7 559
redigeringer
Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen) (vis kilde)
Sideversjonen fra 28. jan. 2015 kl. 18:50
, 28. jan. 2015ingen redigeringsforklaring
(Lagres inntil videre her.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
Mens man skulle tro at et lite bilverksted ute ved [[Helgeland]]skysten utelukkende drev for seg selv, var ''H. Martinsen Bilverksted'' del av et stort, landsdekkende nettverk. Viktig for bilverkstedet var samarbeidet som det hadde med andre. Mens Herlof Martinsen nok mestret det meste, hadde han sine bilfaglige mangler. Ikke minst var plassen og utstyret i verkstedet begrenset. Derfor inngikk Martinsen samarbeidsavtaler med ''Løvseths Sveiseverksted'' og med ''Velo Galvanisk Anlegg'',<ref name="N2013 p 5"/> begge i [[Trondheim]]. Disse tok seg av spesialreparasjoner. Foretaket hadde også mange leverandører.<ref name="N2013 p 5"/><ref name="N2013 p 6"/> Et utvalg i Trondheim er ''Gaden & Larsen'', ''Anco'', ''Maskinagentur'', ''Bilmateriell'', ''Cylinderservice'' og ''Ole A. Iglebæk''. Fra ''Andr. L. Riis'' mottok foretaket bilglass, mens ''Axel Bruun'' leverte sportsartikler, hvorav sykkelseter. Surstoff fikk foretaket fra ''Norsk Surstof- og Vandstoffabrik'' i [[Oslo]]. ''Esso'' stod for bensinleveranser. I hovedstaden var velkjente ''Kolberg, Caspary'' en av foretakets forbindelser, og det samme var ''Automagnet'' og ''Norsk Jugner'', som var leverandører av industrielt verktøy. | Mens man skulle tro at et lite bilverksted ute ved [[Helgeland]]skysten utelukkende drev for seg selv, var ''H. Martinsen Bilverksted'' del av et stort, landsdekkende nettverk. Viktig for bilverkstedet var samarbeidet som det hadde med andre. Mens Herlof Martinsen nok mestret det meste, hadde han sine bilfaglige mangler. Ikke minst var plassen og utstyret i verkstedet begrenset. Derfor inngikk Martinsen samarbeidsavtaler med ''Løvseths Sveiseverksted'' og med ''Velo Galvanisk Anlegg'',<ref name="N2013 p 5"/> begge i [[Trondheim]]. Disse tok seg av spesialreparasjoner. Foretaket hadde også mange leverandører.<ref name="N2013 p 5"/><ref name="N2013 p 6"/> Et utvalg i Trondheim er ''Gaden & Larsen'', ''Anco'', ''Maskinagentur'', ''Bilmateriell'', ''Cylinderservice'' og ''Ole A. Iglebæk''. Fra ''Andr. L. Riis'' mottok foretaket bilglass, mens ''Axel Bruun'' leverte sportsartikler, hvorav sykkelseter. Surstoff fikk foretaket fra ''Norsk Surstof- og Vandstoffabrik'' i [[Oslo]]. ''Esso'' stod for bensinleveranser. I hovedstaden var velkjente ''Kolberg, Caspary'' en av foretakets forbindelser, og det samme var ''Automagnet'' og ''Norsk Jugner'', som var leverandører av industrielt verktøy. | ||
Lite kjennes om ''H. Martinsen Bilverksted'' i trettiårene, som stort sett er et kildeløst tiår. Likevel gir et brev av [[1939]] innblikk i bilverkstedets interne arbeidsbetingelser rett før inngangen til [[1940]]. «H. Martinsen Automobil-reparasjonsverksted», som verkstedet opprinnelig kalte seg, søkte nemlig Tiltakskommisjonen om støtte på 5.000 kroner (2014-verdi: vel 150.000 kroner) til nytt bygg samt maskiner.<ref name="tiltakskommisjon"/> I søknaden skrev Herlof Martinsen at han vanligvis hadde en til to hjelpere og at han med større drift kunne beskjeftige mange flere. Alstahaug formannskap, med ordfører Jens Steiro i spissen, stilte seg bak søknaden og bekreftet blant annet at «herr | Lite kjennes om ''H. Martinsen Bilverksted'' i trettiårene, som stort sett er et kildeløst tiår. Likevel gir et brev av [[1939]] innblikk i bilverkstedets interne arbeidsbetingelser rett før inngangen til [[1940]]. «H. Martinsen Automobil-reparasjonsverksted», som verkstedet opprinnelig kalte seg, søkte nemlig Tiltakskommisjonen om støtte på 5.000 kroner (2014-verdi: vel 150.000 kroner) til nytt bygg samt maskiner.<ref name="tiltakskommisjon"/> I søknaden skrev Herlof Martinsen at han vanligvis hadde en til to hjelpere og at han med større drift kunne beskjeftige mange flere. Alstahaug formannskap, med ordfører Jens Steiro i spissen, stilte seg bak søknaden og bekreftet blant annet at «herr bilreparatør H. Martinsen [...] har drevet med bilreparasjoner i ca. 15 år, og har rikelig arbeide» og at han var en «særdeles strevsom mann, flink til sitt arbeide, og derfor verd den støtte han måtte få». Informasjonen kan tolkes dithen at både ordrepågangen og omsetningen var høvelig gode, men at Martinsen ikke klarte å akkumulere investeringskapital, siden han – for å si det med formannskapets ord – hadde «så stor familie å forsørge» (kone og åtte barn). Med andre ord var verkstedet i trettiårene ikke større enn at det gav levebrød til Martinsen-familien samt noen deltidsansatte. | ||
;Krigsår | ;Krigsår | ||