Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 56: Linje 56:
{{thumb|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png|To kvinner på Søvikstranda. I bakgrunnen sees bilverkstedet samt noen kjøretøyer. Enda lengre bak skimtes [[Dønnamannen]]}}
{{thumb|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png|To kvinner på Søvikstranda. I bakgrunnen sees bilverkstedet samt noen kjøretøyer. Enda lengre bak skimtes [[Dønnamannen]]}}


''H. Martinsen Bilverksted'' lå i et samfunn hvor landbruk fremdeles var dominerende. Bilverkstedet var ikke bare enerådende bilverksted i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], men trolig også det eneste som fantes av mekanisk industri der. I en beskrivelse av Alstahaugs næringsliv i [[1950-åra|femtiårene]] valgte daværende [[ordfører]] [[Jarle Storheil]] å fremheve bilverkstedet:<ref name="Sætherskar 1954 p 241"/> «En har ingen større bedrifter i Alstahaug. [...] Her er et bilverksted som eieren for det meste driver med egen og families arbeidskraft. Dessuten er her et par mindre fiskematprodusenter[.]»
''H. Martinsen Bilverksted'' lå i et samfunn hvor landbruk fremdeles var dominerende. Bilverkstedet var ikke bare enerådende bilverksted i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], men trolig også det eneste som fantes av mekanisk industri der. I en beskrivelse av Alstahaugs næringsliv i [[1950-åra|femtiårene]] valgte daværende [[ordfører]] å fremheve bilverkstedet:<ref name="Sætherskar 1954 p 241"/>
 
{{Sitat|En har ingen større bedrifter i Alstahaug. [...] Her er et bilverksted som eieren for det meste driver med egen og families arbeidskraft. Dessuten er her et par mindre fiskematprodusenter|[[Jarle Storheil]] (1954)}}


Bilverkstedet var også et forsamlingssted i bygda.<ref name="N2013 p 7"/> Utenfor bygget hang folk fra morgen til kveld, mens praten livlig gikk om vær, om politikk og ikke minst om biler. Samtidig kunne kjøpelystne beskue bilhefter som var på utstilling i byggets hjørnevindu. På landet var det ikke vanlig å stille ut fysiske nybiler, så de måtte nøye seg med brosjyrer. Bak bilverkstedet stod for øvrig lastebilen [[Maro (lastebil)|Maro]]. Denne ble blant annet brukt til å frakte unge og voksne til fotballbanen på [[Belsvåg (Alstahaug)|Belsvåg]], hvor bygdelagene ofte møttes til kamp. Det var trolig på en av disse turene bilen fikk sitt umiskjennelige navn, som betyr ''maren'' eller ''marerittet''. Maro hadde nemlig slik en merkelig hjulstilling at den gav seg til å hoppe opp og ned og svinge til side på den smale landeveien når den oppnådde en viss hastighet. På det verste fryktet folk at denne skranglekassen av et kjøretøy kom til å styrte rett i grøften. Det fortelles at ungene lo og skrålte, og kanskje var der en voksen person som stille foldet sine hender. Ingen skadetilfeller kjennes.
Bilverkstedet var også et forsamlingssted i bygda.<ref name="N2013 p 7"/> Utenfor bygget hang folk fra morgen til kveld, mens praten livlig gikk om vær, om politikk og ikke minst om biler. Samtidig kunne kjøpelystne beskue bilhefter som var på utstilling i byggets hjørnevindu. På landet var det ikke vanlig å stille ut fysiske nybiler, så de måtte nøye seg med brosjyrer. Bak bilverkstedet stod for øvrig lastebilen [[Maro (lastebil)|Maro]]. Denne ble blant annet brukt til å frakte unge og voksne til fotballbanen på [[Belsvåg (Alstahaug)|Belsvåg]], hvor bygdelagene ofte møttes til kamp. Det var trolig på en av disse turene bilen fikk sitt umiskjennelige navn, som betyr ''maren'' eller ''marerittet''. Maro hadde nemlig slik en merkelig hjulstilling at den gav seg til å hoppe opp og ned og svinge til side på den smale landeveien når den oppnådde en viss hastighet. På det verste fryktet folk at denne skranglekassen av et kjøretøy kom til å styrte rett i grøften. Det fortelles at ungene lo og skrålte, og kanskje var der en voksen person som stille foldet sine hender. Ingen skadetilfeller kjennes.