref name="N2013 p 4"/> og med (fin)snekkerarbeide.<ref name="N2013 p 4"/> Småmøbler var således blant varene som ble ført.<ref name="N2013 p 4"/> Det var på mange måter et allsidig verksted. Kom en bonde med en plog som var gått i stykker, så ordnet Martinsen det.<ref name="N2013 p 4"/> Ødelagte grammofoner spilte etter kort tid musikk igjen.<ref name="N2013 p 4"/> Det meste ble brukbart etter et besøk hos ''han Bil-Martinsen''.<ref name="N2013 p 4"/> Martinsen tilvirket også rammer.<ref name="N2013 p 4"/> Til dette hadde han eget oppmålingsutstyr og spesialsag.<ref name="N2013 p 4"/>

Foretaket ''H. Martinsen'' hadde også bensinstasjon,<ref name="N2013 p 5"/> men uten dagens innslag av pølser og brus.<ref name="N2013 p 5"/> Når kunden stanset på plassen, gikk [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] eller en av sønnene nedover, låste opp pumpen og fylte drivstoff på tanken.<ref name="N2013 p 5"/> Den gangen var der ingenting som het selvbetjening.<ref name="N2013 p 5"/> Martinsen hadde flere drivstoffkunder,<ref name="N2013 p 5"/> og særlig busser og lastebiler i området tanket hos ham.<ref name="N2013 p 5"/> Det gjorde også sykehusbilen.<ref name="N2013 p 5"/> Ikke minst hadde foretaket drosjebil.<ref name="N2013 p 5"/> Siden [[1927]] hadde Martinsen nemlig tillatelse til å drive offentlig befordring.<ref name="N2013 p 5"/> Kundene var for det meste embetsmenn og handelsmenn som skulle til og fra møte i [[Sandnessjøen]].<ref name="N2013 p 5"/> Andre måtte ta til takke med rutebil.<ref name="N2013 p 5"/> For ''Thule Gjensidig Biltrygdelag'' i [[Bodø]] solgte foretaket bilforsikring.<ref name="N2013 p 5"/> Foretaket foretok også besiktigelse av biler og utarbeidelse av skadetakster med mer.<ref name="N2013 p 5"/>

Mens man skulle tro at et lite bilverksted ute ved [[Helgeland]]skysten utelukkende drev for seg selv, var ''H. Martinsen Bilverksted'' del av et stort, landsdekkende nettverk.<ref name="N2013 p 5"/> Viktig for bilverkstedet var samarbeidet som det hadde med andre. Mens Herlof Martinsen nok mestret det meste, hadde han sine bilfaglige mangler. Ikke minst var plassen og utstyret i verkstedet begrenset.<ref name="N2013 p 5"/> Derfor inngikk Martinsen samarbeidsavtaler med ''Løvseths Sveiseverksted''<ref name="N2013 p 5"/> og med ''Velo Galvanisk Anlegg'',<ref name="N2013 p 5"/> begge i [[Trondheim]]. Disse tok seg av spesialreparasjoner. Foretaket hadde også mange leverandører. Et utvalg i Trondheim er ''Gaden & Larsen'',<ref name="N2013 p 5"/> ''Anco'',<ref name="N2013 p 5"/> ''Maskinagentur'',<ref name="N2013 p 5"/> ''Bilmateriell'',<ref name="N2013 p 5"/> ''Cylinderservice''<ref name="N2013 p 5"/> og ''Ole A. Iglebæk''.<ref name="N2013 p 5"/> Fra ''Andr. L. Riis'' mottok foretaket bilglass,<ref name="N2013 p 5"/> mens ''Axel Bruun'' leverte sportsartikler, hvorav sykkelseter.<ref name="N2013 p 5"/> Surstoff fikk foretaket fra ''Norsk Surstof- og Vandstoffabrik'' i [[Oslo]].<ref name="N2013 p 6"/> ''Esso'' stod for bensinleveranser.<ref name="N2013 p 6"/> I hovedstaden var velkjente ''Kolberg, Caspary'' en av foretakets forbindelser,<ref name="N2013 p 6"/> og det samme var ''Automagnet''<ref name="N2013 p 6"/> og ''Norsk Jugner'',<ref name="N2013 p 6"/> som var leverandører av industrielt verktøy.<ref name="N2013 p 6"/>

Den fredfulle tilværelsen under fjellrekken Sju Søstre ble i [[1940]] brått avbrutt da [[Norge]] ble angrepet av nasjonalsosialistiske [[Tyskland]]. Etter flyangrep på [[Sandnessjøen]] kom tyske styrker også til [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Med seg hadde de en større mengde kjøretøyer, som til stadighet hadde behov for å vedlikeholdes. Tyskerne bygget sine egne anlegg og benyttet militært personell til reparasjoner. ''H. Martinsen Bilverksted'' slapp dermed hva et stort antall verksteder måtte, nemlig å stille opp for okkupantene.<ref name="N2013 p 6"/> Alternativet til tvunget arbeide, var at et verksted ble inndratt. Dette rammet flere i bilnæringen.

Okkupasjonen var tung å bære, men ingen nødår uten muntre hendelser. Bilverkstedet hadde to ansatte som begge het Olav Nilsen.<ref name="N2013 p 6"/> Den ene var fra Hamnes i Alstahaug,<ref name="N2013 p 6"/> og den annen var fra [[Leirfjord kommune|Leirfjord]].<ref name="N2013 p 6"/> For å skille mellom dem, ble Olav Nilsen 2 ofte kalt [[Olaf zwei]].<ref name="N2013 p 6"/> En gang hadde Nilsen nemlig forsynt seg med vinflasker fra tyskernes matlager.<ref name="N2013 p 6"/> Da tyskerne kom til verkstedet for å arrestere tyven, spurte [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] &ndash; tilsynelatende uten å vite noe &ndash; om hvorvidt det var snakk om Olav Nilsen 1.<ref name="N2013 p 6"/> &ndash; «Ikke den Olaf; ''Olaf zwei!''» utbrøt anføreren på gebrokken norsk.<ref name="N2013 p 6"/> Slik fikk da Olav sitt kallenavn.

Fra [[1945]] begynte foretaket ''H. Martinsen'' å satse ytterligere på bilvirksomheten. En stadig økende oppdragsmengde gjorde at foretaket måtte ansette flere folk,<ref name="N2013 p 6"/> og til slutt ble også nytt og større bilverksted oppført.<ref name="N2013 p 6"/> Nybygget stod ferdig i [[1950]].<ref name="N2013 p 6"/> Det var av rød teglsten<ref name="N2013 p 6"/> og avløste det lille trehuset som i alle år hadde stått på Søvikstranda.<ref name="N2013 p 6"/> Med over fem meters høyde var det et ruvende bygg i det flate jordbrukslandskapet.<ref name="N2013 p 6"/> Bredden var 10 meter.<ref name="N2013 p 6"/> Lengden var 15.<ref name="N2013 p 7"/> Verkstedets gulvflate var litt over 100 kvadratmeter,<ref name="N2013 p 7"/> noe som gav plass til tre-fire lastebiler<ref name="N2013 p 7"/> eller til seks vanlige biler.<ref name="N2013 p 7"/> I tillegg kom blant annet kontor<ref name="N2013 p 7"/> og salmakerverksted (10 m²),<ref name="N2013 p 7"/> samt tilbygg med smie (30 m²).<ref name="N2013 p 7"/> Til oppvarming hadde verkstedet ovn med oljefyring.<ref name="N2013 p 7"/> Senere gikk man til anskaffelse av noe som da var et sjeldent syn på landet, nemlig en dynamoelektrisk maskin.<ref name="N2013 p 7"/>

I [[1950-årene|femtiårene]] gjorde politisk regulering det vanskeligere for mindre bilverksteder å drive forskriftsmessig.<ref name="N2013 p 7"/> Myndighetene ønsket seg større enheter for å unngå at små og ukyndige verksteder kom til å dominere bransjen.<ref name="N2013 p 7"/> Med ''Lov om godkjenning av bilverksteder'' av [[1947]],<ref name="N2013 p 7"/> som tok til å gjelde i 1950,<ref name="N2013 p 7"/> kom kravet om at bilverksteder måtte ha godkjennelse.<ref name="N2013 p 7"/> Hvert verksted var nødt til å oppfylle en rekke krav som blant annet angikk byggstørrelse og utstyr.<ref name="N2013 p 7"/> ''H. Martinsen Bilverksted'' ble godkjent med autorisasjonsnummer W&ndash;21,<ref name="N2013 p 7"/> men det var med nød og neppe.

Etter krigen måtte folk ha kjøpetillatelse for i det hele å importere biler,<ref name="N2013 p 9"/> for staten regulerte importen for å innskrenke strømmen av valuta til utlandet.<ref name="N2013 p 9"/> For bilkjøpere var denne fremgangsmåten både dyr og omstendelig. Verre var det for forhandlere, som opplevet færre solgte nybiler.<ref name="N2013 p 9"/> Tilstanden forandret seg betraktelig fra og med [[1954]],<ref name="N2013 p 9"/> da vogner fra [[Sovjetunionen|Sovjetsamveldet]] og fra Øst-Europa fritt kunne innføres og omsettes i [[Norge]].<ref name="N2013 p 9"/> Det samme gjaldt biler fra Israel.<ref name="N2013 p 9"/> Forhandlere av GAZ-modeller som Pobeda og senere Volga blomstret opp,<ref name="N2013 p 9"/> og [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] skal ha vært en av dem som solgte slike.<ref name="N2013 p 9"/> Selv byttet han sin gamle drosjebil med en rødfarget Moskwich Pilot.<ref name="N2013 p 9"/>

''H. Martinsen Bilverksted'' lå i et samfunn hvor landbruk fremdeles var dominerende. Bilverkstedet var ikke bare enerådende i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], men trolig også det eneste som fantes av mekanisk industri der. I en beskrivelse av Alstahaugs næringsliv i [[1950-åra|femtiårene]] valgte daværende ordfører Jarle Storheil å fremheve bilverkstedet:<ref name="Sætherskar 1954 p 241"/> «En har ingen større bedrifter i Alstahaug. [...] Her er et bilverksted som eieren for det meste driver med egen og families arbeidskraft. Dessuten er her et par mindre fiskematprodusenter[.]»

Bilverkstedet var også et forsamlingssted i bygda.<ref name="N2013 p 7"/> Utenfor bygget hang folk fra morgen til kveld,<ref name="N2013 p 7"/> mens praten livlig gikk om vær, om politikk og ikke minst om biler.<ref name="N2013 p 7"/> Samtidig kunne kjøpelystne beskue bilhefter som var på utstilling i byggets hjørnevindu.<ref name="N2013 p 7"/> Bak bilverkstedet stod for øvrig lastebilen [[Maro (lastebil)|Maro]].<ref name="N2013 p 7"/> Denne ble blant annet brukt til å frakte unge og voksne til fotballbanen på Belsvåg,<ref name="N2013 p 7"/> hvor bygdelagene ofte møttes til kamp.<ref name="N2013 p 7"/> Det var trolig på en av disse turene bilen fikk sitt umiskjennelige navn,<ref name="N2013 p 7"/> som betyr ''maren'' eller ''marerittet''. Maro hadde nemlig slik en merkelig hjulstilling at den gav seg til å hoppe opp og ned og svinge til side på den smale landeveien når den oppnådde en viss hastighet.<ref name="N2013 p 7"/> På det verste fryktet folk at denne skranglekassen av et kjøretøy kom til å styrte rett i grøften. Det fortelles at ungene lo og skrålte, og kanskje var der en voksen person som stille foldet sine hender. Ingen skadetilfeller kjennes.

Foretakets kunder var først og fremst lokale.<ref name="N2013 p 10"/> Tyngden av kundene befant seg i Alstahaug og i [[Stamnes kommune|Stamnes]] med tettstedet [[Sandnessjøen]],<ref name="N2013 p 10"/> samt i omliggende sokn som [[Leirfjord kommune|Leirfjord]],<ref name="N2013 p 10"/> [[Tjøtta kommune|Tjøtta]],<ref name="N2013 p 10"/> [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]]<ref name="N2013 p 10"/> og [[Dønna kommune|Dønna]].<ref name="N2013 p 10"/> Foretaket hadde ellers kunder så langt nord som i [[Lofoten]].<ref name="N2013 p 10"/> Bilverkstedet var i mange år enerådende i Alstahaug,<ref name="N2013 p 10"/> så de fleste som hadde bil, var trolig innom en gang eller to. Einar Bertelsen pund Herten var en av verkstedets gode kunder.<ref name="N2013 p 10"/> Nesten månedlig besøkte han verkstedet,<ref name="N2013 p 10"/> noen ganger med bil til reparasjon og andre ganger bare for å kjøpe frostvæske eller for å få et hjul lappet.<ref name="N2013 p 10"/> Ett år la han igjen over fem hundre kroner,<ref name="N2013 p 10"/> noe som da var et stort beløp. Kjøpmann [[Johansen (landhandlere i Alstahaug)|Lars Johansen]]<ref name="N2013 p 10"/> på Hamnesvalen og kjøpmann [[Trygve Jægtvik]]<ref name="N2013 p 10"/> på Søvik var blant dem som hadde sine kjøretøyer innom.<ref name="N2013 p 10"/> Fra Sandnessjøen kom blant andre drosjebil- og lastebileier Sverre Breimo,<ref name="N2013 p 10"/> trykkerieier Sigmund Eriksen,<ref name="N2013 p 10"/> kjøpmann Paul Solvang,<ref name="N2013 p 10"/> lege Rolf Ringkjøb<ref name="N2013 p 10"/> og møbelforretningen ''Else Margrethe Tønder''.<ref name="N2013 p 10"/> En gang kom også Arvid Wiig på [[Lauvøya Handelssted|Lauvøya]] med sin sagnomsuste båt «Esther Olinda».<ref name="N2013 p 10"/> Det var innvendig snekkerarbeide som skulle utføres.<ref name="N2013 p 10"/>

Året [[1958]]<ref name="N2013 p 10"/> ble det siste for ''H. Martinsen Bilverksted''.<ref name="N2013 p 10"/> Da ble Alstahaugs første bilverksted nedlagt.<ref name="N2013 p 10"/> [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] omtales i ettertid som foregangsmann i bilnæringen.<ref name="N2013 p 10"/> Lokalhistoriker og NRK-journalist Leif Lillegaard omtalte ham som en markant bilprofil med støvsky bak seg<ref name="Lillegaard 1979 p 279"/> og som en teknisk vidundermann.<ref name="Lillegaard 1989 p 222"/> Martinsen var i alle fall med på å bane vei for motorisert trafikk i Alstahaug. Han var stadig på farten, både alene og sammen med andre bilfolk. Han samarbeidet særlig med [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]],<ref name="N2013 p 10"/> som drev rutebilselskap.<ref name="N2013 p 10"/> Foretaket hadde for øvrig en skolefunksjon,<ref name="N2013 p 10"/> for mange mekanikere fikk sin utdannelse og sin første attest fra bilverkstedet på Søvikstranda.<ref name="N2013 p 10"/>

{{thumb|Martinsen & Daleng AS foretaksmerke.png|[[Martinsen & Daleng]]s logo.|bredde=350}}

{{thumb|Martinsen & Daleng Mosjøen forhandlerområde.png|[[Martinsen & Daleng]]s forhandlerområde, som omfattet Vefsn-distriktet, Brønnøy-distriktet og Alstahaug-distriktet. Bilhuset hadde også kunder fra [[Hemnes kommune|Hemnes]]. For å dekke det vidstrakte området som Søndre Helgeland utgjør, hadde de blant annet salgsdager i [[Grane kommune|Grane]], i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]] og omreisende selgere ute på kysten.|bredde=350}}

Martinsen-familien kom i [[1958]]<ref name="N2013 p 10"/> til [[Mosjøen]].<ref name="N2013 p 10"/> [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsens]] sønn, [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] ([[1935]]&ndash;[[2003]]), gikk inn i bilnæringen der.<ref name="N2013 p 14"/> Fra [[1963]]<ref name="N2013 p 14"/> var også han NAFs tekniske konsulent for Mosjøen og omland.<ref name="N2013 p 14"/> Sammen med [[Kjell H. Daleng|Kjell Daleng]] stiftet han i [[1969]]<ref name="N2013 p 14"/> ''Martinsen & Daleng''.<ref name="N2013 p 14"/> Det beskjedne bilverkstedet i [[Lyngenvegen (Mosjøen)|Lyngenvegen]] 1 på [[Vollan (byområde i Mosjøen)|Vollan]] skulle på fire-fem år vokse til å bli ett av de store bilhusene i Mosjøen og en betydelig bransjeaktør på [[Helgeland]].<ref name="N2013 p 17"/>

I sitt første år var ''Martinsen & Daleng'' et vanlig bilverksted.<ref name="N2013 p 14"/> Der gikk likevel ikke lang tid før de begynte å forhandle biler. Om sommeren i [[1970]]<ref name="N2013 p 15"/> inngikk de avtale om forhandling av bilmerkene Simca<ref name="N2013 p 15"/> og Sunbeam.<ref name="N2013 p 15"/> I det påfølgende året utvidet de forretningen med Chrysler.<ref name="N2013 p 15"/> Dermed hadde de på et halvt års tid sikret seg tre bilmerker å tilby folk i Mosjøen. De tok også inn Plymouth.<ref name="N2013 p 15"/> Ønske om større omsetning var blant grunnene til at ''Martinsen & Daleng'' begynte med nybilsalg.<ref name="N2013 p 15"/> Dessuten var det nødvendig.<ref name="N2013 p 15"/> Fra [[1970-åra|syttiårene]] var utviklingen nemlig slik at det ble vanskeligere å overleve som alenestående verksted.<ref name="N2013 p 15"/> Mazda-forhandlerens bilverksted spesialiserte seg i økende grad på Mazda, og det samme gjorde Ford-forhandleren og Lada-forhandleren med sine.<ref name="N2013 p 15"/> Hensikten var å få hånd over det innbringende ettermarkedet, det vil si reparasjon og salg av deler.<ref name="N2013 p 15"/> Fordi ''Martinsen & Daleng'' var spesialister på Volvo,<ref name="N2013 p 15"/> fryktet Kjell Daleng og Håkon Martinsen at ''Bjarne Wist'', som nylig hadde overtatt Volvo-agenturet i byen, på sikt ville kapre verkstedets kundegrunnlag.<ref name="N2013 p 15"/> Da Chryslers bilmerker ble ledige etter Lars Viks bilforretning ''Halvdan Vik'', grep ''Martinsen & Daleng'' muligheten &ndash; og sikret seg dette attraktive agenturet.<ref name="N2013 p 15"/>

Forretningen førte også sesongbaserte produkter som husvogner,<ref name="N2013 p 15"/> firhjulstraktorer,<ref name="N2013 p 15"/> tohjulstraktorer,<ref name="N2013 p 15"/> snefresere<ref name="N2013 p 15"/> og motorsager. Salget av slike varer var i betydelig grad avhengig av årstid. Husvogner solgte de forståelig mest av i sommermånedene. I tillegg hadde de utleie av slike vogner.<ref name="N2013 p 15"/> I syttiårene var karavan populær luksus, men mange måtte bare glemme å kjøpe. Med ''leiet'' vogn fikk flere dra på bilferie med hus på slep.

''Martinsen & Daleng'' begynte tidlig med bilberging som kommisjonær for ''Viking Redningstjeneste''.<ref name="N2013 p 15"/> Der ble stadig flere biler på veiene, og dermed økte behovet for assistanse etter utforkjøringer og etter motorstopp. Som vaktområde hadde ''Martinsen & Daleng'' Helgeland sør for Korgfjellet.<ref name="N2013 p 15"/> Bilberging var i seg selv ingen gullgruve.<ref name="N2013 p 15"/> Fortjenesten lå i at de dro inn penger på reparasjoner.<ref name="N2013 p 15"/> Det var nemlig den uheldige bileieren som avgjorde valget av verksted. Mange lot bilen frakte til Lyngenvegen 1. Bilberging innebar utrykningsplikt gjennom hele døgnet og både på hverdager og i helger.<ref name="N2013 p 16"/> Selv på julaften rykket de ut for å hjelpe bilister i nød.<ref name="N2013 p 16"/> I helgene unnlot Kjell Daleng og Håkon Martinsen å sende ansatte; de fór selv for å berge biler.<ref name="N2013 p 16"/> Antallet utrykninger ville avhengig av føre gå opp og ned. To til tre ganger i uken var vanlig.<ref name="N2013 p 16"/>

Hos ''Martinsen & Daleng'' var der fire grupper av ansatte: selgere,<ref name="N2013 p 16"/> verkstedfolk,<ref name="N2013 p 16"/> delelagerfolk<ref name="N2013 p 16"/> og kontorister.<ref name="N2013 p 16"/> Disse gruppene hadde ulike lønnsordninger.<ref name="N2013 p 16"/> Mens selgere gikk på lav grunnlønn og dertil fikk provisjon for hvert salg,<ref name="N2013 p 16"/> hadde folk på verkstedet timelønn.<ref name="N2013 p 16"/> Selgernes betingelser var ikke nødvendigvis ugunstige. I tider med stort salg kunne de tjene riktig godt. I tillegg nøt ansatte visse fordeler. De betalte mindre for bildeler og rekvisita,<ref name="N2013 p 16"/> og ønsket de å kjøpe nybil, så kunne de forvente avslag i prisen.<ref name="N2013 p 16"/> Begrenset til en kveld i uken fikk de også benytte bilverkstedet til privat bruk.<ref name="N2013 p 16"/> Ellers var der få frynsegoder.<ref name="N2013 p 16"/> Ikke engang fri kaffe,<ref name="N2013 p 16"/> som mange arbeidstakere i dag tar for gitt. Kaffen hadde de medbrakt på termos.<ref name="N2013 p 16"/> Bilhuset hadde også sommerhjelpere,<ref name="N2013 p 16"/> som blant annet vasket biler og som kanskje fikk «mekke» litt. I tillegg gikk noen få i lære der og tok fagbrev.<ref name="N2013 p 16"/> Lenge hadde [[Vefsn videregående skole|byens yrkesskole]] ingen mekanikerlinje.<ref name="N2013 p 16"/> Utdannelse var det bilforretninger og -verksteder som stod for.<ref name="N2013 p 16"/>

''Martinsen & Dalengs'' vekst gikk radig. Allerede i [[1973]] gikk ''Martinsen & Dalengs'' nybilsalg i [[Mosjøen]] forbi [[Lind & Greva]]s, som var datidens største aktør i den lokale bilbransjen. Forbigangen var likevel mest symbolsk. Før [[1975]]<ref name="N2013 p 16"/> hadde ''Martinsen & Daleng'' behov for å utvide sitt bygg og det omliggende anlegget.<ref name="N2013 p 16"/> Flere år med vekst gjorde spørsmålet om utvidelse vanskelig å unngå.<ref name="N2013 p 16"/> Martinsen & Daleng-kvartalet bestod av eiendommene [[Lyngenvegen (Mosjøen)|Lyngenvegen]] 1,<ref name="N2013 p 16"/> [[Åsvegen (Mosjøen)|Åsvegen]] 26,<ref name="N2013 p 16"/> 28<ref name="N2013 p 16"/> og 30.<ref name="N2013 p 16"/> Lyngenvegen var offisiell adresse.<ref name="N2013 p 16"/> Eiendommene, som til sammen utgjorde tre mål,<ref name="N2013 p 16"/> var festet fra kirken.<ref name="N2013 p 16"/> Forretningsgården var det ''Martinsen & Daleng'' som eiet.<ref name="N2013 p 16"/>

Ganske tidlig i [[1970-åra|syttiårene]] hadde ''Martinsen & Dalengs'' omsetning passert en million i året.<ref name="N2013 p 16"/> (''Hvor'' mange millioner er ikke videre kjent.) En vanlig nybil kostet til sammenlikning vel 25.000 kroner.<ref name="N2013 p 16"/> Av omsetningen kom sytti prosent fra bilsalg<ref name="N2013 p 16"/> (fire av ti biler var nybiler),<ref name="N2013 p 16"/> tjue prosent fra verksted<ref name="N2013 p 16"/> og ti prosent fra deler og rekvisita.<ref name="N2013 p 16"/> De hadde inntekter også fra andre hold, blant annet fra utleie av boliger.<ref name="N2013 p 16"/> ''Martinsen & Daleng'' solgte mange biler. En bestselger var modellen Simca 1100.<ref name="N2013 p 17"/> Den ble solgt på løpende bånd, heter det seg om denne modellen,<ref name="N2013 p 17"/> som kostet 26.900 kroner samt frakt fra [[Oslo]].<ref name="N2013 p 17"/> Statistikk viser at 63 Simca 1000 og 1100 ble solgt på Helgeland i [[1974]],<ref name="N2013 p 17"/> noe som svarer til over 1.700.000 kroner.<ref name="N2013 p 17"/> Av alle Simcas, Sunbeams, Chryslers og Plymouths modeller solgte de to forhandlerne på [[Helgeland]], det vil si ''Martinsen & Daleng'' i Mosjøen og kollegaen i [[Mo i Rana]], nærmere 150 stykker.<ref name="N2013 p 17"/> Årsaken til det sterke salget var på den ene side at ''Martinsen & Daleng'' i hovedsak forhandlet rimelige biler.<ref name="N2013 p 17"/> I tillegg var flertallet av Mosjøens innbyggere arbeidere som tjente lite. Lønningene da gav lite rom for utskeielse, og nybil hadde langt fra alle råd til. Manges første bil var brukt.<ref name="N2013 p 17"/> Dermed ble bilforretningen i Lyngenvegen ofte førstevalget når folk skulle ha seg nybil. Byen hadde også andre tilbydere av lavprisbiler, fremfor alle ''Øya Bilverksted'',<ref name="N2013 p 17"/> som hadde Fiat,<ref name="N2013 p 17"/> og ''Vefsn Bilelektriske'',<ref name="N2013 p 17"/> som hadde Lada.<ref name="N2013 p 17"/>

''Martinsen & Daleng'' var først og fremst en mosjøbedrift, men de hadde store deler av Helgeland &ndash; i hovedsak sør for Korgfjellet &ndash; som forhandlerområde.<ref name="N2013 p 21"/> Dette tok de på alvor. Bilhuset hadde med jevne tidsrom salgsdager i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]],<ref name="N2013 p 21"/> i [[Grane kommune|Grane]]<ref name="N2013 p 21"/> og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]],<ref name="N2013 p 21"/> hvor de viste frem det seneste av modeller og lot folk prøvekjøre. De stod utenfor ''Vegset Kro'' på Trofors<ref name="N2013 p 21"/> og rett ved gjestgiveriet i Hattfjelldalen.<ref name="N2013 p 21"/> Ute i Leirfjord skjedde salget på Leland.<ref name="N2013 p 21"/> Bilhuset hadde også omreisende selgere.<ref name="N2013 p 21"/> En av disse var Erling Nyland,<ref name="N2013 p 21"/> som ofte dro ut til kysten og solgte biler i [[Sandnessjøen]],<ref name="N2013 p 21"/> i [[Brønnøysund]]<ref name="N2013 p 21"/> og på mindre steder.<ref name="N2013 p 21"/> Ved å oppsøke mulige kunder hvor disse bodde, sikret man seg flere salg og ikke minst velvilje.<ref name="N2013 p 21"/>

{{thumb|Martinsen & Daleng Mosjøen Helgeland Arbeiderblad 03.02.1978.png|[[Helgeland Arbeiderblad]]s forside den 3. februar 1978. Storbrannen og den påfølgende oppbyggingssaken fikk stor oppmerksomhet i [[Mosjøen]]. I det offentlige ordskiftet inngikk blant annet omfattende nyhetsdekning, leserinnlegg og ikke minst debatt mellom lokalpolitikere.|bredde=350}}

Storhetstiden møtte i begynnelsen av [[1978]] en brå nedgang da ''Martinsen & Dalengs'' forretningsbygg brant ned til grunnen.<ref name="N2013 p 17"/> Tidlig om natten gikk alarmen.<ref name="N2013 p 17"/> Brannvesenet var raskt på plass.<ref name="N2013 p 17"/> Det var også eierne,<ref name="N2013 p 17"/> som gikk i gang med å redde biler ut fra anleggets deler som foreløpig ikke var blitt rammet.<ref name="N2013 p 17"/> Det så lenge ut til at brannvesenet hadde fått overtak på brannen og at i det minste bilverkstedet lot seg redde,<ref name="N2013 p 17"/> men plutselig spredte flammene seg og slukte bygget.<ref name="N2013 p 17"/> Åtte mennesker bodde i bygget,<ref name="N2013 p 17"/> nemlig to unge samboerpar i tredje etasje og en tobarnsfamilie i etasjen under.<ref name="N2013 p 17"/> Til alt hell klarte de å redde seg ut av flammene. En av beboerne var nødt til å hoppe ned fra et vindu,<ref name="N2013 p 17"/> mens en annen rømte ut på verkstedets tak.<ref name="N2013 p 17"/> En kvinne ble reddet ned med stige.<ref name="N2013 p 17"/> Dramatiske sekunder i flammehavet, som [[Helgeland Arbeiderblad|byens avis]] beskrev det.

''Martinsen & Daleng'' stod bokstavelig talt på bar bakke. Samtidig som inntektsgrunnlaget var forduftet, fortsatte lønns- og andre utgifter å løpe som før.<ref name="N2013 p 17"/> Dette kom i tillegg til brannens ødeleggelser.<ref name="N2013 p 17"/> Verdier for halvannen million var gått rett opp i røk.<ref name="N2013 p 17"/> Etter brannen var utfordringene mange. Det viktigste for ''Martinsen & Daleng'' var snarest å finne nytt tilholdssted,<ref name="N2013 p 17"/> noe som likevel viste seg å være utfordrende.<ref name="N2013 p 18"/> Egnede bygg var nemlig mangelvare i byen.<ref name="N2013 p 18"/> Da kom plutselig ''Amcar Mosjøen'' med et tilbud.<ref name="N2013 p 18"/> De sa seg villige til å oppgi sitt verksted i [[Kapellvegen (Mosjøen)|Kapellvegen]] 1 til fordel for ''Martinsen & Daleng''.<ref name="N2013 p 18"/> Dette var bygget hvor [[Mosjøen Margarinfabrikk]] noen år tidligere hadde hatt sin produksjon.<ref name="N2013 p 18"/> Kjell Daleng og [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] var ikke sene med å slå til.<ref name="N2013 p 18"/> Da klubben hadde tømt bygget og da alle formaliteter var i orden, begynte arbeidet med å bygge opp nytt verksted.<ref name="N2013 p 18"/> Etter en stund var bilverkstedet atter i gang.<ref name="N2013 p 18"/> Der var små og trange kår,<ref name="N2013 p 18"/> og fabrikklokalene var et kummerlig sted med svake lysforhold og med dårlig luft,<ref name="N2013 p 18"/> men med verkstedet i full drift var foretaket langt på vei reddet.<ref name="N2013 p 18"/> Da fikk det bare være at de manglet salgs- og utstillingsavdeling, tilstrekkelig lager og skikkelige oppholdsrom for ansatte og ledelse.<ref name="N2013 p 18"/> Daleng og Martinsen var lettet over at det hadde ordnet seg.<ref name="N2013 p 18"/>

Målet var å bygge nytt i Lyngenvegen 1, men allerede på branndagen sa Vefsn kommune nei.<ref name="N2013 p 18"/> Bygningssjefen gikk inn for å nekte gjenoppbygging,<ref name="N2013 p 18"/> og han fikk samstemmig tilslutning fra bygningsrådet.<ref name="N2013 p 18"/> De pekte blant annet på belastende trafikk og på det at bilforretningen, som hadde ligget midt i et boligstrøk, skapte støy i omgivelsene.<ref name="N2013 p 18"/> Innsigelsene var ikke grunnløse.<ref name="N2013 p 18"/> På dagtid kjørte biler så å si i skytteltrafikk til og fra Lyngenvegen 1,<ref name="N2013 p 18"/> og om kveldene banket og bråket det i verkstedet.<ref name="N2013 p 19"/> I tillegg klaget naboer over skjemmende bilvrak som var hensatt utenfor.<ref name="N2013 p 19"/> ''Martinsen & Daleng'' erkjente forholdene og lovet bot og bedring.<ref name="N2013 p 19"/>

Videre ble det påstått at området [[Øya (byområde i Mosjøen)|Øya]], som var anlagt for tyngre næringer og lettindustri, var bedre egnet for bilvirksomhet.<ref name="N2013 p 19"/> Bygningssjefen ønsket at virksomheten ble flyttet dit.<ref name="N2013 p 19"/> Dette motsatte både Kjell Daleng og Håkon Martinsen seg.<ref name="N2013 p 19"/> Innvendingene var flere,<ref name="N2013 p 19"/> og alt i alt regnet de med å tape inntil 300.000 kroner hvis de måtte flytte til den motsatte siden av byen.<ref name="N2013 p 19"/> ''Martinsen & Daleng'' svarte med å engasjere advokat Dag Duckert,<ref name="N2013 p 19"/> som virkelig gav etaten motstand. Drøftelsen mellom advokaten og kommunebyråkratene gikk til tider dypt i lover og forskrifter. Juridiske begreper ble utredet til det ytterste. De drøftet blant annet hvorvidt ''Martinsen & Dalengs'' kvartal etter bygningsloven var å anse som et strøk,<ref name="N2013 p 19"/> noe som hadde vesentlig å si for spørsmålet om gjenoppbygging.<ref name="N2013 p 19"/>

Vefsns folkevalgte hadde et annet syn på saken,<ref name="N2013 p 19"/> og ikke få stilte seg kritiske til bygningssjefen samt -rådet.<ref name="N2013 p 19"/> Da saken kom opp i formannskapet, fremmet Svein Wika forslag til ny innstilling.<ref name="N2013 p 19"/> Etter samlet bedømmelse og på grunn av omstendighetene som brannrammede ''Martinsen & Daleng'' befant seg i, kunne vedtaket ikke godkjennes, lød Wikas begrunnelse.<ref name="N2013 p 19"/> Med tolv stemmer mot én vedtok formannskapet Wikas innstilling,<ref name="N2013 p 19"/> som deretter ble sendt til kommunestyret for endelig avgjørelse. Sist i april kom kommunestyret sammen,<ref name="N2013 p 19"/> som med overbevisende flertall stemte ja til gjenoppbygging.<ref name="N2013 p 19"/> Seks representanter stemte nei.<ref name="N2013 p 19"/> En representants mening var at ''Martinsen & Daleng'' ble brukt som «prøveklut»,<ref name="N2013 p 19"/> mens flere andre pekte på at foretaket, som var en næringsbedrift med vekt på salg og betjening, ikke hadde noe å bestille på industridominerte Øya.<ref name="N2013 p 19"/> ''Martinsen & Daleng'' fikk dermed gjennomslag. Helt avsluttet var saken likevel ikke. Etter videre drøftelser med byråkratene fikk de blant annet ikke beholde boligene som det gamle bygget hadde hatt.<ref name="N2013 p 20"/> Dermed mistet bilhuset betydelige beløp i tapte leieinntekter.<ref name="N2013 p 20"/>

{{thumb|Martinsen & Daleng Mosjøen 11.10.1980.png|Åpning av nybygget i [[Lyngenvegen (Mosjøen)|Lyngenvegen]] 1. I tillegg til et større utvalg av Opels modeller, bød bilhuset på kaffe og kake. Arkitektonisk var bygget noe helt nytt i [[Mosjøen]], blant annet med store vegger av glass. Med tykke bjelker av mørkt treverk<!-->limtredragere<!--> bidro Grimsby til et eksklusivt interiør.|bredde=350}}

{{thumb|Martinsen & Daleng Mosjøen Opel-annonse 09.10.1980.png|Opel-annonse fra 1980. Utvalget omfattet alt fra populære Kadett (56.800 kroner) til luksusvarianter som Senator og Monza (180.500 og 196.950). Etter 2013-verdi kostet en Monza vel 650.000 kroner.|bredde=350}}

I [[1980]] åpnet ''Martinsen & Daleng'' ny forretning i [[Lyngenvegen (Mosjøen)|Lyngenvegen]] 1.<ref name="N2013 p 20"/> Arkitektonisk representerte bygget noe helt nytt og fremtidsrettet i byen,<ref name="N2013 p 20"/> blant annet med vegger av glass.<ref name="N2013 p 20"/> En slik bilforretning hadde [[Mosjøen]] ikke sett før. Kjell Daleng og [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] hadde gitt arkitekt Bjørn Grimsby fri hender.<ref name="N2013 p 20"/> Praktbygget hadde stor salgsavdeling<ref name="N2013 p 20"/> samt butikk,<ref name="N2013 p 20"/> kontorer,<ref name="N2013 p 20"/> oppholdsrom,<ref name="N2013 p 20"/> varelager,<ref name="N2013 p 20"/> bilhall,<ref name="N2013 p 20"/> vaskehall<ref name="N2013 p 20"/> og flere driftsrom, hvorav kompressorrom.<ref name="N2013 p 20"/> Ikke minst kunne de ta i bruk et skinnende nytt bilverksted,<ref name="N2013 p 20"/> og mekanikerne var fulle av lovord om hvor lyst og trivelig det var.<ref name="N2013 p 20"/> Samlet var grunnflaten 1.500 m².<ref name="N2013 p 20"/> Bygget kostet nesten 4.000.000 kroner å oppføre.<ref name="N2013 p 20"/>

I forbindelse med nybyggets oppføring hadde ''Martinsen & Daleng'' valgt å gi oppdrag til forretninger i byen.<ref name="N2013 p 20"/> Dette gavnet [[Næringsliv i Mosjøen|næringslivet lokalt]]. ''Mosjøen Fargehandel'' fikk besørge malervarer.<ref name="N2013 p 20"/> ''Johan Lind'' utførte taktekking.<ref name="N2013 p 20"/> Sanitæranlegget ble levert og montert av rørleggerforretningen ''H.A. Søttar'',<ref name="N2013 p 20"/> og byggets ventilasjonsanlegg installerte ''Mosjøen Blikk & Ventilasjon''.<ref name="N2013 p 20"/> Alt av glass og aluminium mottok [[Hansen (glassforhandlere i Mosjøen)|J. Eberg Hansen]] oppdraget med å levere.<ref name="N2013 p 20"/> ''Siemens'' stod for elektriske installasjoner.<ref name="N2013 p 20"/> Fra firmaet ''Agnar Lindbaks'' filial i Mosjøen fikk de kontormøbler og -maskiner.<ref name="N2013 p 20"/> Byggmesteren var firmaet ''Elmar Svendsen''.<ref name="N2013 p 20"/>

Samtidig begynte ''Martinsen & Daleng'' å forhandle Opel.<ref name="N2013 p 20"/> Dette bilmerket ble umiddelbart en suksess.<ref name="N2013 p 20"/> Etter kun en måneds salg hadde bilmerket oppnådd en markedsandel i [[Vefsn kommune|Vefsn]] på tretti prosent.<ref name="N2013 p 20"/> Det vil si at tre av ti nybiler ble kjøpt i Lyngenvegen 1.<ref name="N2013 p 20"/> Opel hadde et forholdsvis bredt utvalg av modeller, fra populære Kadett (56.800 kroner) til luksusvarianter som Senator og Monza (180.500 og 196.950).<ref name="N2013 p 20"/> ''Martinsen & Daleng'' gikk dermed over til å være et bilhus for alle, &ndash; så vel for arbeidsfolk som for direktør. Uansett hvor tynn eller tykk pengeboken var, kunne man heretter finne passende bil hos ''Martinsen & Daleng''. Igjen var ''Martinsen & Daleng'' store,<ref name="N2013 p 20"/> men ikke nok med det: målt i omsetning var de jevnstore med [[Lind & Greva]].<ref name="N2013 p 20"/> De to omsatte i [[1982]] for henholdsvis tjue og tjueen millioner.<ref name="N2013 p 20"/> Med 2013-verdi var omsetningen litt over 50.000.000 kroner. ''Lind & Greva'' var likevel større på andre områder. De hadde avdelinger i [[Brønnøysund]] og i [[Sandnessjøen]], mens ''Martinsen & Daleng'' «bare» hadde omreisende selgere. Med grunnleggelse i [[1946]] hadde ''Lind & Greva'' også atskillig lengre fartstid. ''Martinsen & Daleng'' må nøye seg med en god annenplass.

Kjell Daleng og Håkon Martinsen var velkjente i Mosjøen og utenfor. De var mangeårige og hyppig omtalte forretningsmenn og ikke minst eiere av en av Mosjøens største forretninger. Også bilhuset i seg selv var berømt. Berømmelsen vises ikke bare i skrevne stykker, som da [[Helgeland Arbeiderblad]] betegnet ''Martinsen & Daleng'' som velrenommert, men også gjennom at der blant mosjøværinger gikk et ordtak i forbindelse med bilhuset. Oppmerksomheten hadde likevel ikke bare positive konsekvenser. Bilhuset tiltrakk seg ofte kriminelle representanter fra byens befolkning. Bare i [[1982]] og [[1983]] opplevet bilhuset minst tre innbrudd, hvorav to biltyverier. Ett av disse omtalte byens avis slik:<ref name="HA 11.01.1983"/> «To karer som stjal en bil fra forretninga til Martinsen og Daleng i Mosjøen lørdag kveld, endte sin bilferd mot en portstolpe i Austerbygdvegen. I hui og hast forlot de bilen med lysene på[.] Bilen ble påført store skader[.]»

Begynnelsen av [[1980-åra|åttiårene]] var likevel preget av vanskeligheter for ''Martinsen & Daleng''.<ref name="N2013 p 21"/> Enda bilhusets gode vekst hadde fortsatt etter at nybygget stod ferdig,<ref name="N2013 p 21"/> slet de med ettervirkninger av brannen i [[1978]].<ref name="N2013 p 21"/> Praktbygget var blitt for kostbart.<ref name="N2013 p 21"/> Avdragene på lånet var så store at man selv med vanlig godt salg ikke klarte med dem.<ref name="N2013 p 21"/> Det skal også nevnes at renten den gangen lå på ti til femten prosent.<ref name="N2013 p 21"/> En innhyret økonomiekspert laget innsparingsplan som blant annet innebar oppsigelser og kutt i kostnader.<ref name="N2013 p 21"/> Blant annet måtte en sekretær forlate bilhuset.<ref name="N2013 p 21"/> Alle gjenværende måtte omstille seg ved å yte ekstra.<ref name="N2013 p 21"/> Etter sigende var tiltakene virkningsfulle.<ref name="N2013 p 21"/> Ting begynte å gå bedre, og lenge så det ut til at firmaøkonomien kunne komme til å stabilisere seg.<ref name="N2013 p 21"/> Da inntraff det som skulle bli avgjørende for bilhusets skjebne. På våren i [[1984]] gikk [[Tyskland]]s største fagforbund, ''IG Metall'', til omfattende arbeidsnedleggelse.<ref name="N2013 p 21"/> Dette gjorde at landets bilindustri stanset opp, og hos Opel opphørte nesten all produksjon.<ref name="N2013 p 21"/> Først uteble biler fra Tyskland.<ref name="N2013 p 21"/> Til slutt fikk de heller ingen bildeler.<ref name="N2013 p 21"/> ''Martinsen & Daleng'' ble dermed nødt til å heve et tjuetalls nybilavtaler.<ref name="N2013 p 21"/> Tapet var på 1.300.000 kroner.<ref name="N2013 p 21"/> Da valgte de å gi seg. Etter femten år i Mosjøen var det slutt for ''Martinsen & Daleng''. De bestemte seg da for å avslutte samarbeidet og åpnet henholdsvis ''Martinsen Bil'' på [[Byflata]] og [[Daleng Karosseriverksted]]<ref name="N2013 p 22"/> i Sikmovegen 3 på [[Nyrud (byområde i Mosjøen)|Nyrud]]. Der ble fortsatt drevet næring i Lyngenvegen.<ref name="N2013 p 22"/> I flere år lå en av Øystein Thranas REMA 1000-butikker der.<ref name="N2013 p 22"/> Senere hadde blant andre Ford-forhandleren ''Helgeland Bil'' og ''Mosjøen Bilpleie'' virksomhet i bygget.<ref name="N2013 p 22"/>

{{thumb|Martinsen Bil Mosjøen førstedagsbrev Kjærstad 18.08.1987.png|Åpningen av Mosjøen lufthavn i 1987 var en stor begivenhet &ndash; og et mangeårig krav fra [[Næringsliv i Mosjøen|byens næringsliv]]. ''Martinsen Bil'' feiret dagen med førstedagsbrev. På dette finnes blant annet [[Martinsen Bil]]s logo. Bemerk også særstempelet.|bredde=350}}

{{thumb|Martinsen Bil Mosjøen forhandlerområde.png|[[Martinsen Bil]]s forhandlerområde, som lar seg inndele i et kjerneområde, som foruten [[Mosjøen]] bestod av [[Vefsn kommune|Vefsn]], av [[Grane kommune|Grane]] og av [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]], og i en ytre del, som blant annet omfattet [[Brønnøy kommune|Brønnøy]] og [[Hemnes kommune|Hemnes]].|bredde=350}}

{{thumb|Mosjoehallen fremside.jpg|[[Mosjøhallen]], som [[Martinsen Bil]] og ''BM Auto'' i 1994 skjenket 50.000 kroner til. Siden 1990-årene har unge og voksne idrettsutøvere, musikere og ikke minst bilbransjen selv hatt nytte av hallen.|bredde=350}}

[[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] ([[1935]]&ndash;[[2003]]) grunnla i [[1985]]<ref name="N2013 p 25"/> ''Martinsen Bil'' i [[Håreks gate (Mosjøen)|Håreks gate]] 7 på [[Byflata]].<ref name="N2013 p 25"/> Samtidig begynte Martinsen å forhandle bilmerket Mazda.<ref name="N2013 p 25"/> I byen var han da den tredje Mazda-forhandleren på under tre år,<ref name="N2013 p 25"/> så folk spurte seg om hvorvidt ''han'' kom til å lykkes.<ref name="N2013 p 25"/> Ved årets slutt skal Mazda ha vært det mest solgte merket på [[Helgeland]] sør for Korgfjellet.<ref name="N2013 p 25"/> Veksten fortsatte og nådde i både [[1986]] og [[1987]] nærmere 20.000.000 kroner.<ref name="N2013 p 25"/> Forhåndsdømte Mazda var blitt en suksess.<ref name="N2013 p 25"/> Fortjenesten var likevel ikke bare bilforretningens.<ref name="N2013 p 25"/> De nøt godt av oppgangstider og av folks ubekymrede pengebruk,<ref name="N2013 p 25"/> også kjent som jappetiden.

''Martinsen Bil'' var for øvrig uten eget verksted.<ref name="N2013 p 26"/> Derfor ble reparasjoner utført i Bjarne «Basse» Nilsskogs verksted i nabobygget, som de hadde samarbeide med.<ref name="N2013 p 26"/> Nilsskog forhandlet selv Mazda før Håkon Martinsen overtok.<ref name="N2013 p 26"/> Da Nilsskog også la ned verkstedet, valgte den yngste av Martinsens sønner i [[1988]] å overta.<ref name="N2013 p 26"/> Mens dette bilverkstedet var frittstående, fungerte det i praksis som verksted for ''Martinsen Bil''.<ref name="N2013 p 26"/>

Som de første i [[Norge]] gikk i 1986 fjorten forhandlere av Mazda i Nord-Norge sammen om å tilby leie av biler.<ref name="N2013 p 26"/> Samarbeidet fikk navnet [[Mazda Bilutleie]].<ref name="N2013 p 26"/> Tilbudet gikk ut på at en kunde for eksempel kunne leie bil i Kirkenes og sette denne fra seg hos forhandleren i Mosjøen.<ref name="N2013 p 26"/> Tilbudet omfattet alle slags biler, fra rimelige småbiler til pickups og varebiler.<ref name="N2013 p 26"/> Den som hadde bil til reparasjon hos en forhandler, fikk dessuten avslag i leieprisen hvis han imens valgte leiebil.<ref name="N2013 p 26"/> Bilforretningene som deltok i samarbeidet, var ''Hansens Auto & Co.''<ref name="N2013 p 26"/> i [[Alta]], ''Vøling Auto''<ref name="N2013 p 26"/> på Andøya, ''Martinussen Bil''<ref name="N2013 p 26"/> i [[Bodø]], ''Haugens Bilforretning''<ref name="N2013 p 26"/> i [[Hammerfest]], ''Seljestad Bil''<ref name="N2013 p 26"/> i [[Harstad]], ''Kirkenes Motor''<ref name="N2013 p 26"/> i [[Kirkenes]], ''A. Andreassen''<ref name="N2013 p 26"/> i [[Mo i Rana]], ''Martinsen Bil'' i Mosjøen, ''Centrum Autoservice''<ref name="N2013 p 26"/> på Myre og på Sortland, ''Fagerthun Bil''<ref name="N2013 p 26"/> i [[Narvik]], ''Einmo Bil''<ref name="N2013 p 26"/> i [[Sandnessjøen]], ''Lofoten Bil & Maskin''<ref name="N2013 p 26"/> i [[Svolvær]], ''Bakkehaug Bil''<ref name="N2013 p 26"/> i [[Sørreisa kommune|Sørreisa]] og ''Saga Bil''<ref name="N2013 p 26"/> i [[Tromsø]].

Etter 1987 var gullalderen i norsk bilnæring ugjenkallelig forbi. Folk hadde tatt opp store lån, og tiden for nedbetaling var kommet. Ikke minst ble kronen devaluert. Der var rett og slett nedgangstider i Norge. For ''Martinsen Bils'' del sank salget fra over 200 biler i 1987<ref name="N2013 p 26"/> til vel 115 i 1988<ref name="N2013 p 26"/> og videre ned til vel 80 i 1989.<ref name="N2013 p 26"/> Dermed måtte vareutvalget utvides.<ref name="N2013 p 26"/> Fra [[1989]] begynte ''Martinsen Bil'' å forhandle Saab i tillegg til Mazda.<ref name="N2013 p 26"/> Dette bilmerket tok ikke av i [[Stor-Vefsn|Vefsn-distriktet]], men var likevel et viktig komplement i bilsortimentet. Flere år senere, i 1995, introduserte ''Martinsen Bil'' sitt tredje bilmerke: Hyundai.<ref name="N2013 p 28"/> Bilforretningen var Mosjøens første forhandler av dette merket, som skulle stå for den billigere delen av ''Martinsen Bils'' nybilsalg.<ref name="N2013 p 28"/>

Etter tolv år med Mazda gikk Håkon Martinsen i [[1997]] til skifteretten og begjærte selskapet avviklet.<ref name="N2013 p 30"/> Selv med oppgangstider i næringen maktet bilforretningen ikke å få endene til å møtes.<ref name="N2013 p 30"/> Grunnen var sammensatt.<ref name="N2013 p 30"/> Vannskader i [[1990]]<ref name="N2013 p 30"/> og brann- og røkskader i [[1995]],<ref name="N2013 p 30"/> med langvarig salgsstans som følge,<ref name="N2013 p 30"/> hadde gjort innhugg i økonomien.<ref name="N2013 p 30"/> Hard konkurranse i bransjen hadde mye å si.<ref name="N2013 p 30"/> Etter ''Martinsen Bils'' nedleggelse valgte Martinsen å tre ut av bilnæringen.<ref name="N2013 p 30"/> Likevel var han til stadighet innom hos sine sønner,<ref name="N2013 p 30"/> som drev bilforretninger i [[C.M. Havigs gate (Mosjøen)|C.M. Havigs gate]] 52&ndash;54,<ref name="N2013 p 30"/> i [[Strandgata (Mosjøen)|Strandgata]] 3<ref name="N2013 p 30"/> og i [[Solbakkgata (Mosjøen)|Solbakkgata]] 31.<ref name="N2013 p 30"/> Brødrene forhandlet bilmerkene Nissan,<ref name="N2013 p 30"/> Chrysler,<ref name="N2013 p 30"/> Jeep<ref name="N2013 p 30"/> og Suzuki.<ref name="N2013 p 30"/> Sist i nittiårene tok de store markedsandeler på Helgeland sør for Korgfjellet,<ref name="N2013 p 30"/> noe som fikk [[Helgeland Arbeiderblad]] til å omtale dem som «brødre med bilsuksess». På sine eldre dager ble Martinsen selv benevnt som «nestoren blant Mosjøens bilforhandlere»<ref name="N2013 p 31"/> og som den som hadde lengst fartstid i byens bilnæring.<ref name="N2013 p 31"/> Da hadde han i over femti år drevet på med bil.

Flertallet av ''Martinsen Bils'' kunder var private personer.<ref name="N2013 p 27"/> I bilforretningens kundelister finnes blant andre lærere,<ref name="N2013 p 27"/> gårdbrukere<ref name="N2013 p 27"/> og &ndash; i stort antall &ndash; arbeidere ved aluminiumsverket.<ref name="N2013 p 27"/> I likhet med ''Martinsen & Dalengs'' kunder, var ''Martinsen Bils'' kunder fra store deler av [[Helgeland]].<ref name="N2013 p 27"/> Forretningens forhandlerområde lar seg dele i to, nemlig i en indre del eller et kjerneområde,<ref name="N2013 p 27"/> som foruten [[Mosjøen|Mosjøen by]] bestod av [[Vefsn kommune|Vefsn]],<ref name="N2013 p 27"/> av [[Grane kommune|Grane]]<ref name="N2013 p 27"/> og av [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]],<ref name="N2013 p 27"/> og i en ytre del,<ref name="N2013 p 27"/> som blant annet omfattet [[Hemnes kommune|Hemnes]]<ref name="N2013 p 27"/> og [[Leirfjord kommune|Leirfjord]].<ref name="N2013 p 27"/> Dette gjaldt også i ''Martinsen & Dalengs'' tid,<ref name="N2013 p 27"/> skjønt disses kjerneområde var større.

Av bedrifter nevnes i fleng ''Almås Sport'',<ref name="N2013 p 27"/> [[H.R. Barth (foretak)|H.R. Barth]],<ref name="N2013 p 27"/> ''Gjensidige Bank'',<ref name="N2013 p 27"/> ''Helgeland Bilruter'',<ref name="N2013 p 27"/> ''Helgeland Byggservice'',<ref name="N2013 p 27"/> ''Helgeland Holding'',<ref name="N2013 p 27"/> ''Helgeland Sparebank'',<ref name="N2013 p 27"/> ''Konsvik Porselen & Blomster'',<ref name="N2013 p 27"/> ''Lindseth Trafikkskole'',<ref name="N2013 p 27"/> ''I.E. Lundestad & Sønn'',<ref name="N2013 p 27"/> ''Mosjøen Glass og Fasade'',<ref name="N2013 p 27"/> ''Mosjøen Parkettsliperi'',<ref name="N2013 p 27"/> ''Mosjøen Vaskeri'',<ref name="N2013 p 28"/> ''Nygaard Malerforretning'',<ref name="N2013 p 28"/> ''Rødøy-Lurøy Kraftverk'',<ref name="N2013 p 28"/> ''Rørco'',<ref name="N2013 p 28"/> ''Statens Skoger'',<ref name="N2013 p 28"/> ''Elmar Svendsen'',<ref name="N2013 p 28"/> ''Svenningdal Trevarefabrikk'',<ref name="N2013 p 28"/> ''Torghatten Trafikkselskap'',<ref name="N2013 p 28"/> ''Vefsn Røde Kors''<ref name="N2013 p 28"/> og [[Vefsn landbruksskole|landbruksskolen]].<ref name="N2013 p 28"/> Målt både i pengebeløp og i antallet biler var ''Helgeland Bilruter'' forretningens største kunde.<ref name="N2013 p 28"/> Over flere år kjøpte selskapet et tjuetalls biler.<ref name="N2013 p 28"/> Hakk i hæl fulgte ''Torghatten Trafikkselskap'' med vel femten.<ref name="N2013 p 28"/>

Gjennom sine år hadde ''Martinsen Bil'' vel 1.300<ref name="N2013 p 28"/> bruktbil- og nybilkunder, noe som gir vel 100 bilsalg i året.<ref name="N2013 p 28"/> På den annen side gikk antallet kraftig opp og ned.<ref name="N2013 p 28"/> I årene [[1985]], [[1986]] og [[1987]] solgte bilforretningen omtrent 200&ndash;250 biler i året.<ref name="N2013 p 28"/> I [[1988]] var salget nede i vel 115 biler.<ref name="N2013 p 28"/> Dårligst var salget i [[1994]] med kun et femtitalls biler.<ref name="N2013 p 28"/> Dette viser først og fremst hvor utsatt denne næringen er for høy- og lavkonjunktur.<ref name="N2013 p 28"/> Samtidig var den lokale konkurransen i [[1990-åra|nittiårene]] hard.<ref name="N2013 p 28"/>

Familiens firmaer har alltid gitt støtte til gode formål, og ''Martinsen Bil'' var intet unntak.<ref name="N2013 p 30"/> Gjennom årene har så vel Mosjøen IL<ref name="N2013 p 30"/> som «hjemmelaget» Halsøy IL<ref name="N2013 p 30"/> mottatt penger. Det samme har veldedige foreninger som Frelsesarmeen.<ref name="N2013 p 30"/> Særlig begunstiget ble byens idrettsliv.<ref name="N2013 p 30"/> Idrett engasjerer ikke bare ungdom og voksne i hopetall, men også disses slekt og venner. Ved å synliggjøre seg overfor denne målgruppen, skaffet man seg omdømmefordeler. ''Martinsen Bil'' gav ofte til dem som kom innom og spurte.<ref name="N2013 p 30"/> Det kunne være rede penger eller gavekort og produkter til utlodding.<ref name="N2013 p 30"/> Det hendte også at forretningen bidro med midler til arrangementer som idrettslag og andre hadde.<ref name="N2013 p 30"/> For eksempel gav forretningen i [[1993]] støtte til ''Fustvassveko'',<ref name="N2013 p 30"/> som Hellfjell UL stod bak.<ref name="N2013 p 30"/> Sammen med andre storbedrifter bidro ''Martinsen Bil'' og ''BM Auto'' i [[1994]] med et større beløp til [[Mosjøhallen]].<ref name="N2013 p 30"/> De to forretningene gav i fellesskap 50.000 kroner.<ref name="N2013 p 30"/> I hallen hang derfor et større skilt med begges firmalogoer på.<ref name="N2013 p 30"/> Støtten til Mosjøens første idrettshall bunnet i et oppriktig ønske om å gi idretten tak over hodet,<ref name="N2013 p 30"/> men helt uegennyttig var støtten ikke.<ref name="N2013 p 30"/> I hallen så byens bilforretninger muligheter for å avholde salgsfremmende messer.<ref name="N2013 p 30"/>

<ref name="Lillegaard 1979 p 279">Lillegaard og Lillegaard (1979), p. 279.</ref>

<ref name="HA 11.01.1983">[[Helgeland Arbeiderblad]], den 11.01.1983.</ref>

* Helgeland Arbeiderblad (24.06.1963): [Kunngjørelse fra N.A.F.]

* Helgeland Arbeiderblad (14.07.1970): [Kunngjørelse fra Martinsen & Daleng.]

* Helgeland Arbeiderblad (17.02.1971): ''Chrysler parrer med Simca og Sunbeam''

* Helgeland Arbeiderblad (20.06.1973): ''Chrysler forbi Ford i Mosjøen''

* Helgeland Arbeiderblad (01.04.1974): ''Brann i Lyngenvegen''

* Helgeland Arbeiderblad (03.02.1978): ''Dramatiske sekunder i flammehavet for beboere i bygningen''

* Helgeland Arbeiderblad (03.02.1978): ''Nytt bygg skal opp så snart som mulig, &ndash; håp om at permitteringer kan unngås''

* Helgeland Arbeiderblad (07.02.1978): ''Martinsen & Daleng får lokaler hos Am-car?''

* Helgeland Arbeiderblad (22.02.1978): ''10 permittert etter brann''

* Helgeland Arbeiderblad (22.02.1978): ''Umulig å skaffe lokaler til Martinsen & Daleng''

* Helgeland Arbeiderblad (28.02.1978): ''«Margarinfabrikken» midlertidig løsning''

* Helgeland Arbeiderblad (01.03.1978): ''Martinsen & Daleng får ikke bygge i Lyngenvegen''

* Helgeland Arbeiderblad (08.03.1978): ''Martinsen & Daleng må flytte fra Lyngenvegen''

* Helgeland Arbeiderblad (24.04.1978): [Meningsinnlegg fra leser.]

* Helgeland Arbeiderblad (27.04.1978): ''Lyngenvegen 1 for Martinsen & Daleng''

* Helgeland Arbeiderblad (17.11.1979): ''&ndash; Vefsningene kjøper nybilene som aldri før''

* Helgeland Arbeiderblad (10.10.1980): ''Nyåpning hos Martinsen & Daleng''

* Helgeland Arbeiderblad (11.10.1980): [Kunngjørelse fra Martinsen & Daleng.]

* Helgeland Arbeiderblad (30.01.1981): ''Nytt bilfirma i Mosjøen satser på kjent merke''

* Helgeland Arbeiderblad (24.08.1982): [Takkekunngjørelse fra forening.]

* Helgeland Arbeiderblad (05.07.1982): ''Tre pågrepet etter innbrudd''

* Helgeland Arbeiderblad (11.01.1983): ''Biltyveri endte i portstolpe''

* Helgeland Arbeiderblad (28.01.1983): ''LA Meyer etablerer seg ikke i Mosjøen''

* Helgeland Arbeiderblad (01.12.1983): ''Bil tatt''

* Helgeland Arbeiderblad (04.07.1984): ''Martinsen og Daleng konkurs''

* Helgeland Arbeiderblad (17.07.1984): ''Konkursrammet prøver seg igjen''

* Helgeland Arbeiderblad (17.07.1984): ''Opel-forhandleren stifter nytt firma''

* Helgeland Arbeiderblad (29.03.1985): ''Martinsen Bil overtar Mazda''

* Helgeland Arbeiderblad (16.04.1985): [Kunngjørelse fra Martinsen Bil.]

* Helgeland Arbeiderblad (30.04.1985): ''Ny Mazdaforhandler på plass i Mosjøen''

* Helgeland Arbeiderblad (05.06.1986): [Kunngjørelse fra Martinsen Bil.]

* Helgeland Arbeiderblad (02.10.1986): ''Avtale om billeie''

* Helgeland Arbeiderblad (13.09.1988): [Kunngjørelse fra Martinsen Bils verksted.]

* Helgeland Arbeiderblad (28.06.1989): [Kunngjørelse fra Martinsen Bil.]

* Helgeland Arbeiderblad (16.01.1991): ''Full stopp på grunn av lekkasje''

* Helgeland Arbeiderblad (19.08.1991): [Kunngjørelse fra BM Auto.]

* Helgeland Arbeiderblad (01.03.1993): [Takkekunngjørelse fra forening.]

* Helgeland Arbeiderblad (03.12.1994): ''Næringslivet inn med millionbeløp i hallen''

* Helgeland Arbeiderblad (30.08.1995): [Kunngjørelse fra Martinsen Bil.]

* Helgeland Arbeiderblad (02.09.1995): ''Suksess på åpningsdagen''

* Helgeland Arbeiderblad (12.10.1995): ''Satser amerikansk''

* Helgeland Arbeiderblad (01.11.1995): ''Almera avløser Sunny''

* Helgeland Arbeiderblad (01.11.1995): ''Mye bil for pengene''

* Helgeland Arbeiderblad (16.11.1995): ''Heldig tross alt''

* Helgeland Arbeiderblad (01.02.1995): [Kunngjørelse fra BM Auto.]

* Helgeland Arbeiderblad (03.02.1996): ''Egen avdeling for salg av Chrysler''

* Helgeland Arbeiderblad (07.05.1996): ''Hedret for lang og tro tjeneste''

* Helgeland Arbeiderblad (05.04.1997): ''Bilforretning konkurs''

* Helgeland Arbeiderblad (14.05.1997): [Kunngjørelse fra Autopro.]

* Helgeland Arbeiderblad (15.05.1997): ''Selger Suzuki i Mosjøen''

* Helgeland Arbeiderblad (14.01.1998): ''Brødre med suksess''

* Helgeland Arbeiderblad (24.06.1998): ''Tredje best på Suzuki

* Helgeland Arbeiderblad (07.12.1998): ''BM Auto konkurs''

[[Kategori:Bilsalg]]